Krever at Forsvaret åpner hemmelige oberstlister

I Forsvarskretser kalles de «oberstlister». Havner navnet ditt på en av disse, øker sjansen betraktelig for opprykk i systemet. Internt er listene veiledende for hvem som bør få såkalt «kvalifiserende stillinger» og utdanning på høyeste nivå i Forsvaret – Gruppe 1.

Disse listene har eksistert lenge, men det finnes ingen offentlig informasjon om at de finnes, hvem som gjør vurderingene og på hvilket grunnlag de tas.

I en intern rapport som Dagens Perspektiv har fått tilgang til, tar en arbeidsgruppe bestående av representanter for en rekke ulike grupperinger i Forsvaret til orde for å åpne prosessene for offentligheten.

Frykten er at ansettelsesprosesser høyt oppe i det militære systemet er avgjort allerede før den offentlige søkerlisten er klar og intervjurundene starter, og at favorisering av venner og familie ligger til grunn for avgjørelsene.

Mer åpenhet rundt disse prosessene «kan forhindre mistanke om nepotisme og gjøre det enklere for personell å vite hva de må gjøre for å kvalifisere seg,» heter det i rapporten. Dessuten er det viktig for å sikre mangfold og kjønnsbalanse i ledende stillinger etter prinsippet om at den best kvalifiserte søkeren til en stilling skal ansettes, mener arbeidsgruppen.

Anbefalingene, som er en del av en rapport om mangfold og likestilling i Forsvaret, ligger nå hos Forsvarsledelsen. Den skal ta stilling til forslagene i løpet av høsten, og har foreløpig ikke besvart våre spørsmål.

Møter motstand

Arbeidsgruppen møter overraskende motstand i fagbevegelsen.

Nestleder Rune Rudberg i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) mener at systemet fungerer godt som det er.

– Vi er involvert i denne prosessen, og den preges av grundighet, synlighet og åpenhet, forteller han.

Rudberg mener at listene fungerer som en god veileder når utnevnelser på oberstnivå skal gjøres, men avviser at de er ekskluderende.

– Du er ikke fratatt muligheten til å søke dersom du ikke står på denne lista. Du er derimot fullt ut søknadsberettiget til å søke dersom du møter kravene i stillingen.

Så vidt han bekjent oppfordres heller ikke de som havner på lista til å søke.

– Men de blir nok gjort kjent med at de er vurdert til å være kandidater på det gradsnivået. Men det lyses ut langt færre stillinger i løpet av et år enn det er navn på lista.

Fremgang

I mai benyttet Forsvaret sin årsrapport til å fremheve arbeidet med mangfold og likestilling som verdensledende, og skrøt av «stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt». Men internt murres det. Nye kvinnelige vernepliktige ble så sent som i august møtt med råd om å ikke velge «den trangeste uniformen» for å «se bedre ut» og «ikke ta guttene for seriøst».

Samtidig konkluderer den interne arbeidsgruppen med at Forsvaret er langt unna å oppfylle Stortingets elleve år gamle krav om å ha 20 prosent kvinner i militære stillinger innen 2020.

Det er likevel ingen tvil om at det er gjort fremskritt i rekrutteringen av kvinner til høyere militære posisjoner de seneste årene.

«Kvinneandelen på oberst- og kommandørnivå og høyere viser en svært positiv utvikling,» heter det i årsrapporten. I 2007 var det tre kvinnelige offiserer på dette nivået. I 2015 økte andelen til 14, hvorav én var generalmajor eller kontreadmiral. I 2017 var det 21 kvinner på dette nivået, og tre av dem er på generalmajor- eller kontreadmiralsnivå – fire dersom tjenestegjørende utenfor Forsvaret inkluderes. Blant spesialistene er det i underkant av syv prosent kvinner på de høyere nivåene.