Annonse
FLEST PÅ BYGDA: Der er en høyere andel uføre på bygda enn i byen, viser en ny gjennomgang.  Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Flere uføre på bygda enn i byen

– Denne regjeringen har jo veldig tydelig mislyktes i å stoppe rekrutteringen til uføre. Det rammer dessverre særlig Distrikts-Norge, som får en sammensetning av befolkningen som gjør det vanskeligere å opprettholde bosetting, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Nationen.

I et intervju med Dagbladet i august pekte kommunalminister Monica Mæland (H) til Dagbladet at 95 av de 100 kommunene med lavest ledighet er i de minst sentrale delene av landet.

En gjennomgang Nationen har gjort viser at det likevel ikke betyr at flere er i jobb på bygda.

Avisen har brukt distriktsindeksen , som rangerer kommunene etter hvor store distriktsutfordringer de har. Byene får en høy poengsum på indeksen, mens distriktene får en lav poengsum.

Gjennomgangen viser at det er flere ganger så mange uføre i distriktskommunene på bygda som i byene. 46 av de 100 kommunene med høyest andel uføre, er også blant de 100 med lavest distriktsindeks. Kun 4 av de 100 kommunene med høyest andel uføre er blant de 100 kommunene med høyest distriktsindeks.

Ballangen i Nordland, som snart slås sammen med Narvik, er kommunen med høyest andel uføre. Her er 24,6 prosent uføretrygdet.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener at det ikke er noe klart skille mellom bygd og by.

– For det første: Ja, det finnes helt klart kommuner i distriktene som har store utfordringer. Jeg har selv besøkt distriktskommuner hvor nær én av tre går på trygd. Det er en moderat tendens til at andelen uføre er høyere i mindre sentrale kommuner enn i mer sentrale kommuner. Men det er altså slik at andelen uføre har økt noe siden 2015, uten at distriktskommunene kommer dårligere ut, skriver hun i en epost.

Annonse
Annonse
Annonse