Annonse
EN GÅTE: Per i dag er det for lite penger i omløp og da blir det harde prioriteringer rundt omkring. Det blir veldig fort de eldre som nedprioriteres, sier Harald O. Norman. Han kaller det en gåte at eksisterer så store forkjeller innen helse. Foto: Pensjonistforbundet
Pensjonistforbundet

Graverende at eldre nedprioriteres i helsetjenesten

Før helgen publiserte Institutt for samfunnsforskning en rapport som viser at hvor du bor i landet, er med på å avgjøre hva slags helse- og omsorgstjenester du får.

Kunnskapsoppsummeringen tok for seg ønsket og uønsket variasjon i helsetjenesten.

Rapporten gir en indikasjon på at «behov» defineres ulikt for eldre og yngre brukere.

Der kommer det frem at eldre over 67 år blir nedprioritert i forhold til yngre brukere i kommunene.

Generalsekretær Harald O Norman i Pensjonistforbundet er ikke overrasket over dette, men skulle ønske situasjonen var annerledes.

– Jeg syns det er trist at vi skal ha slike forskjell her i landet. At du på en måte blir en annenrangs borger, bare fordi du har en gitt alder som tilsier det, sier Norman til Velferd.no

Står ikke på viljen

Rapporten gir indikasjoner på at «behov» defineres ulikt for eldre og yngre brukere. Det er mye som tyder på at behovene til de over 67 år er mindre beskyttet. Generalsekretæren er klar på hva han mener er årsaken til at de eldre ikke prioriteres.

– Dette går kun på økonomi. Vi må bare erkjenne at kvaliteten på helsetjenestene mange steder rett og slett ikke er god nok, sier Norman.

Han er rask til å understreke at dette ikke handler om vond vilje eller mangel på ønsker hos de ansatte om å yte gode helsetjenester, og han påpeker at det i bunn er et ressursspørsmål.

Det er jo ikke riktig at dette går på bekostning av de eldre, som ikke får dekket sine behov.

– Det er ikke nok årsverk ansatt i tjenesten til å utføre jobben skikkelig, sier Norman.  

Han syns det å definere et behov er vanskelig. Fordi det er knapt med ressurser, tror han også at flere eldre mange steder kan tenke at det er viktigere at yngre mennesker med bistandsbehov får det de har krav på, enn at de som eldre gjør det.

Likevel blir det helt feil, ifølge Pensjonistforbundet.

– Det er jo ikke riktig at dette går på bekostning av de eldre, som ikke får dekket sine behov, sier Norman.

Medisiner følges ikke opp

Den nye rapporten er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og viser utfordringer med store forskjeller på flere områder som særlig rammer de eldre.

Variasjonen som er avdekket går utover brukerne, men viser i tillegg brudd på lovverket.

Både når det gjelder tilgangen til tannstell og medisingjennomgang, finner rapporten store forskjeller mellom kommunene.

Til tross for at de er pålagt å sørge for en full legemiddelgjennomgang minst én gang i året for sykehjemspasienter, er det ikke alle som gjør det.

Dette er altfor dårlig, tordner Norman.

– Personlig har jeg veldig liten tro på at en 40-åringen går særlig lenge feilmedisinert, før det fanges opp. Hvis du er 80 år er det ikke en gang i året en gang at dette blir gjennomgått og kontrollert.

At eldre bruker for mye og feil medisiner, kan føre til dårlig form og nedsatt livskvalitet. Likevel viser tall fra 2018 at kun 55 prosent av beboerne i snitt har hatt en slik gjennomgang.

Dårlig tannstell

Et annet området som Norman har merket seg, er at det varierer veldig hva slags tannstell du får som eldre hjemmeboende, eller som sykehjemspasient i Kommune-Norge.

Ifølge tannhelseloven skal tannhelsetjenestene i fylkene gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til eldre som bor på institusjon eller får hjemmesykepleie.

Dårlig tannhelse påvirker flere ting, som matinntak

De eldre har i tillegg rett til fri tannhelse, men det varierer i hvilken grad kommunene følger opp dette.

Tall fra Helsedirektoratet for 2018, viser at bare 47 prosent av beboerne i sykehjem hadde blitt vurdert av tannhelsepersonell de siste 12 månedene. Også her er det stor variasjon: Oslo er på topp med 73 prosent, mens Finnmark ligger på bunn med 32 prosent.

Norman kaller det svært alvorlig, og peker på at dårlig tannhelse påvirker flere ting, som matinntak.

– Det snakkes mye om underernæring blant eldre, og at kvaliteten på maten må opp. Det er vel og bra det, men det hjelper lite med god mat om du ikke har tenner å spise med!

Trenger sanksjonsmuligheter

Flere av tingene som kommer frem i rapporten, er ifølge Pensjonistforbundet forhold de har vært kjent med en stund.

Norman tror mangel på reelle sanksjonsmuligheter bidrar til at trenden er vanskelig å snu.

– Dette må på plass. De kommunene som ikke følger loven må få bøter, og det må være bøter som svir. Kommunene kan ikke få lov til å fortsette å bryte loven helt ukorrigert, understreker Norman.

Å få på plass noen konsekvenser er viktig, mener Pensjonistforbundet.

– Det helsa til enkeltmennesker vi snakker om her. Mennesker som er syke og sårbare, og som trenger hjelp. Det betyr noe, sier Norman. 

Annonse
Annonse
Annonse