Ansatt-representanter strippes for makt

En stor andel norske arbeidstakere som representerer sine kolleger i virksomhetenes styrer mener at de har liten eller ingen påvirkning på beslutningene som tas.

Det kommer frem i en fersk forskningsartikkel skrevet av Inger Marie Hagen og Caspar Rose ved henholdsvis Fafo og Copenhagen Business School (CBS).

• LES OGSÅ: Norske styrer er overraskende passive

– Dette er et symptom på gammeldags styreforståelse og styrearbeid. Det er en kjempeutfordring, sier høyskolelektor Frode Solberg ved institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI.

Han mener at dette er et «vanlig, men uheldig» fenomen i Norge.

– Norske styrer har for tradisjon at det blir to fronter, aksjonærvalgte mot de ansattvalgte, sier han.

Møtes for sjeldent

Verken kjønn, styrets størrelse eller representantens fartstid i selskapet har ifølge forskerne noe å si for hvor mye påvirkning de ansattes styremedlem har på beslutningstakingen.

Det er imidlertid ett unntak: i selskapene som oftere hadde styremøter, opplevde de ansatte å bli hørt oftere.

Det sammenfaller med resultater fra studier som Solberg ved BI har gjort.

Ifølge en undersøkelse han har gjennomført, avholder styrene i unoterte virksomheter – som er de fleste – i gjennomsnitt fire møter i året.

• LES OGSÅ: Kvinner utgjør 40 prosent av norske styrer

– Møtefrekvensen til norske styrer er for lav. Når frekvensen blir høyere, skjer det mer, sier slår han fast.

Mye av ansvaret for de steile frontene som dominerer mange norske styrerom, hviler på styreleders skuldre, mener Solberg.

– I dag vektlegges særinteresser i stor grad. Det blir aksjonærene mot de ansatte. Dette er et symptom på gammeldags styreforståelse og styrearbeid. Det er en kjempeutfordring og veldig uheldig. Poenget er at styret skal representere det beste for virksomheten. Det er godt styrearbeid, understreker han.

Skaper bakkekontakt

Ifølge forskerduoen er et av de mest problematiske elementene ved at ansattrepresentanters manglende påvirkningskraft, de langsiktige utfordringene det kan skape for selskapet.

«Ansattrepresentanter har en unik kunnskap om virksomheten som de eksterne, aksjonærvalgte ikke har. Deres tilstedeværelse i styrerommet kan hindre at administrerende direktør i selskapet ikke blir overoptimistisk over selskapets økonomiske eller operative situasjon,» skriver Hagen og Rose.

• LES OGSÅ: Styrer i helseforetakene har for passiv oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet

Å involvere alle styremedlemmene i beslutningstakingen vil skape et sterkere og mer mangfoldig styre, ifølge forskerne. Dette øker ikke bare effektiviteten og profesjonaliteten til styrene, men sikrer også at interessene til de andre aksjonærene blir ivaretatt på en skikkelig måte, skrives det i artikkelen.

Unngår dumme avgjørelser

Ansattrepresentanter vil alltid være i mindretall i styrer. Aksjonærloven sier at de skal utgjøre maks en tredjedel.

– Ideelt sett hadde ikke dette vært et problem hvis styrene hadde gjort oppgaven sin og jobbet seg mot det som var best for virksomheten, sier Solberg.

– Vi trenger moderne styreledelse av virksomheter, for her henger vi etter, mener han.

• LES OGSÅ: Slik får du inn nye perspektiver i styret ditt

Han har selv vært styreleder i en rekke virksomheter, og understreker viktigheten av å lytte til de ansatte:

– De er en kolossalt viktig ressurs. Jeg kan ikke legge skjul på at de ansatte noen ganger har kommet med innspill som har bidratt til at vi har unngått å ta dumme avgjørelser, sier Solberg.

Det er særlig innsikten de ansatte har i den daglige driften som utnyttes dårlig i styrene, mener Solberg.

– Det er en ressurs, punktum. Styret kan ikke sitte på hver sin side av skyttergraven. Det er viktige å ha perspektiver som ser situasjonen nedenfra og ikke bare ovenfra.

Må fornyes

Forskerne anbefaler i sin artikkel å fornye styreformatet til norske og danske styrer, for å klare å være bærekraftige i fremtiden.

• SYNSPUNKT: Tidligere toppsjefer uegnet som styreledere?

De oppfordrer også ansattrepresentanter til å samle seg før formelle styremøter, bli mer aktive i nettverk og øke styrekompetansen ved å gå på flere styrekurs.

«Hvis ingenting blir gjort, vil systemet på et tidspunkt bli utfordret på politisk plan. Dette kan føre til redusert sosial velferd,» konkluderer forskerne.