Annonse
GODE RESULTATER: Dobbelt så mange ble friske gjennom Rask psykisk helsehjelp som ved vanlig oppfølging i kommunene, viser fersk studie. Foto: Izusek/iStock
Høie vil kutte tilskudd

Frykt for svekket tilbud om psykisk helsehjelp i kommunene

Siden 2012 har mange med psykiske helseproblemer fått hjelp gjennom det kommunale tilbudet Rask psykisk helsehjelp (RPH). Det er et lavterskeltilbud der man kan få hjelp raskt, uten å trenge henvisning fra fastlege.

Målgruppen er personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker.

Det startet med 12 pilotprosjekter som omfattet åtte kommuner, et interkommunalt samarbeidsprosjekt og to bydeler i Oslo i 2012. En evaluering av disse pilotprosjektene viste at seks av ti ble friske etter behandlingen, og de gode resultatene har ført til at mange nye kommuner har etablert et slikt tilbud.

Vi når en målgruppe som har fått lite hjelp før.

En ny studie bekrefter de gode resultatene. Den viser at dobbelt så mange ble friske gjennom Rask psykisk helsehjelp som ved vanlig oppfølging i kommunene.

TILBAKE I JOBB: – Mange har sagt til oss at de har unngått sykmelding, eller kommet raskere tilbake i jobb på grunn av på grunn av Rask psykisk helsehjelp, forteller psykolog Hektor Hovgaard i Kristiansund. (Foto: Privat)

Lavterskeltilbud

– Det er viktig med gode lavterskeltilbud. Vi når en målgruppe som har fått lite hjelp før. Det er mennesker som ikke kan få den hjelpen de trenger fra fastleger og spesialisthelsetjenesten, sier psykolog Hektor Hovgaard ved Kristiansund Rask psykisk helsehjelp.

Tidsfaktoren er avgjørende for de gode resultatene, påpeker han.

– Folk kan ta direkte kontakt og få hjelp raskt. Det er viktig å komme inn tidlig, før vanskene har satt seg, sier Hovgaard.

Han peker på at psykiske helseproblemer, som for eksempel sosial angst, kan ha negative konsekvenser for deltakelse i arbeidslivet.

– Det er viktig å opprettholde kontakten med arbeidslivet. Mange har sagt til oss at de har unngått sykmelding, eller kommet raskere tilbake i jobb på grunn av Rask psykisk helsehjelp, forteller han.

Tilskudd skal avvikles

Nå frykter imidlertid Hovgaard og andre som jobber med Rask psykisk helsehjelp, at tilbudet kan bli bygd ned og i verste fall forsvinne i noen kommuner.

I dag har innbyggere i 62 kommuner og bydeler et tilbud om Rask psykisk helsehjelp. Etablering har skjedd ved hjelp av et statlig tilskudd til etablering, utdanning og drift av tilbudet, som kommunene kan få i tre år. Tilskuddsordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Det er viktig å opprettholde kontakten med arbeidslivet.

Nå står imidlertid hele tilskuddsordningen i fare. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har gitt Helsedirektoratet beskjed om å komme med forslag til hvordan tilskuddsordningen kan avvikles i løpet av tre år.

Helsedirektoratet har frist til 30. juni med å komme med en vurdering av hvordan dette kan gjøres, får Velferd.no opplyst fra direktoratet.

(Artikkelen fortsetter under rammesaken)

Velferdkonferansen 2020: Psyken og jobben

Er du interessert i spørsmål knyttet til psykisk helse og arbeid? Da bør du komme på Velferdkonferansen 2020, som Velferd. no og Dagens Perspektiv arrangerer 12.-13. november i år.

«Psyken og jobben» er tema for konferansen, som vil ta opp følgende spørsmål:

  • Hva vet vi om sammenhengen mellom arbeid og psykiske helse?
  • Hva kan gjøres for å hindre at personer med psykiske helseproblemer faller ut av arbeidslivet?
  • Hvordan kan ulike aktører bidra: Hva kan gjøres av arbeidsgivere, arbeidstakere, Nav, helsevesenet, arbeidsinkluderingsbedrifter, organisasjoner og andre?
  • Hvordan kan de ulike aktørene samarbeide bedre for å skape et mer inkluderende arbeidsliv med plass til personer som sliter psykisk?

For mer informasjon og påmelding: www.velferdkonferansen.no

«Norge trenger Rask psykisk helsehjelp»

Varselet om avvikling av den statlige tilskuddsordningen har fått alarmklokkene til å gå blant dem som arbeider med Rask psykisk helsehjelp.

«Norge trenger Rask psykisk helsehjelp», fastslo Hektor Hovgaard i Kristiansund og andre som har erfaring med tilbudet i et innlegg i Aftenposten for kort tid siden.

I innlegget påpeker de at statsminister Erna Solberg i en kronikk i Aftenposten i januar trakk fram Rask psykisk helsehjelp som et viktig tilbud for mennesker med psykiske helseproblemer.

«Derfor er det uforståelig at det nå varsles en nedtrapping av oppstartstilskudd til kommunene for nettopp dette tilbudet», skriver Hovgaard og hans medforfattere i sitt debattinnlegg.

«Kommunene som har fått støtte fra Helsedirektoratet til å sette i gang med RPH, er svært fornøyde og har videreført tilbudet. Derfor er det synd at helsemyndighetene ikke satser mer for å gi startstøtte til flere kommuner», skriver de i innlegget.

«Man må ikke ta bort tilskuddsordningen, men heller øke tilskuddsbeløpet slik at alle kommuner som ønsker det, får starthjelp til å etablere et tilbud som har dokumentert nytteverdi for brukerne», oppfordrer de.

I et tilsvar til innlegget sier Bent Høie seg enig i at Rask psykisk helsehjelp bør etableres flere steder i landet. Han stiller imidlertid spørsmål ved om midlene til tiltaket brukes på den mest effektive måten.

«Et alternativ kan for eksempel være gratis opplæring og veiledning», skriver Høie i sitt svarinnlegg.

RASK HJELP: – Har man vært utenfor arbeidslivet i kort tid, øker faren dramatisk for å bli stående varig utenfor, sier psykolog Kyrre Dyregrov ved Øygarden Rask psykisk helsehjelp. (Foto: Privat)

Ikke nok med opplæring

Tilskudd til opplæring er ikke tilstrekkelig, fastslår psykolog Kyrre Dyregrov ved Øygarden Rask psykisk helsehjelp. Dyregrov var en av forfatterne av innlegget som advarte mot å fjerne tilskuddsordningen.

Dette tilskuddet, som blant annet kan brukes til å finansiere stillinger, er av avgjørende betydning, understreker Dyregrov.

– Det er lett å kutte i tilbud i kommunene som ikke er lovpålagt hvis tilskudd blir borte, påpeker han.

Dyregrov mener en økning i støtten til Rask psykisk helsehjelp vil være god samfunnsøkonomi.

– Angst og depresjon er blant de mest kostbare plagene både for individet og for samfunnet som helhet. Det er veldig mange det gjelder. I løpet av livet vil én av to oppleve det, sier han til Velferd.no.

I Øygarden har de opplevd økende pågang til Rask psykisk helsehjelp etter hvert som tilbudet er blitt bedre kjent.

– Til å begynne med ble mange henvist til oss fra fastlegen. Etter at vi har blitt bedre kjent, er det flere som tar direkte kontakt. Vi har jobbet for å få til det. Jo lavere vi kan gjøre terskelen, jo bedre er det, sier Dyregrov.

I likhet med Hovgaard påpeker han at tilbudet er viktig for å hindre at folk faller ut av arbeidslivet.

– Det er viktig å få hjelp raskt. Har man vært utenfor arbeidslivet i kort tid, øker faren dramatisk for å bli stående varig utenfor, sier han.

Angst og depresjon er blant de mest kostbare plagene både for individet og for samfunnet som helhet.

Ved Rask psykisk helsehjelp i Øygarden legger de vekt på å se sammenhengene mellom de psykiske helseproblemene og folks arbeidssituasjon. Man må jobbe spesifikt med forholdet til jobben hvis man skal hindre at folk faller ut av arbeidslivet, mener Dyregrov.

– Mange har hatt en tanke om at en skal hvile seg frisk. Vi har blant annet samarbeidet med legene om heller å ha fokus på at en kan jobbe med det som gjør at en blir sykmeldt. En må jobbe med de underliggende årsakene, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KUNNE VÆRT FLERE: – Det kunne vært Rask psykiske helsehjelp i dobbelt så mange kommuner hvis tilskuddspotten hadde vært større, sier NAPHA-rådgiver Trond Asmussen. (Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no)

Fungerer godt

Tilskuddsordningen til Rask psykisk helsehjelp har fungert godt, mener rådgiver Trond Asmussen ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA. Han mener den største begrensningen har ligget i den økonomiske rammen for tilskuddene.

Hadde potten vært større, ville flere kommuner hatt dette tilbudet i dag, konstaterer han.

– Det er mangel på midler som har gjort at det ikke er flere kommuner som har startet opp. Det kunne vært Rask psykisk helsehjelp i dobbelt så mange kommuner hvis tilskuddspotten hadde vært større. Mange har fått avslag på søknad om støtte, forteller Asmussen.

Det er egentlig fantastiske resultater av ordningen.

I fjor var det 33 kommuner som fikk avslag på søknad om tilskudd. Bare fire nye kommuner, og et interkommunalt samarbeidsprosjekt, fikk penger i fjor til å etablere Rask psykisk helsehjelp. Ellers gikk støtte til kommuner som allerede hadde etablert tilbudet.

NAPHA fungerer som en koordinator mellom kommunene som har et tilbud om Rask psykisk helsehjelp, og har blant annet arrangert samlinger og konferanser for dem som jobber med tilbudet i ulike kommuner.

– Det er egentlig fantastiske resultater av ordningen, sier Asmussen, som forstår bekymringen for hva som kan skje hvis tilskuddsordningen forsvinner.

– Ut fra den forskningen vi nå har, vil det å utvikle og tilby et tilbud om Rask psykisk helsehjelp i kommunene være både en viktig og helt riktig prioritering ut fra et folkehelseperspektiv. Angst og depresjon rammer mange, og har mer alvorlige konsekvenser enn vi tradisjonelt har tenkt, påpeker han.

Gode resultater

– Det er ikke bare en magefølelse at dette virker. Det er forsket på det, konstaterer sykepleier Marit M. Jacobsen, Hun arbeider ved Rask psykisk helsehjelp i Trondheim, og har tidligere arbeidet med Rask psykisk helsehjelp i Sandnes.

Det er erfaringene fra Sandnes og Kristiansand som er undersøkt i den nye studien som viser at dobbelt så mange ble friske ved Rask psykisk helsehjelp som ved annen oppfølging.

Seks av ti personer med lett eller moderat angst eller depresjon som fikk hjelp gjennom Rask psykisk helsehjelp, ble friske i løpet et halvt år, viser studien.

I kontrollgruppen ble tre av ti regnet som friske i løpet av samme tidsrom, ifølge studien som er gjennomført under ledelse av Folkehelseinstituttet.

Deltakerne i kontrollgruppen fikk vanlig kommunal oppfølging, for eksempel fra fastlege eller psykolog, andre tilbud i kommunen eller ingen behandling.

Studien fulgte 678 klienter med symptomer på angst og/eller depresjon i de to kommunene. Av disse fikk 463 personer behandling gjennom Rask psykisk helsehjelp i de to kommunene, mens 215 utgjorde kontrollgruppen som måtte velge andre løsninger.

Resultatene fra studien ble nylig publisert i «Psychotherapy & Psychosomatics», et av de ledende vitenskapelige tidsskriftene på feltet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FORSKJELLER MELLOM KOMMUNER: – Det blir store forskjeller mellom kommunene hvis tilskuddet faller bort. Det blir vanskelig for nye kommuner å etablere tilbudet, advarer Marit M. Jacobsen ved Rask psykisk helsehjelp i Trondheim. (Foto: Aina Skoland)

Mange positive tilbakemeldinger

– Det er en god match mellom tilbud og målgruppe. Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger og opplever at veldig mye kan skje i løpet av få samtaler. Metoden legger opp til at deltakerne også jobber på egen hånd, med hjemmeoppgaver, sier Marit M. Jacobsen.

Hun forteller kommunene som har Rask psykisk helsehjelp, ikke bare tilbyr samtaleterapi.

– RPH-modellen har medført mye godt innovasjonsarbeid, der RPH-kommunene har utviklet ulike kurs, og mange har tatt i bruk internettassistert behandling. Dermed når vi ut til en stor målgruppe med små ressurser, sier hun.

Jacobsen understreker at Rask psykisk helsehjelp ikke skal konkurrere med andre tilbud.

– Målgruppen er personer med milde til moderate plager. Har man mer sammensatte plager, er spesialisthelsetjenesten rette stedet, påpeker hun.

Sammen Dyregrov i Øygarden, Hovgaard i Kristiansund og sykepleier Linda Bjørnsund ved Rask psykisk helsehjelp i Bardu, har Jacobsen skrevet et nytt innlegg i Aftenposten der de advarer sterkt mot Bent Høies forslag om å gå over til å støtte opplæring i stedet for å gi etableringsstøtte.

«Et rent utdanningstilskudd vil gjøre at nødvendige faktorer for å utvikle tilbudet faller bort. Dette vil bli å smøre midlene tynt utover. Det blir en utvanning av den modellen Folkehelseinstituttet har forsket på – og som har gitt resultatene», skriver de i innlegget.

 Det blir store forskjeller mellom kommunene hvis tilskuddet faller bort.

I en situasjon der nærmere 300 kommuner er uten et tilbud om Rask psykisk helsehjelp, bør bevilgningene til kommunene økes betraktelig, mener Jacobsen. Hun stiller seg tvilende til om nye kommuner vil etablere dette tilbudet, hvis de ikke får et etableringstilskudd.

Hun påpeker at tilbudet er svakt utbygd i deler av landet.

– Det blir store forskjeller mellom kommunene hvis tilskuddet faller bort. Det blir vanskelig for nye kommuner å etablere tilbudet. I Nord-Norge er det for eksempel få tilbud om Rask psykisk helsehjelp, påpeker hun.

Statssekretær Inger Klippen:

– Vi må tenke nytt om Rask psykisk helsehjelp

«Vi mener at vi trenger å tenke nytt for å få flere kommuner til å etablere rask psykisk helsehjelp», skriver statssekretær Inger Klippen i en e-post til Velferd.no.

ØNSKER ØKT TILBUD: – Vi er opptatt av at Rask psykisk helsehjelp etableres i enda flere kommuner enn i dag, skriver statssekretær Inger Klippen i en e-post til Velferd.no. (Foto: Høyre)

Velferd.no har sendt en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet for å få en kommentar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie til bekymringen for hva som vil skje med Rask psykisk helsehjelp.

I en e-post fra kommunikasjonsenheten i departementet har vi fått følgende svar på våre spørsmål fra statssekretær Inger Klippen:

Spørsmål: Hvorfor skal oppstartstilskuddet fjernes, når det ifølge dem som jobber med Rask psykisk helsehjelp, er av avgjørende betydning for at tilbudet kan etableres i flere kommuner?

Statssekretær Inger Klippen: Vi mener at vi trenger å tenke nytt for å få flere kommuner til å etablere Rask psykisk helsehjelp. Tilbudet er ettertraktet og viser gode resultater, men utbredelsen av lavterskeltilbudet går for sakte. Fra 2012 til 2020 har antallet kommuner bare økt fra 12 til 62. Jeg mener at vi må være villige til å vurdere andre alternativer for å øke etableringstakten, derfor har departementet bedt Helsedirektoratet om en slik vurdering.

Spørsmål: Er det realistisk at flere kommuner kommer til å etablere tilbudet, når de ikke får et tilskudd i oppstartsfasen?

Klippen: Det er viktig for meg å understreke at tilskuddet som i dag gis til kommuner er et begrenset treårig tilskudd, hvor tilskuddet reduseres for hvert år. Etter tre år er det forventet at kommunene selv fullfinansierer tilbudet. Selv tilskuddet som ytes det første året er vesentlig lavere enn kostnadene ved å drive tilbudet.

I fjor var det 33 kommuner som tross gode søknader fikk avslag på grunn av et begrenset budsjett. Vi må se på hvordan midlene som i dag er bevilget til rask psykisk helsehjelp kan nå flere. Mange av kommunene som får avslag deltar i opplæringen for egen regning, men kan vi gjøre opplærings- og veiledningstilbudet enda mer tilgjengelig, mener jeg vi vil nå flere.

Spørsmål: Hvis oppstartstilskuddet fjernes, vil det da bli en økning i andre statlige bevilgninger til Rask psykisk helsehjelp som veier opp for dette? Kan Bent Høie love økte bevilgninger til tilbudet?

Klippen: Jeg kan ikke forskuttere hva som vil bli bevilget til arbeidet med Rask psykisk helsehjelp, dette er en del av den ordinære budsjettprosessen. Jeg vil imidlertid understreke at det ikke er hensikten at dagens tilskudd plutselig skal gå til et helt annet formål, vi er opptatt av at Rask psykisk helsehjelp etableres i enda flere kommuner enn i dag.

 

Dette er Rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp er et korttids behandlingstilbud for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker. Tilbudet finnes i 62 norske kommuner og bydeler.

Behandlingen baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi, som er en veldokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser.

  • Tilbudet skal være lett tilgjengelig og gratis. Det kreves ikke henvisning fra lege, men fastlegen vil være en viktig samarbeidspartner i likhet med tjenester som DPS/spesialisthelsetjenesten, Nav og arbeidsgivere.
  • Målet er å gi direkte hjelp til flere personer uten lang ventetid, slik at problemene ikke utvikler seg. Behandlingen skal redusere symptomene og styrke både funksjonen og livskvaliteten for dem som mottar hjelp.
  • Et vesentlig mål er å styrke arbeidsevnen og forhindre langtidsfravær for dem som er i jobb.
  • Behandling og oppfølging skjer i tverrfaglige team, og det er minst én psykolog tilknyttet hvert team.

Kilde: NAPHA

 

Annonse
Annonse
Annonse