Annonse
NY PAKKER: Tidsfriser og mye rapportering stjeler tid fra pasientkontakten, mener noen kritikere av pakkeforløpene i psykisk helse og rus. Pakkeforløpene er innført i år. Foto: Dreamstime

Professor​Pakkeforløpet undergraver fagligheten i psykiatrien

I januar ble pakkeforløpene for psykisk helse og rus innført. Målet med pakkene er ifølge regjeringen blant annet å «gi økt brukermedvirkning og brukertilfredshet», og «unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging».  

Mange behandlere er likevel kritiske til innføringen, og det pågår en engasjert debatt i fagmiljøet.  

Professor i psykologi ved Høgskulen i Volda, Tor-Johan Ekeland tror flere psykologer og behandlere kjenner på en overstyring.

– Det har oppstått et motsetningsforhold mellom styring og fagforståelse. Mange opplever økte rapporteringskrav som et uttrykk for manglende tillit. På sikt kan det få alvorlige konsekvenser, sier Ekeland til Velferd.no.

ETTERLYSER TILLIT: Hver forbedring trenger ikke bety en innstramming, mener professor Tor-Johan Ekeland. (Foto: Privat)

Vil ha «ryggen fri»

Ekeland påpeker at nye kontroll- og styringsrutiner i mange tilfeller kan være et resultat av gode intensjoner, men mener samtidig at det ikke alltid er tilfellet.

– Mange ganger kan det også handle om å ha «ryggen fri» dersom noe skulle skje, sier han.  

Professoren peker på kartlegging av selvmordsfare som et godt eksempel på sistnevnte. I dag er behandlingsinstitusjoner pålagt å undersøke risikoen for selvmord hos alle pasienter. Dette til tross for at «alle» vet at dette ikke kan forutse all risiko.

– Dersom noe likevel skjer, så har man i det minste dekning i prosedyren. Derfor velger man å fortsette å gjøre det på denne måten, til tross for at kartleggingen i noen tilfeller kan gå på bekostning av en god pasientrelasjon, sier Ekeland.   

De som er dårlige terapeuter i utgangspunktet, blir ikke bedre av å tvinges gjennom satte rammer.

Ødeleggende på sikt

Professoren er klar på at pakkeforløpene blir tatt imot forskjellig i ulike miljøer, og understreker at ikke alle er negative.

Ifølge Ekeland er dette knyttet til kunnskapsdebatten på feltet. Pakkeforløpene fokuserer mye på diagnoser; hvor hva slags diagnose du har, er styrende for hvilken behandling du får.

– Andre miljøer er mer opptatt av å behandle hele mennesket og mener diagnosejaget er begrensende og tar mye på tid. På denne måten tar pakkeforløpene side i denne debatten, noe som fører til en splittelse, sier han.

Slik Ekeland ser det, er pakkeforløpene kun et ledd i en økt byråkratisering, som på lang sikt gir grunn til bekymring.  

– Fagfolk med lang utdanning forventer å få bruke faget sitt innenfor gode rammer. Mange kjenner på frustrasjon over mikrostyring og manglende autonomi. Dette er en frustrasjon som kan ødelegge fagmiljøer over tid, sier han.

Måler ikke kvalitet  

STJELER TID: Pakkeforløpene måler ikke kvalitet, mener psykolig Sondre Risholm Liverød. (Foto: Tom Knudsen)

En som kjenner på denne frustrasjonen, er psykolog Sondre Risholm Liverød. Han jobber ved DPS Solvang, som er underlagt Sørlandet sykehus.

Han mener de nye rapporteringskravene er dråpen som får begeret til å renne over for mange.

- Dette måler ikke kvalitet, og det følger ikke ressurser med. Mange behandlere har allerede masse å gjøre, og holder på å drukne i arbeidsoppgaver. Så kommer dette på toppen, sier Liverød til Velferd.no.

Som behandler er Liverød også kritisk til overstyringen han opplever at pakkeforløpene er. Han forteller at de seks første møtene han har med nye pasientene nå, er helt styrt. Dette er svært problematisk, mener han.

- Det kan i verste fall stå i veien for en god pasientrelasjon. Jeg gjør som jeg blir fortalt, i stedet for å bruke min faglige kompetanse. Det er kongeveien til utbrent for behandlere, sier Liverød.

Fleksible og rigide forløp

Klinikkdirektør ved Klinikk for psykisk helse ved Sørlandet sykehus, Oddvar Sæther, kjenner seg derimot ikke igjen i bekymringen til Liverød. Han mener det er helt uunngåelig med debatt når det skal gjøres endringer i tjenestetilbudet.

- Det er en debatt vi ønsker velkommen, det er sånn vi kommer frem til de beste løsningene, sier han til Velferd.no.  

At pakkeforløpene skal være fulle av mistillit mot behandlerne, er også en påstand Sæther overhodet ikke deler. Pakkeforløpene er utformet av fagfolk, for fagfolk, påpeker han.

- Hovedfokuset har vært at man skal etablere pasientens helsetilbud. De skal være både rigide og fleksible nok. Rigide på den måten at de skal ha en felles struktur, men fleksible slik at de skal tilpasses den enkelte pasient, sier Sæther.

- Hva skal til for at pakkeforløpene blir en suksess, når så mange er kritiske?

GODT ARBEID: Pakken er laget av fagfolk for fagfolk, mener klinikkdirektør Oddvar Sæther ved Sørlandet sykehus. (Foto: SSHF)

- Vi må ville det. I tillegg er vi avhengige av gode tekniske løsninger, og personell som gjør det mulig for klinikere å være klinikere, sier han.  

Kan ikke strømlinjeforme

Målet med pakkeforløpet er ifølge regjeringen å sikre «likeverdige tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor».

Både professor Ekeland og Liverød ved Solvang DPS, mener likevel det blir feil å strømlinjeforme all behandling, og mener det alltid vil være noe variasjon i kvaliteten.

De mener det er viktigere med tillitt til hver enkelt behandler, i stedet for rapporteringskrav på den måten pakkeforløpene er lagt opp.

- De som er dårlige terapeuter i utgangspunktet blir ikke noe bedre av å tvinges gjennom satte rammer. De gode terapeutene kan derimot bli dårligere som følge av manglende autonomi og motivasjon, sier Liverød.

Klinikkdirektør Sæther er enig i at kravet om å rapportere alt mulig, er krevende å gjennomføre. Også fordi de tekniske løsningene for å rapportere dette på en god måte, ikke er på plass.

- Dette sjeler tid fra behandlerne, og da kommer det motstand. I tillegg ville et større fokus fra myndighetene på hva som menes med likeverdige tjenester være fordelaktig, sier klinikkdirektøren.

Vi må gjenopprette tilliten til behandlerne som virkelig jobber bra.

Ønsker en tillitsreform

Ekeland er klar på hva han mener ville ha forbedret den psykisk helsetjenesten i Norge.

- Jeg ønsker at vi bryter den onde sirkelen der all forbedring blir en tilstramming. Vi må gjenopprette tilliten til de behandlerne som virkelig jobber bra, sier han.

Videre peker han på en utvikling som skjer internasjonalt, der flere og flere fagmiljøer begynner å tenke på tilfriskning fra depresjon og andre psykiske helseplager som noe mer helhetlig.

Da må man i større grad samarbeide med brukere og pasienter i behandlingen, forklarer han.

- Man ser på hele livet til den syke, og bygger dette sammen på nye måter. Det krever stor autonomi, kreativitet og fantasi hos terapeuten. Det er noe helt annet enn den angsten myndighetene påfører allerede stressa behandlere her hjemme, sier Ekeland.

Annonse
Annonse
Annonse