Spekter: – Vi bør lære av Finland

Det går frem av en nordisk undersøkelse fra 2015 blant helsefagarbeidere i eldreomsorgen. I rapporten «Den vanskelige deltidsknuten - en særnorsk utfordring som rammer unge helsefagarbeidere» har norske forskere ved OsloMet sett på forskjellene som belyses i denne undersøkelsen.

Arbeidslivsdirektør i Spekter, Anne Turid Wikdahl skriver i en kronikk på egne nettsider at heltidskulturen i Finland blant annet skyldes en annen holdning til helgearbeid enn i Norge.

Etter andre verdenskrig var finske kvinner tidlig ute med å tre inn i arbeidslivet. Finnene lå sånn sett tiår foran sine medsøstre stod i de andre nordiske landene. Lavere lønnsnviå og levestandard i Finland bidro til at flere var helt nødt til å ta heltidsstillinger hvis de kunne få dem.

– Selv om de historiske og kulturelle betingelsene er forskjellige fra Norge, bør vi se om vi kan lære noe av Finland, sier Wikdahl.

Helgearbeid og deltidskultur

Et funn som fremheves i rapporten er at norske helsearbeidere jobber én av tre helger, mens finske jobber to av tre helger.

– Det er ikke noe mål at ansatte i norsk helsetjeneste skal jobbe like mye helg som de gjør i Finland. Men for at flere skal kunne få heltid, er det er verdt å se på mulighetene for å øke helgearbeidet noe. Det er svært positivt at Fagforbundet signaliserer at de er villige til å diskutere dette, sier Wikdahl.

Ifølge Spekter jobbet ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Norge vanligvis annenhver helg fram til arbeidstidsforkortelsen i 1987. Da jobbet også de fleste heltid.

I rapporten «Innspill - Forsøk med arbeidstidsordninger og arbeidstidsendringer i turnusarbeid» fra AFI (2006), slås det fast at dette bildet endret seg etter arbeidstidsforkortelsen.

I helse- og omsorgssektoren ble arbeidstidsforkortelsen tatt ut ved å redusere helgearbeidet. Dermed oppsto behovet for å fylle «hullene» ved å ansette i små stillingsbrøker.

Utfordringen med å bemanne helgene er velkjent i helsesektoren. I tillegg til at det fører til behov for deltid og innleie, slår det ut på antall brudd på arbeidstidsreglene i sektoren, noe Arbeidstidsutvalget bekrefter i sin rapport at det er mer lovbrudd i helgene enn ellers.

Arbeidstidsutvalget

Wikdahl i Spekter mener det er på høy tid at regjeringen følger opp anbefalingene fra flertallet i Arbeidstidsutvalget som i 2016.

– Lederne som sitter med ansvaret får større mulighet til å lage planer som både legger til rette for mer heltid, dekker driftsbehovene bedre og gir større kontinuitet rundt pasientene, sier Wikdahl.

Hun peker videre på fagforeningenes rolle. «Når det stilles krav fra fagforeningenes side om mindre helgearbeid, oppstår også behovet for deltid», skriver hun.

– Vi hører mange mene at økt grunnbemanning er svaret på helgeutfordringen, men i en tid med strammere offentlig økonomi - og ikke minst utfordringer med å sikre nok arbeidskraft til både offentlig og privat sektor, kan man ikke ansette flere enn man har bruk for. Det beste tiltaket er derfor å finne løsninger som gjør at arbeidstiden blir fordelt mer hensiktsmessig enn i dag, selvsagt innenfor arbeidsmiljølovens yttergrenser, slik at flere kan jobbe heltid, sier Wikdahl.

Tiden moden

Rapporten fra OsloMet konkluderer med at norske medarbeidere i eldreomsorgen ønsker seg høyere stillingsprosent. Særlig blant de yngre arbeidstakere er det et ønske om flere arbeidstimer per uke.

«Med nye generasjoner arbeidstakere som ser full deltakelse i arbeidslivet som en selvfølge, er tiden moden for å legge en ny grunnkurs som er tilrettelagt for heltidskultur», heter det i rapporten, som oppsummerer: «Dersom yngre mennesker skal oppfordres til å velge en utdanning innenfor helse og omsorg, vil det være maktpåliggende at det samtidig tilrettelegges for at de får et yrke det går an å leve av».