– Det går en grense for hvor lenge du er attraktiv på arbeidsmarkedet

I 2017 gikk administrerende direktør i Helse Førde Jon Bolstad av etter en langvarig konflikt i helseforetaket. På det tidspunktet hadde Bolstad vært toppsjef i Helse Førde i 13 år.

Konflikten begynte med en varslingssak mot viseadministrerende direktør Vidar Vie, og holdt fram med full mistillit mot hele den sittende ledelsen fra et nesten samlet tillitsmannsapparat.

En ekstern granskning endte med å komme med mild kritikk av helseforetaket.

Direktør for psykisk helsevern Børge Tvedt holdt lederstolen varm mens et eget utvalg ble satt ned for å jakte på rett person for den krevende direktørjobben.

Lokket med mer lønn

Daværende rådmann i Høyanger kommune, Arve Varden, var en av de som utvalget mente passet best til jobben med å gjenoppbygge tillitten til ledelsen i Helse Førde.

Det var det ikke alle som var like glad for. Høyanger-ordfører Petter Sortland og andre politikere i industribygda brukte flere dager på å diskutere hvordan de kunne overtale rådmannen til å bli værende i hjemkommunen etter at de så at Varden var en av syv søkere til direktørjobben.

Praksis i kommunen har vært at rådmann og ordfører har tjent det samme, likevel fikk Varden tilbud om både bedre lønn og andre goder for å bli værende.

Da tilbudet om toppjobben i Helse Førde omsider kom, valgte Varden å takke ja til tilbudet fra sin tidligere arbeidsgiver.

– Jeg kan ikke si at rådmannstillingen i Høyanger ikke er spennende, for det er den. Men jeg følte der og da at jeg var motivert for å gjøre en god jobb for Helse Førde. Da var toget godt, sier den travle og energiske direktøren mens han haster ned gangene på sentralsykehuset i Førde.

Alle har en utløpsdato

Varden hadde hatt syv gode år i rådmannrollen før han valgte å søke seg til topplederjobben. Arbeidsplassen var ikke helt ukjent, da han jobbet som klinikkdirektør for Medisinsk klinikk i Helse Førde før han ble rådmann.

Hva var avgjørende da du valgte å søke deg til denne stillingen i 2017?

– Det går en grense for hvor lenge du er attraktiv på arbeidsmarkedet. Jeg tenkte at jeg kom til å være rådmann resten av livet. Det var planen. Så dukket direktør-stillingen opp. Jeg kastet meg inn i konkurransen om å få topplederjobben og tenkte at da får jeg nesten prøve å vinne, sier Varden mens han viser vei inn til kontoret sitt.

Det var en del bråk i Helse Førde før du begynte. Kom du inn for å slukke branner?

– Det vil alltid være en del meningsbryting i en stor organisasjon som Helse Førde. Det er sterke og flinke personer som vet å hevde sine meninger. Jeg opplevde at ting hadde roet seg ned da jeg ble ansatt og at jeg kunne fortsette med det arbeidet som allerede var i gang av Tvedt. Jeg har ikke slukket noen branner, men det har vært en jobb å gjenoppbygge tilliten mellom administrasjonen og de på golvet.

I dag syns jeg ledelsen og resten av organisasjonen har en god dialog og skryter av at Helse Førde er en spennende organisasjon med mange flinke folk.

Hårete ambisjoner

På nasjonale kvalitetsindikatorer skårer Helse Førde høyt på flere av indikatorene. Målet til Varden er at Helse Førde skal være det beste helseforetaket i landet.

– Noen tjenester skal vi ikke ha, de har Haukeland eller Rikshospitalet, men vi skal være knallgode på de tjenestene vi skal ha. Vi skal være så gode at Årdølene velger Lærdal framfor å reise til Voss. Å være best er den eneste måten vi kan være sikre på pasientene foretrekker behandling hos oss.

Når vi diskuterer hvordan Varden endte opp i helseledelse, svarer han med et smil at han har forvillet seg inn i et yrke han i utgangspunktet ikke hadde noen planer om å være en del av.

Etter at han var ferdig med en bachelorgrad i management fra Handelshøyskolen BI i Bergen reiste han tilbake til hjembygda Høyanger for å spille fotball, og være kirkeverge.

Han var medlem av Arbeiderpartiet og kom seg inn i kommunestyret etterhvert. Da kommunen vedtok en ny helse- og sosialplan ble han pekt til å bli ny helse- og sosialsjef i Høyanger.

– Alt handler om tilfeldigheter, sier han med en lett og ledig tone og legger til:

– Jeg har alltid vært veldig samfunnsengasjert og har ment at jeg kan være med på å gjøre en positiv forskjell.

Ledelse har han alltid likt å drive med og viser til flere år som lagkaptein på fotballbanen.

Mangel på helsepersonell

Hva tenker du om de store utfordringene som Helse-Norge står overfor?

– Det er en bekymring for fremtiden om vi klarer å få tak i nok helsepersonell. Jeg er redd for at mange kommuner ikke har innsett den utfordringen at vi trolig vil ha for lite helsepersonell fremover.

I Førde ligger sykepleierutdanningen som er en del av Høgskulen på Vestlandet. Varden understreker at sykepleierutdanningen ikke bare er viktig for sentralsykehuset, men alle kommunene i Vestland fylke, og da i særlig de kommunene som ligger i gamle Sogn og Fjordane.

Helse Førde har satt ned en gruppe som jobber spesielt med rekrutteringsstrategi. Selv om det er en betydelig overvekt av kvinner i pleie- og omsorgsyrket, ønsker ikke Varden kun fokus på at flere menn skal inn i helseyrket.

– Jeg er mer bekymret for tilgangen på helsepersonell, enn om det er kvinner eller menn som blir faglært, sier han.

Han har selv god dialog med Høgskulen og møter med toppledelsen en gang i halvåret for å utveksle erfaringer og synspunkter.

– De er veldig lydhøre i forhold til hvilke prioriteringer de skal gjøre når de gjelder utdanningsløpet. Den dialogen opplever jeg som nyttig.

Lære av historien

Det blusser støtt og stadig opp konflikter rundt sentraliseringstemaet mellom sentralsykehuset i Førde og lokalsykehusene i Nordfjord og Lærdal. Kommentarene har vært ekstra kvasse når det er fødetilbudet i distriktet som er oppe til debatt.

Er du bekymret for freden mellom Førde og lokalsykehusene?

– Nei, det er jeg ikke. Men det er viktig å kjenne og være bevisst på historien.

Vardens mål er å besøke lokalsykehusene regelmessig. Da er han alltid med på ledermøtene. I tillegg er det avtalt møte med ordføreren og kommuneledelsen.

– Det er viktig å holde den gode dialogen og unngå unødvendige konflikter. Vi er avhengig av et godt samarbeid med vertskommunene. Vi er en av de største arbeidsplassene i disse kommunene og de er opptatt av sykehusene sine. Målet med besøkene handler om å vise en tilstedeværelse og å bygge tillit, sier han.

Hvordan takler du som leder konflikter?

– Det er ingen fasitsvar på en konflikt. Hver hendelse er unik og man må vurdere hvordan de skal løses individuelt. Det handler om hvor konflikten har skjedd og hvor lenge den har vart. Noen hendelser krever en aktiv tilnærming, mens i andre konflikter må man ha en mer passiv tilnærming.

– Det som er viktig når man skal inn og bidra til å finne en løsning på en konflikt, er at begge parter har tillit til at lederen ønsker å løse konflikten på best mulig måte.

Helse Førde sjefen forteller om et stort system som hjelper han å fange opp potensielle konflikter. Systemet er med på å hjelpe han å se når, og hvis det er behov for at han involverer seg i konflikthåndteringen eller om det lureste er at andre går inn og hjelper til med å løse problemet.

– Jeg har alltid fokus på hva som tjener Helse Førde. Hvis jeg ser at en sak kan være en omdømmeutfordring for Helse Førde, vil behovet for å gripe inn være mer aktuelt, sier han.

Fotballtur til England

Hvis man spør folk om hva Arve Varden er opptatt av på fritiden, får man ganske enkelt et svar: fotball, og helst det engelske laget Chelsea.

Han har en fast gjeng med fotballsupportere som flyr over til England en gang i året for å få med seg noen kamper. I år rakk de akkurat en tur før verden stengte ned. På fotballmenyen sto blant annet Leeds og Manchester City.

– Denne gangen måtte jeg gi fra meg Chelsea, sier han med et sukk.

Hvordan holder dere så godt sammen hvis alle heier på forskjellige lag?

– Det er helt topp. Det skaper dialog og gode samtaler hele tiden, sier han med glimt i øyet.

Hvordan hadde du det da det brått ble slutt på fotballen under koronaepidemien?

– Jeg må jo svare at fotballen er helt ubetydelig sammenliknet med koronasituasjonen. Tiltakene om å stenge ned landet og idretten mener jeg har vært helt korrekte. Jeg tror de strenge tiltakene har vært med på å gjøre at smitten ikke har spredt seg i samme grad som den har gjort i mange andre land, sier han.

Varden berømmer måten myndighetene har taklet epidemien på.

– Evalueringen som vil komme i etterkant av korona kan nok kanskje vise at noen tiltak var for omfattende og at Norge stengte for mye ned, men de løste en del av problemene der og da.

Han legger til at dialogen Helse Førde har hatt med samarbeidskommunene har vært veldig positiv under koronakrisen.

–Vi har vært svært samstemte i tiltakene som har blitt gjennomført.

Klemmer ikke så mye

Helse Førde har ikke opplevd det samme smittetrykket som det andre deler av Norge gjorde da det sto på som verst. Likevel har helseforetaket kjent på de økonomiske konsekvensene av epidemien.

Dagen etter landet stengte ned 12. mars reduserte Helse Førde planlagte operasjoner og legetimer for å forberede foretaket på covid-19-pasientar.

I mars hadde Helse Førde et underskudd på 12,8 millioner kroner - 15 millioner bak budsjett. Årsaken var reduserte inntekter som følgje av redusert drift for å forberede en eventuell stor økning av koronapasienter. Inntektene var på 18,2 millioner kroner lavere enn budsjett.

– Vi har ikke hatt det samme smittetrykket som det har vært andre steder. Det kan skyldes at innbyggerne i vårt område i fylket bor så spredt.

Helse Førde har færrest innbyggere i Helse Vest, men de har 42 prosent av arealet i regionen.

– Vi har god avstand til hverandre, i tillegg til at folk i Sogn og Fjordane er disiplinerte. Vi klemmer ikke så mye som andre steder heller, sier han spøkefullt.

– Innbyggerne har lojalt fulgt opp smittevernsregimet som har vært kommunisert fra myndighetene.

Kaptein på skuta

De fleste i administrasjonen fikk beskjed om å jobbe fra hjemmekontor med videoløsninger de første månedene. Varden hadde selv planer om å ha hjemmekontor. Han holdt ut tre dager.

– Vi er veldig opptatt av smittevernregimet og følger det fullt ut, men det er noe med å være kapteinen og skulle styre skuta.

Da folk begynte å dukke opp på kontoret igjen fikk de ansatte spørsmål om det var noen som pendlet – et problem som har oppstått i storbyene grunnet fare for smitte. I Helse Førde var det derimot kun en person som var avhengig av offentlig transport for å komme seg på jobb.

– Vi er litt annerledes enn andre steder. Sykehuset var forberedt og vi hadde en enorm omstillingsevne, sier han.

Ledelsen ved sykehuset etablerte en beredskapsgruppe bestående av administrerende direktør med foretaksledelsen, hovedverneombudet og to fra tillitsvalgtapparatet. Denne gruppen møttes hver morgen og på slutten av dagen – da trykket sto på som verst. Nå har beredskapsgruppen trappet ned til å kun møtes på tirsdager.

– Her har de tillitsvalgte fått informasjon og mulighet til å dele meninger fra resten av organisasjonen. Dialogen med tillitsvalgte og vernetjenesten har vært, og er, veldig viktig i den situasjonen vi er i.

En synlig leder

Hva har vært de største utfordringene for deg som leder i denne perioden?

– Være tilstede, ta ansatte på alvor, gi informasjon og raskt kunne respondere på rådene vi får av fagfolk for hvordan vi skal organisere tjenestene. Det handler også om å ivareta pasientene på best mulig måte og forberede de ansatte slik at de greier å takle situasjonen. Jeg mener vi i Helse Førde har rigget oss bra og taklet problemstillingene godt underveis.

Han legger til at det har vært en god del improvisasjon også.

– Vi har hatt ansatte som har vært smittet. Det har medført at andre ansatte også har vært ute i karantene.

Hvordan vil du beskrive lederstilen din?

– Jeg er opptatt av at folk skal ha det bra, ta de ansatte på alvor og selv være synlig som leder. Samtidig er det viktig for meg å dra frem hele organisasjonen.

Direkte fra Facebook

Sykehusdirektøren var raskt ute med å opprette et digitalt allmøte for alle Helse Førde ansatte som ble sendt direkte hver fredag i en halvtime via Skype og Facebook. På de best besøkte allmøtene har over tusen ansatte har fulgt med for å få med seg de de siste oppdateringene.

– Da forteller jeg om rikets tilstand og status. Hvor mange korona-pasienter som er innlagt og hvor mye smittevernsutstyr som er tilgjengelig. Vi kan selvsagt ikke fortelle alt. Det tror jeg de fleste har forståelse for.

Det viste seg at kommunikasjon skulle bli nøkkelen for å takle den krevende perioden.

– Det er viktig for meg å dra frem det som er godt i denne situasjonen når vi skal presentere status for de ansatte. Jeg får tilbakemeldinger fra medarbeiderne at de liker å se hva som skjer rundt om i organisasjonen. Jeg tror det er viktig for alle å se at ansatte på alle nivåer tar dette på høyeste alvor, leverer gode tjenester, er opptatt av kvalitet og pasientbehandling.

I tillegg til informasjon, har det også blitt gjennomført simuleringer og øvelser for at ansatte skal kunne øve oss på ulike scenarioer. Det har blitt gjort sentralt i Førde, men også på lokalsykehusene.

Slapper du litt av nå som ting har roet seg ned og Helse Førde har såkalt «grønn beredskap»?

– Det er viktig for oss å holde fokus. Slik det ser ut nå kommer vi til å holde på beredskapen en lang stund framover, men vi kommer til å åpne opp for flere pasienter. Vi sender kontinuerlig signal på huset om at «faren ikke er over».

Sykehusdirektøren er heller ikke bekymret for at Norge nå har begynt å åpne grensene, men understreker at han er forberedt på at det kan bety at vi får flere smittede.

I etterkant av intervjuet med Varden testet en svensk legevikar ved Nordfjord sjukehus positivt for covid-19. Det endte med at 25 ansatte ved sykehuset måtte i karantene, mens to måtte i hjemmeisolasjon.

Det var på det tidspunktet i slutten av juni ikke et krav fra Helsedirektoratet om testing av svensk helsepersonell som jobber ved norske sykehus.