Annonse
INKLUDERINGSVILJE: Et flertall av arbeidsgivere er positive til å inkludere unge med psykiske helseproblemer. Foto: Fizkes/Dreamstime

Vilje til å rekruttere unge med psykiske helseproblemer

Snaut én av fem arbeidsgivere oppgir at de har ansatt en ung person med psykiske helseproblemer i løpet av de siste to årene, men langt flere er positive til å inkludere. To av tre oppgir at de er positive til å innkalle jobbsøkere med «hull i CV-en» til jobbintervju.

Dette er blant funnene i et forskningsprosjekt som belyser arbeidsinkludering sett fra arbeidsgivernes perspektiv.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Nova/OsloMet, Nordlandsforskning og Nord Universitet. Målet har vært å frambringe økt kunnskap om inkluderingspraksiser i arbeidslivet overfor unge med psykiske helseproblemer.

Prosjektet er finansiert av Nav og har pågått i perioden 2016-2019.

Lærdom av suksesshistorier

– Vi ville undersøke hva som fungerer når det gjelder arbeidsinkludering av denne gruppen, og hvilke lærdommer en kan trekke av suksesshistoriene, forteller prosjektleder Terje Olsen i en omtale av prosjektet på Navs nettsider.

Prosjektet bygger på en spørreundersøkelse blant 1500 arbeidsgivere og casestudier av inkluderingspraksis hos tolv arbeidsgivere i fire fylker.

Resultatet foreligger i rapport «De kan ha hull i CV-en for min del ... Unge, psykiske helseproblemer og inkludering i arbeidslivet».

Mange arbeidsgivere er positive til inkludering og sitt samfunnsansvar bevisst.

Positive til å inkludere

Unge med psykiske helseproblemer utgjør en betydelig andel av dem som faller utenfor, ofte på grunn av en kombinasjon av kort eller avbrutt skolegang, lite arbeidserfaring, hull i CV-en og et uklart sykdomsbilde. Mange har behov for oppfølging fra Nav for å komme inn i arbeidslivet.

Funnene i dette prosjektet gir imidlertid grunn til en viss optimisme, ifølge Terje Olsen, som tidligere var forsker ved Nordlandsforskning og nå jobber ved forskningsstiftelsen Fafo.

– Vi ser et stort potensial for arbeidsinkludering av denne gruppen i virksomhetene. Vår undersøkelse viser at mange arbeidsgivere er positive til inkludering og sitt samfunnsansvar bevisst, sier Olsen.

Arbeidsgiverne ser ut til å ha realistiske forventninger til hva det å ta inn unge med psykiske helseproblemer på arbeidstrening kan kreve av dem og virksomheten. Rundt halvparten av de spurte vurderer at ansatte med psykiske helseproblemer vil ha mer fravær enn andre ansatte. De er likevel ikke avvisende til å ta dem inn på intervju.

Det er viktig for arbeidsgiverne at Nav-veileder kan kontaktes og følge opp på kort varsel.

Samarbeidet med Nav er avgjørende

I samarbeid med fire av Navs arbeidslivssentre har forskerne funnet fram til gode eksempler på arbeidsgivere som har ansatt unge med psykiske helseproblemer. Tolv av disse arbeidsgiverne er studert for å undersøke hvilke grep de har gjort for å lykkes.

Forskerne fant at fleksibilitet og forutsigbarhet er nøkkelord for å forklare hva som skal til for at arbeidsgivere skal våge å ta risikoen som er forbundet med å ta inn kandidater på arbeidstrening.

Samtlige av de tolv virksomhetene hadde erfaring med dette tiltaket, og undersøkelsen viser at de oppfatter arbeidstrening som tilstrekkelig fleksibelt og enkelt å forholde seg til.

Undersøkelsen viste samtidig at det er viktig for arbeidsgiverne at Nav-veileder kan kontaktes og følge opp på kort varsel dersom det oppstår problemer.

– Strekker seg litt lenger

– Felles for suksesshistoriene var at aktørene i disse tilfellene gikk ut over tradisjonelle oppgaver og samarbeidsflater, og fant praktiske løsninger. Det handler om arbeidsgivere som tar grep og utvikler egne prosedyrer for å følge opp kandidater, og Nav-veiledere som er tilgjengelige og strekker seg litt lenger, sier Olsen.

– Nav-ansatte som følger opp og trygger arbeidsgivere, tar ansvar og forstår usikkerhet hos arbeidsgiverne, øker sjansene for at de våger å ta risikoen, fastslår han.

Annonse
Annonse
Annonse