Slik kan naturen få ledere til å blomstre i en stressende hverdag

Susanne Maria Genneper har 25 års erfaring innen personalutvikling, og tar med seg ledere og medarbeidere for utviklende samtaler på tur i naturen i og rundt Oslo.

Oppmerksomheten rettes tidvis mot omgivelsene og naturen for å stimulere sansene og med dette deres nærvær. Poenget er å bremse opp litt og lande i situasjonen.

– Vi fokuserer på her og nå og fjerner oss fra en travel hverdag. Vi lar naturen virke på kropp, følelser og sinnet. Naturen kan brukes til å belyse utfordringen vedkommende står overfor, forklarer Genneper.

Skift i elementene og årstidene, rikdommen av uttrykk i planter, fugler og småkryp og vann i forskjellige former stimulerer ganske ulikt og gir rikelig med assosiasjoner.

Mulighetsorientert

Målet med coaching i naturen er at vedkommende skal oppleve det som en rolig, oppbyggende og forfriskende måte å reflektere over sin egen situasjon på.

Naturen har påviselig en helsebringende og beroligende effekt på kropp og sinn. Utskillelsen av stresshormonene reduseres, man puster dypere, hjerterytmen endres og blodgjennomstrømningen øker.

Genneper forklarer at det å bevege seg dessuten stimulerer utskillelsen av nevrotransmittere slik at vi bruker hjernen mer effektiv og helhetlig.

– Man finner en større emosjonell ro, får flere positive tanker, blir mulighetsorientert framfor problemfokusert Vi tenker rett og slett større og friere med himmelen som takhøyde, enn om vi sitter «innestengt» på et kontor, sier hun.

Stressende hverdag

Naturen kan være spesielt viktig for ledere fordi de ofte har en mer stressende hverdag enn folk flest. Dagene deres kan være fulle av møter, medarbeidersamtaler, dilemmaer og avbrytelser.

– Ofte kompenseres det med en overfokusert og veldig målrettet måte å jobbe på. Ledere analyserer mye i løpet av en dag og bruker i stor grad venstre hjernehalvdel i den prosessen, sier hun og fortsetter:

– Mens virkeligheten deles opp i små biter i analyser, stimuleres vi i naturen til å bruke mer av høyre hjernehalvdel. Vi får en mer helhetlig måte å tenke på, ser lettere mønstre og større sammenhenger. Vi zoomer rett og slett utover.

Organisasjon som organisme

I dagens samfunn tenker man ofte på organisasjoner som kontrollerbare maskiner. At enheter skal fungere sammen som tannhjul i en maskin, optimalt og uten friksjoner.

Genneper påpeker derimot at organisasjoner, i motsetning til maskiner, egentlig ikke kan kontrolleres. De er komplekse og i stadig forandring, også i sitt samspill med omgivelsene.

– Ledere kan med fordel se på sin organisasjon som en levende organisme der det tillates en åpen flyt i relasjonene mellom medarbeiderne og enhetene, og mellom organisasjonen og omgivelsene.

Med dette mener hun at medarbeiderne da er celler med ulike spesialiseringer og avdelinger litt som organer som igjen tilhører systemer med grunnleggende funksjoner og prosesser for helheten.

Har ikke kontroll

Som individer og samfunn tror Genneper at vi må skape en dyp forståelse for at vi ikke kan vite og kontrollere alt, verken naturen eller den menneskeskapte utviklingen og dens tallrike konsekvenser.

– Vi må innrette oss på å flyte med i utviklingen. Vi må bli bedre til å håndtere kompleksitet, se muligheter på stedet i situasjonen; må prøve, feile og lære - sammen.

Det er en innsikt som hun mener man intuitivt forstår dersom man er ute i naturen. I naturen slapper man mer av og prøver å gjøre det beste ut av det man får og blir utsatt for, blir del av omgivelsene.

Det begynner med så små, enkle ting som at du er ute på tur og plutselig regner eller stormer det, eller islagte glatte stier venter deg et skyggefullt sted i skogen en solrik dag om våren.

– Og det har en åpen slutt der vi globalt sett må regne med enormt store konsekvenser av menneskets omfattende forstyrrelse av naturlige prosesser. Vi utsettes og utsetter oss selv for betingelser som vi ikke kan kontrollere - og er nødt til å tilpasse oss best mulig. Vi er innlemmet i helheten i naturen, sier hun.

Selvkritiske

Mange av oss er veldig kritiske til seg selv. Vi tenker at vi aldri er gode nok.

– Men vi tenker ikke at et tre har vokst feil i naturen. Vurderende, kritiske tanker blir litt absurde i naturen, ting er som de er der - og det oppfatter folk, det letter sinnet, sier Genneper.

I naturen kan du reflektere over hvorfor du hele tiden er så kritisk til deg selv - og andre. Du lærer å verdsette det du og andre tross alt kan bidra med.

– Det gjør deg til et mer konstruktivt menneske, en mer generøs kollega og en mer effektiv medarbeider. En bedre leder, sier hun.

Med blikket på bølger i innsjøen eller på fjorden, tror hun mange ledere innser at også livet går i bølger, at det er rytmer og at det må være tid til hvile som i naturen om vinteren.

– Når våren kommer og isen tiner, kan du merke at ting inne i deg selv begynner å løsne. Du øyner løsninger du tidligere ikke så, sier hun.