– Det vi ser i dag er destruksjonen av den liberale verdensorden

Stjerneprofessor Francis Fukuyama om hvordan vi har endt opp med økende populisme, nasjonalisme, identitetspolitikk og Donald Trump.

Francis Fukuyama er en av verdens ledende tenkere. Helt siden han i 1989 erklærte «historiens sluttpunkt» noen måneder før Berlin-muren falt, har hans bøker og ideer blitt heftig debattert og misforstått. Det han mente var at den ideologiske kampen mellom autoritært styresett og liberalt demokrati var over, demokratiene hadde vunnet.

Onsdag gjestet han den liberal-konservative tenketanken Civita for å legge frem sine siste teser fra boken om identitetspolitikk som kom ut i 2018 og som nå er oversatt til norsk.

1) Dystert utsyn

Fukuyama ser mørkere på fremtiden enn før.

– Den største endringen fra 1989 er at verden må ses gjennom mer pessimistiske briller nå, sier han.

En grunn er at antallet demokratier er på vei nedover og har vært det siden midten av 2000-tallet. Samtidig har Russland og Kina etabablert tilsynelatende stabile autoritære regimer.

– Fremveksten av populistiske bevegelser i de etablerte demokratiene er kanskje den største overraskelsen, sier Fukuyama.

2) Identitetspolitikk

I sin siste bok peker han på et mye omtalt fenomen i amerikansk politikk, fremveksten av identitet som viktigst i politiske preferanser.

Fukuyama er klar på at dette skjer i hele verden.

– Dette er et stort skifte i global politikk, sier han.

Tidligere var verden inndelt i en venstre- og en høyreside. På venstre var man opptatt av økonomisk likhet og sosial beskyttelse, på høyresiden jobbet man for individets frihet og markedsøkonomi.

Men slik er det ikke lenger, ifølge Fukuyama. Grunnen ligger i sinnet hos marginaliserte grupper.

– Slik jeg forstår menneskelig psyke, er vi avhengig av å føle at vi har en indre verdi. Hvis denne ikke anerkjennes av andre, blir vi sinte, sier han.

Marginalisering av undertrykte grupper forsterker gjerne dette sinnet.

Fukuyama trekker paralleller tilbake til Europa og etableringen av nasjonal identiet som skjedde i mange land og av mange grupper.

Dette ga grobunn for nasjonalisme, som i ytterste forstand førte til den katastrofale andre verdenskrig da tyske nasjonalister fikk ideen om at de var hevet over andre.

– Et resultat var etableringen av den liberale verdensorden, sier Fukuyama. – Det vi ser i dag er destruksjonen av denne verdenen.

Identitetspolitikk sprakk opp den tradisjonelle venstresiden først. Mens arbeiderklassen i vestlige land alltid hadde vært vanlige - og hvite - arbeidsfolk med fagforeningstilhørighet, endret ideen om marginalisering seg på 50-tallet med borgerrettighetsbevegelsen i USA, mener Fukuyama.

Plutselig var det mange grupper som stod frem samlet. Feminister, homofile og lesbiske og andre som hadde opplevd sosial urettferdighet endret hva det hadde tidligere hadde vært å være en marginalisert gruppe - som for eksempel arbeider.

– Jeg har ingen problemer med disse gruppenes kamp for rettferdighet, sier Fukuyama. – Men jeg mener det førte til et skifte i de tradisjonelle partiene hvor deler av den hvite arbeiderklassen flyttet seg over til høyresiden fordi de ikke lenger opplevde at partiene rettet seg mot dem.

Han viser til hvordan de sosialdemokratiske partiene i Europa har mistet oppslutning de senere årene.

Høyresiden har også endret seg.

– Brexit handlet om identitet og ikke økonomi. Folk var nok irriterte på reglene fra Brussel, men de var mer opptatt av å ta tilbake kontrollen over eget land, sier han.

Kampanjen for de som ville bryte med EU hadde som kjent «Take back control» som slagord.

– Frykten for å miste kontroll ble stimulert av migrantkrisen i 2015, sier Fukuyama.

Den samme analysen fungerer på Donald Trump. Men Fukuyama har et mer globalt utsyn. Det samme skjer ifølge ham i India.

– Modi prøver å knytte den nasjonale identiteten til det å være hindu. Dette er svært problematisk i et så mangfold land som India.

Han viser til at foreslått regelendringer åpner for at 200 millioner muslimske indere står i fare for å miste muligheten til å etablere indisk statsborgerskap for sine barn.

I Brasil har Jair Bolsonaro snakket nedsettende i rasetermer og blitt president som den første egentlige populisten på høyresiden.

Man ser identitetspolitikken på høyresiden i Europa også. Victor Urban i Ungarn sier at å være ungarer er å være etnisk ungarsk. Han har åpnet for å la etiske ungarere utenfor Ungarn stemme.

– Dette vil kunne få langtrekkende konsekvenser, sier Fukuyama.

Problemet med fremveksten av populistiske ledere er, ifølge ham, at de har en sterk følelse av å snakke på vegne av «folket». Kommer etablerte institusjoner i veien for dem, jobber de for å undergrave institusjonene.

– Trump gjør dette. Han føler at han ikke trenger å følge loven. Han har uttalt at media er en fiende av folket, sier Fukuyama.

I sum er det dette som har skjedd med politikken de siste 30 årene. Men andre ting har bidratt.

3) Teknologi

– På 90-tallet trodde mange internett skulle blir bra for demokratiet, jeg også, sier Fukuyama. – Og det er blitt et verktøy for å mobilisere folk som har mange fordeler.

Men problemet er at det har fjernet mellomlaget mellom folk og budskap, faktasjekkere, journalister og andre.

– Nå kan folk publisere direkte og vi ser en kollaps i kvaliteten, sier han.

Professoren er overrasket over Kina.

– Jeg trodde ingen ville være i stand til å overvåke internett, men de gjør det med en overvåkningstat som kontrollerer innbyggerne på detaljnivå.

Russland har også tatt internett i bruk på en måte som underbygger demoraktiet i andre land.

Han tror også maskinlæring vil få store konsekvenser, men bare for noen.

– Det krever enorm skala for å lykkes med maskinlæring. Det er bare Kina og de største nettselskapene som Google og Facebook som kan gjøre det. Dermed får vi en enorm maktkonsentrasjon som i seg selv er en langsiktig trussel mot demokratiet.

4) Fall i tilliten til institusjoner

– Tilliten til nesten alle sosiale institusjoner er svekket de siste 30 årene.

Fukuyama tar med alt fra politiske institusjoner til kjernefamilien.

– Dette har skjedd i mange land på samme tid. Og det er et komplisert fenomen, sier han.

Komplisert fordi fallet i tillatt henger sammen med en økning i utdanning og med det økt skepsis til autoriteter, bra ting. Samtidig har ting blitt synligere, med mange skandaler som har rokket ved gamle storheter. Fukuyama viser til den katolske kirken og seksuelt misbruk som et av mange eksempler.

Før hadde vi også tette nettverk med nokså like deltagere. Men gutteklubben grei eller Det norske selskab for den saks skyld utfordres for mangel på mangfold.

– Flere kommer inn i nettverkene, og det er jo bra. Men tilliten eroderer samtidig internt, sier Fukuyama.

5) Nyliberalisens vekst og fall

– Uten økonomene i Chicago-skolen ville ikke Thatcher eller Reagan kunnet gjennomføre sine nødvendige kutt i reguleringene vi hadde, sier Fukuyama.

Han viser til en retning innen økonomifaget - kanskje oftest knyttet til den nobelprisvinnende økonomiprofessoren Milton Friedman som populariserte ideen om rasjonelle aktører. En konklusjon er at man ikke trenger å blande seg i markedene som klarer seg best på egen hånd. En kritikk mot skolen går på at den nedprioriterer det sosiale aspektet.

– Men selv om vi har fått gode effekter, har dette også helt klart hatt negative konsekvenser også, sier han og viser til økningen i ulikhet og fremveksten av globale oligarker -trender som har bidratt til økningen i populisme.

6) Amerikanske tabber

Et siste skifte fra de siste 30 årene gjelder først og fremst USA og de store tabbene som ble gjort da landet invaderte Irak og deregulerte finansmarkedene sine for mye med finanskrisen som resultat.

– Irak-krigen førte til et langvarig engasjement i et mindre stabilt Midtøsten. Det har styrket Iran og tippet balansen i Islam over mot Sunniene. Vi har fått IS og andre nye former for radikal islamisme, sier Fukuyama. – Ingenting av dette var etter hensikten.

Slik han ser det er dette seks av trendene som sakte men sikkert har endret verden de siste 30 årene. Oppsummert er det lett å miste håpet.

Selv prøver Fukuyama å holde motet opp.

– Verden er kanskje ikke så dyster som dette tilsier. Ånden fra 1989 lever fortsatt i små enklaver, sier han. – Det er fortsatt sånn at folk ikke liker autoritære ledere.

I Ukraina har han engasjert seg for å utdanne unge politiske ledere som vil ta et oppgjør med den korrupte eliten som vokste opp under Sovjetunionen og som i dag ødelegger landet.

Problemet er overgangen fra i dag til det som kan bli noe bedre.

– Hva skal følge en slik stat? Det er vanskelig, men ånden er fortsatt med oss, sier han.

Og hva kan vanlige folk gjøre?

– Det er enkelt. Gå ut og stem!