Arbeidsliv
Strammer inn aktivitetsplikten ved seksuell trakassering
I dag fremmet regjeringen ved kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande et forslag som Advokatforeningen, Justisdepartementet og arbeidsgiverorganisasjoner mener går på rettssikkerheten løs.
Diskrimineringsnemnda skal få myndighet til å behandle saker knyttet til seksuell trakassering i arbeidslivet.
De viktigste endringene som foreslås i etableringen av et lavterskeltilbud om seksuell trakassering er:
1) Diskrimineringsnemda får myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering. Det innebærer også at Diskrimineringsnemda gis myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold i saker om seksuell trakassering.
2) Vurdere muligheten for å utvide antall avdelinger i nemda fra tre til fire. Et reelt lavterskeltilbud forutsetter en effektiv saksbehandlingen. Flere avdelinger vil gjøre det mulig å behandle flere saker per år.
3) Vurdere hvordan vi kan styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets veilednings- og hjelpetilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering. Det er et mål at saker om seksuell trakassering løses på et lavest mulig nivå, og da er det viktig at det finnes et veiledningstilbud som er lett tilgjengelig.
Kilde: Kulturdepartementet
– Dette er den mest konkrete lovendringen som kommer etter metoo-kampanjen, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) til Dagbladet .
Frem til i dag har nemnda bare kunne ta diskrimineringssaker med grunnlag i etnisitet og religion. I saker som handler om seksuell trakassering har man måttet gå til rettsak.
Nå skal Diskrimineringsnemnda avgjøre om det er hold i anklagene og ha autoritet til å tilkjenne eventuell oppreisning på mellom 20.000 og 80.000 kroner.
Rettsikkerhet
Flere faglige instanser har uttrykt frykt for at den nye ordningen vil gå på rettssikkerheten løs.
Til Dagbladet avviser Skei Grande dette. Hun vektlegger at partene skal gis anledning til å kreve muntlige forhandlinger, noe som åpner for avhør og vitner i nemnda.
Det spørs om dette er nok til å berolige NHO.
I sitt høringssvar påpekte Områdedirektør Arbeidsliv Nina Melsom at NHO har merket seg at nemndleder skal ha dommererfaring, og at det legges opp til adgang til muntlige forhandlinger. «Likevel vil ikke dette ivareta behovet for rettssikkerhet i tilstrekkelig grad», heter det i høringssvaret.
Grunnen skal være at en nemnd ikke er skudd sammen med saksbehandlingsregler for muntlige forhandlinger.
Melsom skriver videre at: «Dersom nemnda skal rustes opp tilsvarende en domstol med prosessuelle regler for muntlighet, for bevisførsel mv., stiller NHO dessuten spørsmål ved hensiktsmessigheten og kostnadsbesparelsen av å lage en «minidomstol» i stedet for å benytte det alminnelige domstolsapparatet».
Likestillingsdepartementet som har jobbet med lovforslaget, har pekt på at relativt få saker om seksuell trakassering fremmes for domstolene.
En forklaring på dette skal være at det er krevende for fornærmede både emosjonelt, men også økonomisk å gå denne veien.
Advokatforeningen mener dette er en for enkel forklaring. Bevissituasjonen er ofte krevende i slike saker, skriver leder i foreningen, Jens Johan Hjort og generalsekretær Merete Smith i foreningens høringssvar.
I tillegg foreslår Kulturdepartementet å styrke aktivitets og redegjørelsesplikten for alle arbeidsgivere.
– I dag følges ikke disse pliktene godt nok opp i praksis, og det er derfor nødvendig med en styrking og konkretisering av pliktene, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.
De viktigste endringene som foreslås er:
1) En tydeliggjøring og konkretisering av den aktivitetsplikten som i dag påhviler arbeidsgiverne.
2) Alle arbeidsgivere pålegges enten en dokumentasjons- eller redegjørelsesplikt. Dokumentasjonsplikten som pålegges små arbeidsgivere, er mindre byrdefull enn redegjørelsesplikten, og innebærer at skriftlig informasjon om arbeidet skal være tilgjengelig for innsyn.
