Annonse
Foto: Tore Meek/NTB Scanpix

Stor variasjon i helsetjenestene i Norge

Det viser tall fra Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem fra Helsedirektoratet.

For somatiske helsetjenester er ventetiden 60 dager. Det er en oppgang på 1,9 dager fra året før.

Helse Nord hadde en nedgang i ventetiden, men for de øvrige regionale helseforetakene var det en økning på mellom 1,4 og 2,5 dager.

Blant pasienter på venteliste er det en svak økning blant dem som opplever brudd på frister. I tredje tertial i 2018 var denne andelen 1,5 prosent.

I 2017 opplevde 1,1 prosent pasienter på landsbasis fristbrudd.

Færre tas inn i pakkeforløp for kreft

Det er også færre kreftpasienter som går gjennom et såkalt pakkeforløp for kreft innen anbefalt tid. Dette forløpet omfatter blant annet utredning, behandling og oppfølging av pasienten.

Det er en nasjonal målsetting at minst 70 prosent av kreftpasienter skal tas inn i dette pakkeforløpet. Dette skal bidra til mindre forskjeller i behandlingstider.

Andelen kreftpasienter i slike pakkeforløp har imidlertid gått ned på landsbasis fra 78 prosent i 2017 til 77 prosent i 2018.

Tar lengre tid

Målsettingen for pakkeforløpet er at 70 prosent av pasientene skal komme gjennom forløpet på anbefalt tid, men undersøkelsen viser at også denne andelen går ned.

Kun Helse Midt-Norge (71,2 prosent) nådde målet i 2018.

Samlet blant helseforetakene var det en nedgang i andelen pasienter som kommer gjennom forløpet på normert tid, fra 68,6 prosent i 2017 til 66 prosent i 2018.

Tilbakegangen bekymrer

Helsedirektør i Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet sier at utviklingen er bekymringsfull.

Tilbakegangen skjer etter en jevn forbedring i pakkeforløpene over tid.

– Det er vanskelig for oss å si hva dette skyldes. Pakkeforløp er et klart løfte fra helsetjenesten til den enkelte pasient om at hun skal få riktig behandling, raskt og til bestemt tid. Det løftet må tjenesten holde, sier Guldvog.

Flere tvangsinnleggelser

Gjennomgangen fra Helsedirektoratet viser at det er en økning i tvangsinnleggelser i psykisk helsevern.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier økningen er «betenkelig». Han mener noe av grunnen til økningen kan være bedre registrering.

– Men det er fortsatt litt for stor variasjon mellom helseforetakene, og utviklingen vil bli analysert nærmere, sier Guldvog.

Skal helst avta

Han understreker at tvang noen ganger er nødvendig for behandlingen, men påpeker at helsemyndighetene ønsker at tvangsbruken skal holdes på et så lavt nivå som mulig, og helst avta over tid.

Antall tvangsinnleggelser for voksne økte fra 7.508 innleggelser i 2017 til 7.849 i 2018.

Helse Nord hadde en nedgang på 11,5 prosent, mens Helse sør-øst hadde flest tvangsinnleggelser med 4.516 (18,6 prosent av innleggelsene) i 2018.

Det er opp fra 4.153 tvangsinnleggelser (16,2 prosent) i 2017.

Annonse
Annonse
Annonse