Flaks og gamle kjente

LEDERUTFORDRINGEN | Ole Gunnar Solskjær har fått en drømmestart som midlertidig trener for Manchester United.

Etter at han tok over for den meritterte Jose Mourinho 19. desember i fjor, har laget vunnet sju kamper av sju mulige. Siden Premier League ble opprettet har kun to managere startet sin karriere i den engelske toppdivisjonen like godt: Carlo Ancelotti (med Chelsea i 2009) og Pep Guardiola (med Manchester City i 2016).

– Det kan hende jeg om 10, 15 eller 20 år ser tilbake på slike ting. Men jeg bryr meg ikke om rekorder. Det har jeg aldri gjort. Men det føles selvsagt veldig bra å være en del av et lag som vinner så mye, sa Solskjær under pressekonferansen etter den seneste kampen mot Brighton, som laget hans vant 2-1.

Etter en noe avventende glede etter de første par kampene, har stadig flere samlet seg om hyllesten av Solskjær og snuoperasjonen han har fått til i Manchester. En sesong som så tapt ut, er snudd til en sesong fylt av optimistiske og entusiastiske fans og klare muligheter for å spille i den gjeveste turneringen, Champions League, både i år og neste år.

– Man belønner flaks.

Slik lyder analysen til BI-professor og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi, Jan Ketil Arnulf.

– De umiddelbart gode resultatene ved nyansettelser distraherer så vanvittig fra det rå og brutale faktum, som er at mesteparten får sparken fordi de som ansetter ikke vet hva de holder på med.

Sammen med John Erik Mathiasen og Thorvald Hærem skrev han i 2010 en forskningsartikkel som tydelig viser at oppfatningen om at det lønner seg å sparke treneren når laget ikke presterer som forventet, er feil.

– De som ansetter fotballtrenere vet ikke hva de gjør. Det er derfor de sparker fotballtrenere i ett sett – de aner ikke hvem de ansetter, sier han.

Det kan være tilfelle med Ole Gunnar Solskjær også, mener han, til tross for den gode starten.

– En ting folk aldri skjønner, er at det ikke er mulig å trekke konklusjoner ut fra én trener og fem kamper. Det er alltid noen som overlever. Det er alltid en seig jævel som overlever å ligge i vannet i fem timer mens alle andre har drukna. Men du kan ikke si at det er greit å svømme i fem varmegrader, selv om du finner den fyren.

(Saken fortsetter under grafikken)

Trenerens dødskurve

Samtidig er Arnulf brennsikker på at poengfangsten Solskjær kan vise til så langt, også hadde kommet med Mourinho ved roret.

– Mourinho gikk, etter det vi har regnet ut, på det opplagte tidspunktet å sparke en trener på, sier Arnulf.

Hans analyser av tusenvis av resultater og flerfoldige trenerskifter viser at trenere som regel får sparken når det glidende gjennomsnittet over fem kamper faller med 1,1 poeng.

Det var også tilfelle da Mourinho fikk fyken.

– Det er trenerens dødskurve. Når en kommer forbi den, får en sparken. Men det går bra uansett hva du gjør etterpå. Det ville gått bra om treneren ikke ble sparket også, hevder Arnulf.

Det eneste som helt sikkert hjelper når det går trått, er stabilitet, mener han.

– En fantastisk ting for Ole Gunnar Solskjær, er Kjell Inge Røkke. Han har sørget for at Solskjær holdt seg som trener i Molde så lenge at det ikke var noe som kunne true ham. Slik er det ennå. Og det han får da, er noe ingen andre trenere får, nemlig soliditet og varighet, sier Arnulf.

Det motsatte er langt vanligere, hevder han. Utålmodighet og hyppige utskiftinger av laglederen. Det skyldes svake ansettelsesprosesser, ifølge forskeren.

– De tipper, slik resten av verden gjør. Det som da skjer, er at man får en praksis hvor man belønner flaks. Og da gjør man to ting som ikke er så bra. Det ene er at man gjør det greit å belønne flaks, og man ødelegger praksis som leder frem til resultatene.

– Man straffer også uflaks. Og da lager man organisasjoner som ikke gjenkjenner gull når de finner det, mener han.

Permanent løsning

En som tror at Solskjær kan være gull for Manchester United er professor ved Sports Management-utdanningen ved Høgskolen i Molde, Hallgeir Gammelsæter. Han mener at Ole Gunnar Solskjær har muligheten til å bli jublet frem som Manchester Uniteds permanente trener. For å få til det må riktignok en rekke forutsetninger være på plass.

Han påpeker at fotballekspertene ikke så ham som et alternativ til å ta over Manchester United da Jose Mourinho fikk sparken. Tvert imot ble de fleste overrasket da han fikk jobben som midlertidig manager.

– Mange mente at han manglet erfaringen og kompetansen til å lede en klubb på det øverste europeiske nivået. Han kom jo fra Europas tredje divisjon: Norge, sier han.

Kultur var svaret

Da det viste seg at Solskjær og laget var i ferd med å lykkes med en snuoperasjon, søkte eksperter og kommentatorer etter forklaringer på dette. Svarene de kom opp med dreier seg i all hovedsak om kultur, stemning og verdier, mener Gammelsæter: Det trekkes frem at han kjente klubbens kultur og verdier, og dessuten hadde han trent noen av spillerne tidligere da han var trener for reservelaget til Manchester United.

– Kommentatorene er opptatte av dette fordi de ikke så ham som en dyktig nok kandidat til å begynne med. Kulturforståelse ble dermed den overordnede forklaringsvariabelen. Da bildet de hadde skapt ble utfordret – av en nordmann som ikke hadde noe å gjøre på dette nivået – ble kultur den sterke forklaringen. Om Solskjær fortsetter å gjøre det bra, må ekspertene innrømme at de tok feil. Da er han også dyktig, sier Gammelsæter.

Han presiserer at Solskjær fortsatt har en vei å gå, før han kan bli akseptert som et av de store trenernavnene. Han viser også til at Jose Mourinho, som var en av de tre største trenerne i Europa, ikke lyktes.

– Hvorfor lyktes ikke han, som stod så høyt på lista – kanskje høyest? Ved å bruke kultur som forklaring kan man opprettholde vurderingen av erfaringen, dyktigheten og kompetansen til Mourinho, med det unntak at han ikke greide å endre kulturen, sier han.

Dyktige trenere lenger ned på lista

Situasjonen til Ole Gunnar Solskjær viser enn så lenge at det kan hende at det finnes dyktige trenere, også lenger ned på lista i Europa, som kan lykkes i store klubber. Her hjemme har vi nylig hatt en lignende situasjon med Rosenborgs nye trener.

– Da Rosenborg valgte å gå for Eirik Horneland, ville ikke supporter-gruppen Kjernen akseptere ham som hovedtrener, og sportskommentatorene mente også at Rosenborg hadde blitt tvunget langt ned på kandidatlista. Horneland ble ikke ansett for å være en kandidat med den CV-en som skal til for å lede en så stor klubb, i norsk målestokk. For Horneland blir det nå avgjørende å lykkes allerede i første halvdel av sesongen, for å unngå å få supporterne mot seg, sier Gammelsæter.

Lederskapsromantikk

Han antyder at geniforklaringen av Solskjær er et uttrykk for kulturromantikk. Vi har en tendens til å forklare suksess og fiasko med lederens personlige egenskaper.

Organisasjoners suksess og fiasko er imidlertid et resultat av meget komplekse forhold som få av oss har innsikt i. Da er det lett å ty til lederforklaringen. Når utviklingen er uventet tyr vi enda lettere til slike forklaringer. I Solskjærs tilfelle er det verdilederen og kulturforvandlingen som er blitt forklaringen, sier han.

Gammelsæter mener at Solskjær vil støte på utfordringer, som må overvinnes dersom han skal bli et navn på blokka, også etter at vikarperioden er over. I det lange løp er det ferdighetene som avgjør.

– Da tenker jeg på prestasjonsgruppas ferdigheter. Men flaks og flyt betyr mye i fotball. Å ha marginene med seg bidrar til at spillerne slipper seg mer løs, og gjør mer av det de kan. Engstelighet og usikkerhet kan bre om seg, og man slutter å gjøre det man kan. Sett utenfra kan Solskjær ha vært heldig med lagene han har møtt så langt. Men på sikt handler dette om troppen til Manchester United, og om den er god nok over tid mot de beste lagene. Det blir en god test på om ferdighetene i laget er gode nok, sier han.

Dersom Solskjær vinner noen av kampene mot de beste lagene, og klarer å avansere i Champions League, mener Gammelsæter at muligheten for fast ansettelse er til stede.

– Det er vanskelig bare å lene seg på kulturforklaringen over tid. Hvis han fortsetter å vinne tilkjennes han mer dyktighet og rykker oppover på lista. Da minsker risikoen ved å ansette ham, i forhold til trenere som står høyere på lista, slik også Mourinho gjorde, påpeker han.

Dårlig tid

Men så var spørsmålet om Solskjær får nok tid til å bevise at han er mer enn et friskt pust i en kullhaug av en kultur der bare glør lå igjen etter Mourinho.

Rådgiver innen organisasjonsutvikling, Jon Morten Melhus, er medforfatter av boksa Fiks fotballen, som kom ut i fjor høst. Der tar de i likhet med Arnulf til orde for at fotballtrenere bør få bedre tid til å utføre oppgavene de er ansatt for å gjøre.

For det tar ofte et år å få et lag til å spille ideelt sammen, mener han.

– Det er nesten umenneskelig å ha en arbeidskontrakt på et halvt år i en sånn jobb. Sir Alex Ferguson (legendarisk og lengst sittende trener i Manchester United, journ.anm.) hadde skikkelig dårlige resultater etter tre år, og holdt på å ryke ut. Så fikk han fornyet tillit, og dermed kom suksesshistorien vi kjenner til.

For selv om Solskjær har klart å frigjøre en del energi i laget, er Manchester United langt fra perfekt, påpeker Melhus. Og tapene vil komme. Allerede fredag møter United Arsenal, som har en av de mest fryktinngytende angrepsrekkene i engelsk liga.

– Kortsiktigheten blir utfordrende. Ole Gunnar Solskjær kommer til å oppleve at laget hans taper både en, to og tre kamper. Det tar tid å bygge et lag. Han har fått de samme spillerne, den samme fysikken, de samme tekniske kvalifikasjonene og det samme samspillet som forgjengeren. Det tar ofte et år å få et lag til å spille ideelt sammen. Så han vil møte på tap, og da spørs det hvor rolig styret er på å gi han muligheter, advarer Melhus.

Kommer det en tapsrekke på fire-fem kamper er mulighetene for fornyet tillit borte, tror han.

Skandinavisk ledelse

Når det er sagt, er det ikke tilfeldig at nettopp Solskjær har klart å løfte klubben i løpet av sin første måned i sjefsstolen.

– Han blir tatt imot godt fordi han kjenner noen av spillerne, kjenner kulturen godt, og har en status i internasjonal fotball. Velkomsten blir alltid litt lettere for en ny sjef, når det er en man ser opp til og har respekt for.

En annen som nyter stor respekt i Manchester-klubben er Sir Alex Ferguson, som ledet laget i 27 år. Han var eneste trener for Solskjær utenfor Norge, og Solskjær insisterer fortsatt på å kalle ham «sjef».

Etter at Solskjær tok over som manager for Manchester United har det vært mye snakk om innflytelsen Ferguson har over det som skjer på Old Trafford, og hovedpersonen selv har ved flere anledninger bekreftet at han har rådført seg med «sjefen».

I boka Fiks fotballen skisserer Melhus og forfatterkollega Morten Eriksen-Deinoff to typer trenere: A og B.

Trener A er den kontrollerende, styrende – kanskje med et snev av det autoritære – sjefen som er mest opptatt av å være eksperten og å vite best. Denne treneren lytter ikke så mye, involverer ikke så mye og er ikke så veldig opptatt av hver enkelt spiller. Han setter imidlertid opp spillerne som sjakkbrikker i et godt system.

– Ferguson er den typen. Hans ledelsesprinsipper var underkastelse og disiplin. Han var selvsagt fotballteknisk og taktisk veldig god, men de to elementene var helt sentrale for ham. Å få opposisjon og hente inn synspunkter som sto mot hans egne, var han ikke særlig interessert i, sier Melhus.

Derfor mener han det er nytteløst å sammenligne Solskjær med Ferguson. Mourinho var mye nærmere den lederstilen, mener Melhus. Solskjær representerer det motsatte, tror han.

– Solskjær har vært menneskeorientert og er lyttende. Han er selvsagt sjefen, men han er mer det vi kaller en «trener B». Han er involverende, prater med spillerne og er interessert i hva de synes, og ser i større grad de individuelle forskjellene, mener Melhus.

Han kobler dette til kategorien «skandinavisk ledelse». Andre markante skikkelser i den internasjonale fotballen som benyttet en slik lederstil er svensken Sven-Göran Eriksson, som har trent både Roma, Manchester City og det engelske landslaget.

– Noe av suksessfaktoren er ikke at de har fått en ny Ferguson. Snarere tvert imot. Dette er transformasjonsledelse. De har fått en person med en moderne form for ledelse, som det fortsatt er lite av i internasjonal fotball, sier Melhus.

Grunnpilarene i transformasjonsledelse er idealisert innflytelse, inspirerende motivasjon, individuell støtte og intellektuell stimulans.

Trenere som Solskjær baserer ikke sine metoder på det de har lært gjennom spillerkarrieren, men på moderne prinsipper for pedagogikk og ledelse, ifølge Melhus. Han ser tendenser til et generasjonsskifte, med en stadig større gruppe med høy utdanning

– At han gjør suksess i Manchester United har lite med Fergusons lederstil å gjøre. Tvert imot. Det har å gjøre med at han bruker en type lederstil som vi vet fungerer best i Skandinavia, men som etter all sannsynlighet over tid også vil fungere andre steder. Dette handler om å få mennesker til å fungere sammen. Da må du se på dem både som individer og som lag.

Dessuten tror Melhus at Solskjær har alt å vinne på å sette sitt eget preg på Manchester United.

– Solskjær må bygge en ny kultur som er annerledes enn Fergusons. Han hadde kontroll på klubben, helt til kantinepersonalet. Det er en gammeldags stil. Hvis Solskjær skal lykkes over tid må han få tid til å bygge en kultur og noen verdier som laget og klubben lever etter. Det er jeg ikke sikker på om eierne og lederne tar seg tid til eller forstår nok om, sier Melhus.

Ny tid

Det er utvilsomt stor forskjell på å være leder og fotballtrener før og nå, sier sportssjef Eli Landsem i Vålerenga Fotball.

Hun er tidligere klubb- og landslagstrener, og med sin lederstil har hun vunnet hjemlig cup og serie både som spiller og trener.

– Og da mener jeg før og etter sosiale medier, sier hun.

– Før var det mye enklere å selge inn et budskap. Da snakket du til de som var der. Nå er alt ute nesten før du forlater rommet, og minimum halvparten slenger dritt om det du har ment. Det er forskjellen, mener Landsem.

Det kommer til å påvirke Ole Gunnar Solskjær også. Selv om starten knapt nok kunne blitt bedre, snur det fort i fotball. «Fotball er alltid ferskvare,» sier Landsem, og viser til at selv moldensere har prata om å sparke byens store adopterte sønn i perioder det har gått dårlig.

Relasjonsbygging

– Dette er så mye større enn de som ikke er inne i fotballen er i nærheten av å tenke seg. Og presset er tilsvarende stort. Det eneste det handler om for Ole Gunnar Solskjær nå, er å vinne fotballkamper, sier Landsem.

Selv om hun er «mektig imponert» over hva Solskjær har fått til så langt, mener hun at timingen var ideell for hans inntreden i klubben.

– Det kunne bare gå én vei, sier Landsem.

Hun mener likevel at Solskjær har gjort mye riktig etter at han inntok lederrollen på drømmenes teater, og tror at kristiansunderen kan overleve flere tap enn andre trenere som ikke har den samme tilknytningen til klubben.

– Han har klart å trykke på de riktige knappene. Man skal ikke undervurdere historien og kulturen til en klubb, som Ole Gunnar Solskjær er en del av. Så handler det i tillegg om å skape relasjoner, særlig til de unge spillerne.

Hun sier seg enig i analysen til Melhus, om at det kan ta lang tid før man har gjort et lag til sitt eget. Derfor må Solskjær bestrebe seg på å ha to tanker i hodet samtidig: å oppnå resultater på kort sikt, samtidig som han må lage innretninger som ved en potensiell forlengelse av kontrakten – som han ønsker seg – kan sette hans eget avtrykk på laget.

– Hvis du skal få et lag til å bli et avtrykk av deg selv, tar det lengre tid. For å snu en trend og vinne på kort sikt, kreves andre mekanismer enn å sette fotavtrykket ditt. Da handler det hele veien om å bygge relasjoner. Du må ha med en gjeng som tror på det du driver med. Og hvis du i tillegg har en sekk med seire å slå i bordet med, blir det lettere, sier Melhus.

– Samtidig må man stille spørsmålstegn ved hvorfor de var så dårlige før. Det er verdens beste fotballspillere som tjener bøtter med penger, så de kan springe. Det viser bare hvor mye som sitter i hodet. Det er det mange som undervurderer.