Annonse
FLEST MENN: Sysselsettingen er høyere blant menn enn blant kvinner som har kommet til Norge som overføringsflyktninger. Foto: Jan Haas/NTB scanpix

Én av to overføringsflyktninger er i jobb

Ved inngangen til 2019 bodde det 38.000 overføringsflyktninger i Norge. Det er personer som har flyktet fra hjemlandet til et land der de ikke kan tilbys en varig løsning, og som derfor har blitt overført til Norge. Det skjer som regel i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.

Overføringsflyktninger skiller seg dermed fra flyktninger som har fått opphold etter at de på egen hånd har kommet til Norge som asylsøkere.

Blant overføringsflyktningene er 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. Etter 2008 har kvinner blitt prioritert ved uttak, og det ført til at kvinneandelen har økt, ifølge en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten tar for seg kjennetegn ved overføringsflyktninger i Norge og deres tilknytning til arbeidsmarkedet.

Én av fire fra Syria

Nesten én av fire overføringsflyktninger i Norge er fra Syria, og de aller fleste har kommet de siste fem årene. Andre store landgrupper er Iran, Irak og Vietnam.

Overføringsflyktningene som i Norge er relativt unge sammenliknet med befolkningen for øvrig. Nær halvparten er under 18 år når de kommer til landet.

Mange jobber deltid

Tall fra november 2017 viser at 46 prosent av alle overføringsflyktninger i alderen 55-66 år da var i arbeid. Andelen i jobb var 49 prosent for menn og 42 prosent for kvinner.

Bare drøyt halvparten av de sysselsatte jobber heltid, mot nær 70 prosent av hele befolkningen i samme aldersgruppe.

Sysselsettingen for overføringsflyktninger er 2,5 prosentpoeng lavere enn for alle flyktninger samlet, viser SSB-rapporten.

Variasjon mellom landgrupper

Blant nyankomne overføringsflyktninger er det svært få som er i jobb. Det skyldes at de fleste deltar i det obligatoriske introduksjonsprogrammet for flyktninger de første to årene.

Sysselsettingen øker med botid, og etter åtte år er halvparten sysselsatt.

Andel som er i jobb, varierer mye mellom de ulike landgruppene. Høyest sysselsetting er det blant dem med lang botid, som Vietnam og Myanmar. Lavest andel i jobb er det blant flyktninger fra Syria, som stort sett har vært kort tid i Norge.

Mange jobber inne helse og sosial

Overføringsflyktninger skiller seg fra befolkningen for øvrig når det gjelder hvilke yker og sektorer de jobber i.

I forhold til gjennomsnittet for hele befolkningen, er overføringsflyktninger særlig overrepresentert innenfor næringene helse- og sosialtjenester, detaljhandel og serveringsvirksomhet.

Overføringsflyktninger er overrepresentert innenfor salgs- og serviceyrker og gruppen renholdere, hjelpearbeidere mv. Dette er yrker som normalt ikke krever høy utdanning.

Mest underrepresentert er overføringsflyktningene innenfor akademiske yrker.

Annonse
Annonse
Annonse