Annonse
STORE UTSLAG: En økning i arbeidsledigheten på fem prosentpoeng førte til at kvinner med dårlige karakterer fikk barn om lag to år tidligere. Foto: Darya Petrenko/Dreamstime

Sverige​I dårlige tider får kvinner barn tidligere

Tar du eksamen ved videregående skolen i økonomiske nedgangstider, kan det få stor innvirkning på framtidsutsiktene både i familielivet og i arbeidslivet. Det viser en studie av hvordan det har gått med kvinner som begynte på yrkesfag på videregående skole i Sverige i skoleårene 1887/88 til 1991/92.

Studien sammenligner kvinner som kom ut på arbeidsmarkedet rett før og etter at Sverige ble rammet av økonomisk krise og økt arbeidsledighet tidlig på 1990-tallet. Forskerne har fulgt kvinnene helt fram til 2013.

Fikk barn tidligere

Kvinnene som sluttet på videregående under en lavkonjunktur, hadde lavere arbeidsdeltakelse og lavere arbeidsinntekter enn de som gikk ut av skolen under en høykonjunktur. Effekten var spesielt stor for dem som hadde dårlige karakterer fra grunnskolen.

Kvinnene som gikk ut av skolen etter at arbeidsledigheten steg, fikk barn tidligere enn de andre kvinnene. Og utslagene var store.

En økning i arbeidsledigheten på fem prosentpoeng førte til at kvinner med dårlige karakterer fikk barn om lag to år tidligere, viser studien, som er gjort ved det svenske forskningsinstituttet IFAU – Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering.

Større trygdeavhengighet

Konjunktursituasjonen hadde også andre, mer langsiktige konsekvenser. Kvinnelige yrkesfagelever som gikk ut av videregående etter at Sverige ble rammet av økonomisk krise, hadde høyere sannsynlighet for å bli avhengige av offentlige velferdsytelser senere.

Også dette gjaldt særlig dem med dårlige karakterer.

Forklaringen er trolig at kvinner med lave karakterer stiftet familie og fikk barn tidligere når arbeidsledigheten var høy, mener forskerne.

Flere skilsmisser

Kvinnenes partnere hadde også i mange tilfeller lave karakterer og lavere arbeidsinntekter. Disse parene ble også oftere skilt enn kvinner som stiftet familie senere.

At det var flere enslige mødre i denne gruppen førte til at det også ble flere med behov for offentlige velferdsytelser.

– Lavt utdannede kvinner som møter bedre muligheter på arbeidsmarkedet når de er unge, venter lenger med å stifte familie, sier Mattias Engdahl i en pressemelding fra IFAU. Engdahl er en av forfatterne av rapporten.

Å vente med å stifte familie og få barn ser ut til å lede til færre skilsmisser og lavere risiko for å være bli avhengige av offentlige ytelser senere i livet.

Studien ser bare på kvinner fordi det er vanskeligere å studere effekten for menn. De fleste menn gjorde militærtjeneste etter gymnaset og deres inntreden på arbeidsmarkedet ble derfor spredt over flere år, påpeker IFAU.

Annonse
Annonse
Annonse