Annonse
RUSREFORM: Dersom regjeringen får flertall for sitt forslag til rusreform, vil det ikke lenger være straffbart å være i besittelse av et solid toppskudd med marihuana.  Foto: AP / NTB
Ny måling

To av tre sier ja til rusreformen

1.909 personer har deltatt i undersøkelsen, som er gjennomført av Kantar på vegne av Foreningen Tryggere Ruspolitikk og brukerorganisasjonen RIO, der hensikten er å måle oppslutningen om regjeringens rusreform.

Et hovedgrep i reformen er at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ikke lenger skal straffes, med andre ord en avkriminalisering.

En av fem sier nei

Spørsmålet deltakerne i undersøkelsen har svart enten ja, nei eller vet ikke på, er dette:

«De som blir tatt av politiet med et ulovlig rusmiddel, skal ikke lenger få bøter eller et kriminelt rulleblad så lenge mengden stoff er liten og stoffet kun er til deres eget bruk. I stedet vil politiet frata dem stoffet, registrere forholdet og pålegge dem å møte til oppfølging i helsetjenesten.»

I spørsmålet gjøres det også klart at rusbrukere vil bli frarådet å bruke ulovlige rusmidler og få informasjon om helseskadene, samt tilbud om tverrfaglig kartlegging og henvisning til ulike hjelpetiltak.

«De som ikke er rusavhengige, kan få gebyr hvis de ikke møter. Mindreårige skal møte sammen med foresatte, og barnevernet skal varsles hvis de ikke møter.»

– Flere får reaksjon

I spørsmålet hevdes det også at flere vil få denne reaksjonen enn de som i dag straffes, siden det kreves mindre bevis for å pålegge folk oppfølging enn for å straffe dem.

«Narkotikasalg og -smugling, ruspåvirket kjøring og andre alvorlige ruslovbrudd skal fremdeles etterforskes og straffes som i dag,» heter det videre.

Mens 67 prosent altså svarer at de er enige i forslaget, sier 19 prosent nei og 14 prosent vet ikke.

Deltakerne er også spurt om politiet bør ha lov til å ta urin- eller blodprøver med tvang eller fysisk makt for å bevise at noen har brukt et ulovlig rusmiddel, uten at det er mistanke om ruspåvirket kjøring eller andre handlinger som setter andre mennesker i fare.

Her svarer 48 prosent nei, mens 38 prosent svarer ja.

Høy oppslutning i Ap

Blant Ap-velgere er hele 68 prosent for reformen. Forslaget har også høy oppslutning blant dem som stemmer Senterpartiet (56 prosent) og Fremskrittspartiet (57 prosent).

I Høyre sier 66 prosent ja.

– Undersøkelsen viser at Ap-velgere og Høyre-velgere er nokså enige, sier Kantar-leder Roar Hind til NTB.

Siden målingen er foretatt i forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte, som starter torsdag, og der rusreformen er ventet å bli en av de viktigste sakene, er Ap-velgerne noe overrepresentert i utvalget i målingen. Men det har lite å si for resultatet, ifølge Hind.

– En ny vekting kan trekke snittet noe ned, kanskje 1 prosent. Men målingen viser uansett at blant Aps velgere er det et klart flertall for reformen, sier han.

Landsmøtestrid

Det er knyttet stor spenning til hva slags vedtak Ap vil fatte om rusreformen på helgens landsmøte. Det er stor splittelse innad i partiet, først og fremst når det gjelder avkriminalisering.

De som er for reformen, mener at den vil føre til en mer human narkotikapolitikk, mens de som er imot, frykter at den vil senke terskelen for rusbruk blant unge.

Rusreformen er regnet som en av Venstres største seire i regjering. På Twitter kommenterer Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn Kantar-målingen slik onsdag kveld:

– Det har ikke manglet på skremsler og feilinformasjon, men jeg tror faktisk folk flest har forstått hva dette handler om: Å fjerne stigmatisering, å slutte å straffe folk for å skade seg, og gi dem den helsehjelpen de fortjener.

Annonse
Annonse
Annonse