Ledelse
Politiets nye toppsjef
For fem år siden satt hun i utvalget som analyserte utfordringene i norsk politi og staket ut retningen for etaten. I sin nye stilling som politidirektør skal Benedicte Bjørnland lose resultatet - tidenes største politireform - i havn.
Landets neste toppsjef for politiet blir som ventet Benedicte Bjørnland.
Den nåværende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble beskikket som direktør for Politidirektoratet i statsråd torsdag, for et åremål på seks år.
– Jeg er svært fornøyd med at Benedicte Bjørnland har takket ja til dette viktige samfunnsoppdraget. Jeg ser fram til å samarbeide med henne, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp).
Bjørnland var den eneste reelle søkeren til jobben. Hun tiltrer stillingen 1. april 2019, og blir dermed Norges fjerde politidirektør etter Ingelin Killengreen, Øystein Mæland og Odd Reidar Humlegård.
Favoritt
Sistnevnte ga i september beskjed om at han ikke ønsket å fortsette som politidirektør, og han fratrådte stillingen da åremålet utløp 22. november. Siden den gang har assisterende politidirektør Håkon Skulstad fungert i stillingen, noe han også vil gjøre frem til Bjørnland starter.
Bjørnland har vært sjef for PST siden 2012, og åremålsstillingen ble forlenget med en periode på seks år i sommer.
Hun ble tidlig trukket frem som en het kandidat til stillingen. Daværende leder i Juristforbundet, Curt A. Lier, sa i september at Bjørnland var den eneste i norsk politi «som over tid har vist at hun klarer å lede en stor organisasjon på en god måte og som har tilstrekkelig gode resultater å vise til.»
Krevende
Bjørnland har blant annet sittet i utvalget som laget Politianalysen i 2013. Sammen med Gjørv-kommisjonen dannet den grunnlaget for tidenes største reform i politiet, Nærpolitireformen. Drøyt fem år senere kommer Bjørnland inn for å lose reformen i havn.
Det blir krevende, tror førsteamanuensis og fagansvarlig for lederutdanninger ved Politihøyskolen (PHS), Rune Glomseth.
– Hun skal inn i en etablert kultur, så hun må gjøre seg kjent der og samtidig sette sitt preg på politidirektoratet. Samtidig må hun sette sitt preg på etaten og på den nasjonale ledergruppen. Det er kraftige utfordringer, sier han.
– Så kommer det organisatoriske, med reform, for lite ressurser, og en del politikere som ikke helt forstår situasjonsbildet i politiet, mener Glomseth.
Han er for tiden i gang med et bokprosjekt der en rekke politiledere intervjues. Bjørnland er en av dem.
– Jeg har stor tro på henne. Hun er ansett for å være svært dyktig, erfaren, klok, og en god leder. Hun har høy legitimitet i politiet, og jeg vil anta også ute i samfunnet. Hun kjenner også politiet fra bånn til toppen. Så det er en del medvind også, sier Glomseth.