Annonse
Illustrasjonsfoto. Foto: Torstein Bøe / NTB    

De svakeste elevene har gjort det bedre gjennom pandemien

Blant elevene som gjorde det dårligst på nasjonale prøver i regning i 8. trinn, gikk færre ut av ungdomsskolen med standpunktkarakter 1 eller 2 etter 10. klasse, melder Statistisk sentralbyrå.

Den samme tendensen gjør seg gjeldende i engelsk og norsk hovedmål.

I 2020 var standpunktkarakterene i grunnskolen høyere enn året før i nesten alle fag, og i år har det stabilisert seg på samme nivå som i fjor, unntatt i naturfag.

Skoleåret 2020–21 hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,3 grunnskolepoeng. Det er 0,1 poeng høyere enn i 2019-20, da karaktersnittet økte med hele 1,2 poeng fra året før.

SSB understreker at statistikken ikke er tilstrekkelig til å trekke entydige slutninger om årsaken til at elevene fikk bedrede standpunktkarakterer.

Gym og matlaging best

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at guttene i gjennomsnitt fikk 41,1 grunnskolepoeng, mens jentene fikk betydelig mer – 45,6 poeng.

Jentene har høyere snittkarakter i 12 av de 13 største fagene. Størst forskjell er det i kunst og håndverk der jentene ligger 0,7 poeng over. I matte skiller bare 0,2 karakterpoeng. Gym er det eneste faget der guttene gjør det bedre enn jentene på ungdomsskolen.

Elevene i Oslo gjør det aller best på skolen med 44,9 i snitt, mens snittet er lavest i Agder, 42,6.

Kroppsøving og mat og helse ser ut til å motivere flest, der er snittkarakteren er henholdsvis 4,7 og 4,6. Bare i matte og norsk sidemål ligger snittet under karakteren 4.

Mer ro på hjemmeskole

Også i videregående skole har elevene oppnådd bedre resultater under pandemien. Samlet har gjennomsnittskarakteren for alle fellesfag med minst 50 elever økt fra 4,1 før pandemien til 4,2 i fjor, og det har holdt seg til år.

Kunnskapsminister Guri Melbye (V) mener det allerede nå kan antydes noe om hvorfor.

– Vi ser at standpunktkarakterene har gått opp sammenlignet med årene før koronapandemien, og årsakene er sammensatte. Det blir viktig å følge utviklingen tett fremover, sier Melby i en pressemelding.

Hun viser til en rapport fra juni som peker på flere forhold som kan ha bidratt til forbedringen våren 2020: Andre vurderingsmåter og mer ro til å konsentrere seg på hjemmeskole kan ha slått positivt ut for noen elever. At lærerne lot tvilen komme elevene til gode, blir også trukket fram som mulig forklaring.

Annonse
Annonse
Annonse