Annonse
  NYE MØTEPLASSER: Landets 14 fontenehus har vært nødt til å stenge på grunn av koronakrisen. Nå møtes medlemmene på digitale plattformer. Foto: Fontenehus Trondheim

Fontenehusene er koronastengt – men har skapt nye digitale møteplasser

Fontenehusene som tilbyr mennesker med psykiske helseproblemer en sosial arena og et arbeidsfellesskap. De 14 fontenehusene i Norge har om lag 3.500 medlemmer, hvorav rundt 1.600 er aktive.

De aktive medlemmene tilbringer dager på husene og tar del i arbeidsfellesskapet sammen med de andre medlemmene. Men koronakrisen har gjort at dette ikke lenger er mulig.

Store konsekvenser

Spredningen av viruset har fått store konsekvenser for virksomheten, bekrefter daglig leder Torhild Stimo i Fontenehus Norge, som er en paraplyorganisasjon for de norske fontenehusene.

Det er en bekymringsfull situasjon. Isolasjon og ensomhet er ikke sunt for noen av oss.

– Da landet begynte å stenge ned, skjønte vi at det også ville gjelde for oss. Medlemmene våre tilhører en sårbar gruppe. I fontenehusene lager vi mat sammen, vi jobber på pc sammen og vi gjør annet kontorarbeid, så det ville være vanskelige å gjøre husene til smittefrie steder. Derfor er fontenehusene stengt inntil videre, sier Stimo.

– Det er en bekymringsfull situasjon. Isolasjon og ensomhet er ikke sunt for noen av oss, og det er ekstra krevende for våre medlemmer, tilføyer hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ÅPENT HUS: – Flere fontenehus har etablert et virtuelt åpent hus, der medlemmene kan logge seg på og av når de ønsker det, forteller daglig leder Torhild Stimo i Fontenehus Norge. (Foto: Martin Phillip Fjellanger)

Alternative løsninger

Da det ble klart at de ikke lenger kunne holde åpent for medlemmene, kastet ledelsen i fontenehusene seg rundt for å finne ut hvordan de kunne holde kontakt med medlemmene og ivareta deres behov på andre måter.

– Vi startet raskt med nasjonale videomøter for lederne i fontenehusene, der vi diskuterte hvordan vi kunne nå ut til medlemmene. Vi har blant annet jobbet med å finne ut hvordan man kan støtte hverandre i mindre grupper, forteller Stimo.

Resultatet er blitt et mylder av ulike løsninger. Noen innebærer fysiske møter, som at man går i butikken sammen, og noen gjør innkjøp for medlemmer som er i karantene. En del kontakt skjer også via telefon, sms og e-post.

Digitale møteplasser

De viktigste møteplassene er nå på ulike digitale plattformer. Det dreier seg blant annet om Facebook, Snapchat, Teams,  Skype, WebEx og andre videokonferanseløsninger.

– Flere fontenehus har etablert et virtuelt åpent hus, der medlemmene kan logge seg på og av når de ønsker det, forteller Stimo.

Les også: Fontenehusene: Arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske helseplager

Et annet tiltak er virtuell lunsj, der medlemmer lager mat hjemme og kan vise andre det de har laget. Det er også gjort forsøk med arbeidsmøter på nettet, der man ser på hvilke oppgaver man kan gjøre hjemmefra.

– Slike tiltak gjør at man ikke føler seg så alene, sier Stimo.

Hun forteller at noen yngre medlemmer har tatt i bruk Discord, en app som gjør at medlemmer fra ulike kanter av landet kan spille sammen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FELLESSKAP: Fontenehusene  tilbyr en sosial arena og et arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske helseproblemer. Bildet er fra Fontenehuset i Rygge. (Foto: Tom Kolstad)

Får ny kompetanse

Selv om mye kreativitet er lagt ned i å skape nye digitale møteplasser, kan de ikke erstatte det fysiske fellesskapet man normalt har på fontenehusene, påpeker Stimo.

– Ikke alle mestrer den digitale verdenen. Og for medlemmer som blir syke, kan det være vanskeligere å få hjelp enn før fordi det er stor pågang på helsevesenet, sier hun.

Samtidig påpeker Stimo at det kan være noen langsiktige positive effekter av at fontenehusene har blitt nødt til å ta i bruk digitale kanaler.

– Vi lærer masse om tekniske løsninger som vi også kan ta i bruk senere. Medlemmer i fontenehusene får en kompetanse de de kan ta i bruk både i hverdagen og i en framtidig jobbsituasjon.

Bredt samarbeid

Det første fontenehuset i Norge ble etablert i 1995, og fontenehusene har i dag et utstrakt samarbeid med blant annet arbeidsgivere, kommuner, bydeler, Nav og helsevesenet.

I år mottar fontenehusene i underkant av 50 millioner kroner over statsbudsjettet, og de får også midler fra kommunene der de er etablert.

Tre av fontenehusene er godkjent som tiltaksleverandører til Nav.

Les også: Fontenehuset: AAP-kutt rammer mennesker med psykisk sykdom

Viktig tilbud

Fontenehusene har i flere år gjennomført medlemsundersøkelser, og de tyder på at tilbudet har stor betydning for å gi mennesker med psykiske helseproblemer en bedre hverdag.

I den siste undersøkelsen svarer ni av ti at fontenehuset har bidratt til bedre helse, og åtte av ti at de har fått større tro på seg selv og egne ressurser. Nesten seks av ti oppgir at de har fått styrket tro på å komme ut i jobb, og like mange at de har redusert behov for ulike helsetjenester.

Fontenehus Norge understreker at undersøkelsen er utarbeidet og gjennomført av fontenehusene selv, med de metodiske svakheter dette innebærer. Nå samarbeider imidlertid fontenehusene med forskere ved Universitetet i Oslo og Oslomet om en større studie av fontenehusenes arbeid. Studien tar spesielt for seg norske fontenehus som arbeidsinkluderingsaktører.

Fontenehus

  • Fontenehusene tilbyr mennesker med psykiske utfordringer en sosial arena og et arbeidsfellesskap hvor medlemmene har likestilt innflytelse.
  • Arbeidet på et fontenehus er frivillig, og man velger selv hvor ofte og hvor mye man vil delta.
  • Modellen er utviklet i USA og det er nå om lag 300 fontenehus i mer enn 30 land i alle verdensdeler.
  • Det første fontenehuset i Norge ble åpnet i 1995, og det er nå 14 fontenehus i landet.
  • Mot slutten av fjoråret hadde de til sammen 3.551 medlemmer, hvorav 1.596 var aktive.
  • Fire nye fontenehus er under etablering, og det er gitt klarsignal til å etablere ytterligere to. Målet er at det skal være 20 fontenehus i landet i løpet av 2020.

 

Annonse
Annonse
Annonse