Ledelse
– Tillitsbegrepet har mye makt, men det skal det også ha
Vi snakker om tillit i politikken, i næringslivet, i det offentlige. Begrepet har virkelig fått bein å gå på i det siste – men kan det bli oppbrukt eller miste sin mening? Har det gått tillitsinflasjon?
Einar Øverenget er filosof og har jobbet mye med etikk og tillit i arbeidslivet. Han er ikke overrasket over at tillit blir mye brukt, for tillit er viktig.
– I forhold som angår mennesker har vi alltid vært opptatt av tillit, for i veldig mange sammenhenger har vi ikke noe annet valg enn å stole på hverandre. Jeg må for eksempel stole på at legen både undersøker meg riktig, og gir meg riktig medisinering.
Men ikke bare er det viktig, det er også effektivt for å redusere risiko og usikkerhet.
– Tillit er utrolig effektivt når du har det, og ikke minst billig, da man ikke trenger dyr kontrollering. Du vil aldri kunne lage et kontrollsystem som er så fullstendig at det fritar deg fra å ha tillit til noen. I trafikken har vi stikkprøver, i skattesystemet har vi stikkprøver, men resten er tillitsbasert, for de fleste blir jo ikke kontrollert.
Trendy tillit
Med dagens utbredte bruk av ordet tillit kan man nesten påstå at det har blitt trendy. Ifølge Øverenget skal man imidlertid passe på litt, for et ord i vinden kan fort få konsekvenser.
– Økt bruk av ordet kan føre til at det blir utslitt eller mister sin mening. Jeg har for eksempel sett at tillit i større grad blir koblet opp mot krenkelsesbegrepet – et annet ord som blir veldig mye brukt. Krenking betyr at noen underkjenner din rett til å styre seg selv, men i økende grad benyttes det rett og slett om noen som mener noe annet enn deg, sier Øverenget.
– Faren er da at man bruker tillitsbegrepet eller mangelen på tillit som et argument mot folk som ikke mener det samme som deg, eller har en annen oppfatning av noe, mens det egentlig burde være motsatt – at man har tillit til folk som tør å si og stå for det de mener. For tillit i sin reneste form er at det er samsvar mellom det folk tenker og det de gjør.
Politikk: organisert tillit
I politikken er man folkevalgt. Når folket stemmer så gir de fra seg makt til regjering og Storting, og da må man stole på at disse personene forvalter denne tilliten riktig. Folket har ikke direkte innsyn, og ikke nødvendigvis full oversikt over hva som foregår. Så da må folket ha tillit til de personene de har valgt, for det er det eneste man kan ha.
– En statsråd har mye makt, og da skal man også ha tillit til at denne makten blir brukt forsvarlig. Så det er klart at hvis en statsråd ikke har statsministerens eller Stortingets tillit, så kan ikke denne personen være statsråd lenger.
Økt bruk av ordet kan føre til at det blir utslitt eller mister sin mening
Tillit er på denne måten formalisert i politikken. Har man ikke tillit kan man ikke være der. Men det blir ikke alltid brukt på denne måten.
– Det har alltid vært et politisk spill rundt tillitsbegrepet, for eksempel når det brukes for å fjerne meningsmotstandere. Det er en utfordring, for når noen sier «jeg har ikke tillit» så blir det automatisk veldig sterkt, uansett hvordan det brukes, sier Øverenget.
Tillit er makt
– Har tillitsbegrepet fått for mye makt?
– Jeg tenker at det er et begrep som skal ha mye makt, for det dekker en sentral del av livene våre.
Øverenget tror imidlertid at begrepet har blitt re-aktualisert, og på den måten har fått en nyvunnet makt, fordi det er lettere å finne ut om det faktisk er samsvar mellom det folk sier og det folk gjør.
– Det har også blitt mye vanskeligere å skjule seg. Folk kan finne informasjon så utrolig raskt.
– Trenger man tillit når man har denne kontrollen?
– Ja, det gjør man, for vi kan fortsatt ikke kontrollere alt. Hadde Skatteetaten for eksempel skulle kontrollert alle, så hadde alle skattepengene gått til å kreve inn skattepenger. Jo mer tillit som finnes, jo mer lønnsomt er det. Det ser man også i tillitsbasert ledelse. I slike systemer gir man ikke opp all kontroll, men det har tillit i bunn, og folk i tillitsbaserte systemer er ofte mer inspirerte og har større sannsynlighet for å yte det lille ekstra.
