Annonse
HELSE ER AVGJØRENDE: Sosialt nettverk hadde lite å si for hvorvidt sosialhjelpmottakere kom seg ut i jobb, men helsetilstanden deres var avgjørende. De som hadde dårlig helse hadde enda dårligere utbytte av det sosiale nettverket sitt, forteller forsker Kristian Heggebø.  Foto: Sonja Balci/OsloMet
Trygdemottakere

Sosialt nettverk betyr lite for jobbutsikter

Inntil nå har man visst lite om hvilken rolle trygdemottakeres eget sosiale nettverk spiller når det gjelder å skaffe dem arbeidstilbud. Det var bakgrunnen for at forsker Kristian Heggebø gjennomførte en studie som undersøkte sammenhengen mellom sosialt nettverk og arbeidsmarkedstilknytning hos sosialhjelpsmottakere.

Heggebø er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet Nova, OsloMet.

– Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp har et stort behov for alternative veier inn i arbeidsmarkedet. Vi antok at det sosiale nettverket deres kunne være en viktig vei inn i arbeidslivet, særlig fordi langtidssosialhjelpsmottakere tenderer mot å ha lite formell utdanning, og de har ofte ikke arbeidserfaring fra før, sier Heggebø til Velferd.no.

Det overordnede bildet er at sosialt nettverk, eller sosial kapital, spiller en relativt liten rolle.

Men de fant ingen sammenheng. 

– Det hadde ganske lite å si. Hverken såkalt tette bånd, altså det å ha tilgang til nære venner og familie, eller «svake bånd», for eksempel i form av bekjentskaper fra organisasjoner eller nabolaget, viste seg å ha noen tydelig sammenheng med sysselsettingen.

Heggebø forteller at det var noen unntak. Sosialhjelpsmottakere som rapporterer om ensomhet, har for eksempel en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet.

– Men det overordnede bildet er at sosialt nettverk, eller sosial kapital, spiller en relativt liten rolle, sier han.

Spørreskjemabasert

Sammen med forskerkollegene Kjetil van der Weel og Espen Dahl ved Institutt for sosialfag, OsloMet, har Heggebø skrevet artikkelen «Does social capital matter more when health status is poor?», basert på funnene i undersøkelsen.

Studien er basert på et spørreskjema fra 2005 som er sendt ut til langtidsmottakere av sosialhjelp. Spørreskjemaene har kartlagt en rekke ulike livsfaktorer som for eksempel sosiale relasjoner og helsetilstand. Svarene er deretter koblet til inntektsstatistikk fra SSB for årene 2004-2013, noe som gjør det mulig å se hvordan det har gått med sosialhjelpsmottakerne på arbeidsmarkedet.

Det handler først og fremst om helse, det handler ikke om snyltere. 

Helse avgjørende

Heggebø presiserer at datamaterialet viser at sosialt nettverk tenderer mot å ha litt å si i noen tilfeller, men dersom man sammenligner funnene for sosialt nettverk med betydningen av dårlig helsetilstand, drukner tendensen fullstendig.

Det å ha god eller dårlig helsetilstand er med andre ord helt avgjørende for om sosialhjelpsmottakere kommer seg inn på arbeidsmarkedet eller ikke.

– En helt klar tendens var at langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp først og fremst sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet på grunn av sin dårlige helse, sier han.

I tillegg hadde de med dårlig helsetilstand enda dårligere utbytte av det sosiale nettverket sitt. Heggebø forteller at funnene kom litt uventet.

– Det var for så vidt ikke veldig overraskende at helse er avgjørende for hvor bra det går på arbeidsmarkedet for sosialhjelpsmottakere, men at det skulle slå såpass kraftig ut var ganske oppsiktsvekkende, forteller Heggebø.

Leter feil sted

Han mener at forskningen bekrefter tidligere funn, og han understreker at vi ofte leter helt galt sted når vi prøver å forklare hvorfor noen ender opp med å motta trygdeytelser over lengre tid.

– Det eksisterer en idé i samfunnet i dag om at jo lenger noen går på sosialhjelp, jo mer komfortable blir de med å leve på offentlige ytelser, og at de deretter ikke gidder å prøve å komme seg i jobb. Men da er det veldig rart at denne latskapen kun er en avgjørende faktor for de som har dårlig helse, påpeker Heggebø.

Det er langt fra attraktivt å leve på sosialhjelp.

Han mener det er skivebom å rigge velferdsstatsapparatet til på en måte der det viktigste blir å «ta» de som snylter.

– Det handler først og fremst om helse, det handler ikke om snyltere. Det er langt fra attraktivt å leve på sosialhjelp. Sosialhjelpssatsene er dessuten veldig lave, så det er få, eller ingen, økonomiske insentiver til å bli værende lenge på en slik ytelse, sier han.

Dårligere utgangspunkt

Heggebø trekker frem at de som går lengst på sosialhjelp, ofte figurerer øverst på alle statistikker man helst ikke ønsker å være representert på i det hele tatt.

 Det er ikke fordi folk er late eller umotiverte at de ikke kommer ut i arbeid. 

– Det er viktig å fremheve at de som blir gående lenge på sosialhjelp, gjerne har vært utsatt for misbruk eller omsorgssvikt som barn, eller de kommer fra hjem med rusproblemer. Mange har dessuten problemer knyttet til rus selv. De har blitt sviktet av familie og velferdsapparatet tidlig, og dette er sannsynligvis en stor del av forklaringen på hvorfor de sliter med helseproblemer senere i livet, sier han.

– Hva vil du si til de som står for framtidig politikkutforming innenfor feltet?

– Studien viser at nylig innførte tiltak som aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere grenser til idioti. Det er ikke fordi folk er late eller umotiverte at de ikke kommer ut i arbeid. Det er rett og slett fordi helsetilstanden deres er for dårlig til at de klarer å tre inn på arbeidsmarkedet, sier han.

Arbeidsgivere må ta ansvar

Det innebærer at det er på arbeidsgiverne og ikke på arbeidstakerne børen hviler.

– Det er hos arbeidsgiverne skoen trykker. De må bli flinkere til å ansette mennesker med dårlig helsetilstand, sier han.

– Men er det så fristende å ansette en med store helseutfordringer hvis man kan velge en som ikke har det?

– Jeg har stor forståelse for at det er svært lite fristende. Jeg etterlyser derfor ordninger som kan føre til at det blir mer attraktivt å ansette mennesker med dårlig helse, sier han.

Heggebø mener lønnstilskuddsordning bør tas i bruk oftere. Dessuten, sier han, er det mulig å innføre kvoteordninger, for eksempel i private bedrifter og offentlige foretak med over 100 ansatte.

– Det er totalt urealistisk at disse menneskene skal konkurrere ute på det åpne jobbmarkedet med folk med god helsetilstand og solide utdanningskvalifikasjoner, avslutter han.

Annonse
Annonse
Annonse