Annonse
Foto: South_agency/iStock
Nav

Økt engangsstønad påvirker ikke mødres sysselsetting

Satsen for engangsstønad ved fødsel har økt betydelig siden 2013, men dette synes ikke å ha ført til en nedgang i kvinners sysselsetting, viser analysen.

– Man hører ofte at når satsene på passive ytelser øker, vil flere velge å ikke jobbe. Men dette synes ikke å være tilfelle når det gjelder engangsstønad, sier seniorrådgiver Sana Hasane i Nav i en pressemelding.

Ifølge analysen er det andre faktorer som spiller inn på om mødrene kommer seg i jobb etter fødsel, for eksempel kvinnenes fødeland, deres tilknytning til arbeidslivet før fødselen, og hvilken familiesituasjon de befinner seg i.

Overrepresentasjon

Dersom du ikke har opptjent rett til foreldrepenger ved å jobbe, har du rett til å få utbetalt en engangsstønad fra Nav når du får barn. Denne andelen har gått en del ned siden 90-tallet, og i dag mottar en av fem kvinner denne stønaden.

Yngre mødre og mødre med bakgrunn fra asiatiske og afrikanske land, er sterkt overrepresentert som mottakere av denne engangsstønaden. Det samme gjelder mødre under utdanning eller som blir privat forsørget.

Det er særlig unge kvinner og innvandrerkvinner som mottar engangsstønad, noe som skyldes at de generelt har en lavere tilknytning til arbeidslivet.

– Det er som forventet, at tidligere arbeidstilknytning er den viktigste faktoren som påvirker sysselsettingen også videre framover. Å ha få år med pensjonsgivende inntekt før fødselen har klart negativ effekt, sier Hasane.

Lavest sysselsetting

Mors fødeland ser også ut til å ha betydelig effekt, ifølge analysen.

Mødre født i Afrika har den laveste sysselsettingen før og etter fødselen, men også mødre født i Asia eller i Sør- og Mellom-Amerika har lavere sysselsetting enn norskfødte mødre.

Andre faktorer som spiller inn, er alder, partnerens inntektsnivå før og etter fødsel, og familiesituasjonen ellers, for eksempel om de har barn fra før.

– I tillegg vil selvfølgelig det generelle nivået på arbeidsledigheten påvirke småbarnsmødres mulighet til å få seg jobb etter fødsel. Med økt ledighet vil lav utdanning og manglende arbeidserfaring kunne gjøre det vanskeligere å få jobb, sier Hasane.

Andre faktorer

Stønaden økte mest i 2017 med 33 prosent. Den ligger nå på rundt 85.000 kroner.

Hasane antar at økningen isolert sett vil føre til lavere sysselsetting blant småbarnsmødre, fordi det blir mer lønnsomt for dem å være hjemme med barn enn å ta en jobb med lav inntekt.

– Men vi konkluderer altså med at valget om delta i arbeidslivet er drevet av andre faktorer, sier hun.

Annonse
Annonse
Annonse