Annonse
BLANT DE BESTE: Norge er blant de beste land i verden når det gjelder demensomsorg, ifølge en fersk analyse. Men utfordringene innen tjenesten er store. Foto: Frank May / NTB scanpix

Store utfordringer i demensomsorgen bekymrer

Alzheimer Disease International (ADI) la denne uka fram sin analyse av demenssituasjonen i verden der Norge kommer svært godt ut. Nylig presenterte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) nyheten om at det skal lages en ny demensplan etter at dagens plan utløper i 2020.

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen er likevel bekymret for at utbyggingen av demensomsorgen i Norge går for langsomt for å møte behovet.

Behov for mer kunnskap

– Med en befolkning som lever lenger, vil antallet som rammes av demens øke. Vi regner med en dobling i løpet av de nærmeste tiårene. Mange kommuner gjør en god jobb allerede, men mange har ikke kommet i gang ennå, sier hun til NTB.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende.

Gerhardsen peker på at vi trenger mer kunnskap om demensfor å møte veksten på en best mulig måte.

– Det handler om å få diagnose tidlig, mer demensvennlige samfunn som tilrettelegger for livskvalitet og vanlig liv så lenge som mulig og tilpasset omsorg på sykehjem, når det trengs. Vi trenger også mer forskning. I dag finnes ingen kur eller behandling. Bare forskning kan stoppe demens, sier hun.

Psykososiale behov

I en doktorgradsavhandling som skal forsvares i juni ved Det medisinske fakultet i Oslo, intervjuet doktoranden Anette Hansen blant annet helsepersonell som jobber i hjemmetjenesten om hvordan psykososiale behov hos eldre hjemmeboende med demens ble ivaretatt.

Blant funnene hun gjorde er at de opplever det utfordrende å ivareta behovene til denne gruppa. Behovene ble ofte beskrevet som uklare og diffuse. Det førte til at de sjelden ble beskrevet i vedtakene som tildelte hjemmetjenester.

Spesielt ble psykiske behov beskrevet som vanskelige å definere og beskrive, noe som kunne føre til at de verken ble kartlagt eller tildelt tjenester. I tillegg opplevde helsepersonellet det vanskelig å kommunisere om demenssom årsak til hjelpebehovet.

Ulikt syn på ansvaret for å møte psykososiale behov, stram kommuneøkonomi, knapphet på tid og begrensede tjenester å tilby, hemmet helsepersonellet ytterligere i å imøtekomme behovene. For å kunne gi god demensomsorg i hjemmetjenesten, som samsvarer med sentrale politiske føringer, må psykososiale behov vektlegges i større grad, fremgår det av sammendraget.

Store tall

I en rapport Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte tidligere i mai, ble det påpekt at demens verken er en naturlig eller uunngåelig konsekvens av aldring.

En rekke helsetilstander og atferder påvirker mulighetene for å utvikle demens. Forskning antyder at hele ett av tre tilfeller kunne vært unngått, ifølge forskningssjef Maria Carrillo i Alzheimer's Association, som har publisert lignende råd.

WHOs råd for å forebygge demens minner om mange velkjente kost- og livsstilsråd: Spis sunt, tren regelmessig og ha et aktivt sosialt liv. Stump røyken, og ikke overspis mat eller misbruk alkohol. Sørg for å få behandling for andre helseplager som diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fedme og depresjon.

Anslagsvis 50 millioner mennesker har i dag demens, og Alzheimers sykdom er den vanligste formen. Årlig registreres 10 millioner nye tilfeller, og innen 2050 ventes antall demente å ha steget til 152 millioner, ifølge FN-organisasjonen.

Fakta om demens i Norge

* I Norge anslås det at nær 80.000 mennesker lever med demens. Dette antallet vil dobles innen 2040. I dag er familieomsorgen omtrent på størrelse med den kommunale omsorgstjenesten, rundt 100.000 årsverk fra pårørende.

* Endringer i alderssammensetning i befolkningen vil føre til at familieomsorgskvotienten vil synke til det halve fra 2018 til 2050. Kvotienten er forholdet mellom eldre over 85 og antallet i alderen 50–66 år.

(Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen)

 

Annonse
Annonse
Annonse