Annonse
GODT NYTT: At effekten av pensjonsreformen synes å være uavhengig av helsetilstand må sies å være godt nytt med tanke på fordelingseffektene av reformen, påpeker forsker i siste nummer av Søkelys på arbeidslivet. Foto: kali9/iStock
Pensjonsreformen

Også eldre med helseproblemer jobber mer

Hovedmålet med pensjonsreformen som ble innført i 2011, var å øke eldres yrkesdeltakelse. Reformen har gjort det mulig å ta ut alderpensjon fra man er 62 år, og den har økt mulighetene til å kombinere pensjon og arbeid.

Samtidig er det innført en levealdersjustering som innebærer at framtidige økninger i forventet levealder betales av pensjonistene selv i form av lavere årlige pensjonsytelser.

Flere studier viser at pensjonsreformen har hatt den ønskede effekten, at eldre jobber mer enn før. Et åpent spørsmål har imidlertid vært om reformen slår skjevt ut, for eksempel avhengig av den enkeltes helsetilstand.

Ny studie

Nå har forskere ved Universitetet i Bergen og NORCE Norwegian Research Centre undersøkt effekten av pensjonsreformen for personer med helseproblemer sammenlignet med effekten for personer med god helse.

Dette er spørsmålet de har stilt seg: Er det slik at dårlig helse hindrer individer fra å nyttiggjøre seg at reformen gjorde det betydelig mer lønnsomt å stå lengre i arbeid?

De med dårligst helse har økt arbeidsdeltakelsen minst like mye som de med best helse. 

Forskerne har sammenlignet personer som fylte 62 år før 2011, med personer som fylte 62 etter at pensjonsreformen ble innført, og de har sett på helsetilstanden målt etter antall legebesøk knyttet til bestemte diagnoser.

Funnene i studien er presentert i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, og konklusjonen er klar:

De med dårligst helse har økt arbeidsdeltakelsen minst like mye som de med best helse. Dette gjelder enten man måler helsetilstand basert på antall fastlegebesøk eller på type helseproblem.

Har sett på kortsiktige effekter

«At effekten av reformen synes å være uavhengig av helsetilstand, må sies å være godt nytt med tanke på fordelingseffektene av reformen», skriver forskerne i artikkelen i Søkelys på arbeidslivet.

Samtidig understreker de at analysen bare måler relativt kortsiktige effekter, ved at de har fulgt personene inntil to år etter at de fylte 62 år.

«På lengre sikt kan det i prinsippet tenkes at det økte arbeidstilbudet som reformen utløser, har uheldige helse-effekter for disse arbeidstakerne», skriver de.

Forskerne gjør også oppmerksom på at studien analyserer effekten blant årskull som ble omfattet av overgangsordninger i pensjonsreformen.

De økonomiske insentivene til å jobbe vil bli sterkere for senere årskull der reformen gjelder fullt ut, og det kan ikke utelukkes at helsetilstand da vil bety mer for folks arbeidsdeltakelse, påpeker de.

Annonse
Annonse
Annonse