Annonse
FORVERRING: Det er grunn til bekymring for om brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får dekket sine behov for tjeneste, konstaterer Helsetilsynet. Foto: Veit Stoermer/Dreamstime

Alvorlig svikt i tilbudet til personer med psykisk lidelse og rusproblem

Statens helsetilsyn la i forrige uke fram resultatene fra to landsomfattende tilsyn av tilbudet til personer med psykisk lidelse og et samtidig rusmiddelproblem.

Tilsynene ble gjort av fylkesmennene i 2017 og 2018 og omfatter kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester til denne gruppen. Rapporter fra de to tilsynene avdekker store svakheter i tilbudet.

Funnene viser alvorlige svakheter i styring og ledelse både i kommuner og helseforetak.

Risiko for pasienter og brukere

Kritikken er sterk i en rapport som oppsummerer funnene i de to tilsynene:

«Både i kommuner og distriktpsykiatriske sentre var det betydelige hull i grunnlagsarbeidet. Dette innebærer risiko for at en rekke pasienter og brukere ikke har fått så virkningsfulle tjenester som de burde, i verste fall med alvorlige følger for deres helse og livssituasjon», skriver Helsetilsynet.

Funn som gikk igjen i tilsynene var at de som hadde ansvar for tjenestene, ikke hadde sørget for tilstrekkelig kartlegging og utredning av pasienter og brukere.

«Funnene viser alvorlige svakheter i styring og ledelse både i kommuner og helseforetak», fastslår Helsetilsynet.

Svikt i kommunene

I syv av ti kommuner hvor tilsynet ble gjennomført, konkluderte fylkesmannen med brudd på krav i regelverket.

«Vår gjennomgang av 88 tilsynsrapporter viser et lite betryggende bilde for brukerne av de kommunale tjenestene. Funnene gir grunn til bekymring for om brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får dekket sine behov for tjenester», advarer Helsetilsynet.

I noen kommuner gjaldt det på noen områder, i andre kommuner var det svikt ‘over hele fjøla’.

Oppsummeringsrapporten lister blant annet opp følgende svakheter i kommunenes tjenester:

  • Lite oppmerksomhet om brukernes somatiske helsesituasjon
  • Lite veiledning med sikte på å mestre å bo
  • Lite samordnede tjenester
  • Mangelfull styring

Oppsummeringsrapporten konstaterer at det var svikt på ulike områder i kommunene, og hva som sviktet varierte fra kommune til kommune.

«I noen kommuner gjaldt det på noen områder, i andre kommuner var det svikt ‘over hele fjøla’», konstaterer Helsetilsynet.

Tilsynet i kommunene avdekket manglende planmessighet i tjenestene, at det ikke ble satt mål og at tilbudene sjelden ble evaluert.

«For brukeren kan resultatet av mangel på helhetlig kartlegging og lite planmessig tjenesteyting bidra til å forverre brukerens situasjon snarere enn å forbedre den», fastslår oppsummeringsrapporten.

Lovbrudd i spesialisthelsetjenesten

Tilsynet med spesialisthelsetjenesten innebar at det ble gjennomført tilsyn med distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS-er). Innen psykisk helsevern er DPS den vanligste veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten.

Målgruppen for tilsynet var voksne pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig rusmiddelproblematikk i form av behandlingstrengende rusmiddelproblemer.

I verste fall kan konsekvensen bli uforsvarlig pasientbehandling.

Fylkesmennenes tilsyn med spesialisthelsetjenesten konkluderte med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn. Utilstrekkelig kartlegging og utredning av pasienter er et hovedfunn i dette tilsynet. Dette var en sentral del av bildet i samtlige helseforetak hvor svikt ble avdekket.

Uforsvarlig pasientbehandling

«Mangelfull utredning kan resultere i at pasientens lidelser og livsutfordringer, ut over den psykiske lidelsen, ikke kommer fram, og at behandlingen ikke blir tilpasset og helhetlig. I verste fall kan konsekvensen bli uforsvarlig pasientbehandling», skriver Helsetilsynet i sin oppsummeringsrapport.

Dette er blant svakhetene som ble avdekket i tilsynet med spesialisthelsetjenesten:

  • I om lag halvparten av DPS-ene var det pasienter som ikke hadde blitt spurt om rusmiddelbruk og rusmiddelproblemer, eller det var ingen dokumentasjon av at slik kartlegging var gjennomført.
  • Kartlegging og utredning av pasienters somatiske helsetilstand manglet eller var utilstrekkelig i over halvparten av DPS-ene.
  • I ett av fire DPS-er var det ulik praksis for kartlegging og oppfølging av mindreårige barn, og det kunne være uklart for de ansatte hvordan barn skulle følges opp.
  • I ett av fire DPS-er var det stilt påfallende få rusdiagnoser.

Det er mye å forbedre i tjenestetilbudet til personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse, konstaterer Helsetilsynet i sin oppsummering av de to tilsynene.

Annonse
Annonse
Annonse