Annonse
KREVENDE: Mange som pleier nære pårørende opplever det så krenvende at de selv blir syke av det. Foto: Dreamstime

Flere får betalt for å pleie sine pårørende

Fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til 2018 har antallet som mottar pleiepenger blitt omtrent seksdoblet. Ordningen benyttes nå av om lag 1200 yrkesaktive årlig.

Det kommer frem i en artikkel publisert i Navs eget tidsskrift, Arbeid og Velferd.

Den største økningen kom da ordningen ble utvidet fra 20 til 60 dager i 2010, skriver forfatter Ingunn Helde i artikkelen.

Sykefraværet blant pårørende er svært høyt både før og i etterkant av et dødsfall.

8 av 10 av pasientene som mottar pleie av sin pårørende er i aldergruppen 50 til 84 år. Færrest pasienter er i gruppen over 85 år, noe som trolig har sammenheng med at de fleste i denne aldersgruppen allerede bor i en institusjon i livets siste fase.

Mange pårørende blir selv syke

Å pleie alvorlig syke og dødende pårørende, er en krevende oppgave skriver Helde i artikkelen. Svært mange av dem som yter pleie blir selv syke, og sykefraværet blant pårørende er svært høyt både før og i etterkant av et dødsfall.

Vanlige helseutfordringer blant pårørende er blant annet søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, depresjon og nedsatt immunforsvar.

For pleieytere mellom 40 og 59 år, og for dem som er 60 år og eldre, ser man at sykefraværet er langt høyere enn blant jevnaldrende arbeidstakere også hele det etterfølgende året av et dødsfall.

At de eldre er sykemeldt lengre enn de yngre, kan ha sammenheng med at de i gjennomsnitt har en lengre pleiepengeperiode enn de yngste.

De har dermed stått i en krevende situasjon over lengre tid.

Kvinner og menn under 30 år utfører en ganske lik innsats overfor syke pårørende.

Flest jobber i helsesektoren

Det er betydelig flere kvinner enn menn som benytter seg av pleiepengeordningen. Om lag 70 prosent av pleieren er kvinner.

Samtidig består den yngste aldersgruppen av omtrent like mange mannlige som kvinnelige pleiere. Dette tyder på at kvinner og menn under 30 år utfører en ganske lik innsats overfor syke pårørende, og at pasientene som mottar pleie i all hovedsak er egne foreldre.

De fleste av dem som mottar pleiepenger har lave eller moderate inntekter, og jobb innen helse- og sosialsektoren, ifølge artikkelen.

Det er mulig at den yrkesmessige bakgrunnen bidrar, og at denne gruppen selv opplever seg kompetente og komfortable i rollen som pleieyter.

Dermed kan det oppleves mindre skremmende for dem å ta på seg oppgaven med å pleie egne familiemedlemmer.

Pleiepengeordningen fremover

Det er også sannsynlig at flere vil bruke ordningen i fremtiden, ettersom vi står overfor en sterk vekst i antall eldre i årene som kommer, ifølge artikkelen.

Per i dag er det Sogn og Fjordane som benytter ordningen mest her i landet, med 36 prosent. Dersom bruken blir like stor på landsbasis kan antallet pasienter komme opp i over 2400 totalt, mot rundt 1000 pasienter i dag.

De fleste av de som mottar pleiepenger har lave eller moderate inntekter.

I dag er det kun mulig å motta pleiepenger dersom den syke pleies hjemme. Skjer det en kort, akutt innleggelse i institusjon opphører ytelsen.

For å få flere til å benytte seg av pleiepengeordningen, foreslo Palliasjonsutvalget i 2017 at ordningen også bør kunne benyttes ved akutte innleggelser, dersom denne er en del av behandlingsforløpet og videre omsorg hjemme er planlagt.

En slik utvidelse vil trolig føre til at flere pårørende enn i dag vil få nytte av ordningen.

Annonse
Annonse
Annonse