– Mannlige sjefer slipper unna med mye av det kvinner blir kritisert for

I den nyutgitte boken «Helt sjef» skriver tidligere sjefsredaktør i Elle Signy Fardal om de personlige erfaringene hun tok med seg etter at en intern og anonym HMS-undersøkelse fra 2003 skapte furore blant medarbeiderne i motemagasinet.

I VG ble lederstilen hennes på det tidspunktet omtalt som skummel, kontroversiell, autoritær, humørsyk og dominerende. En rapport fra arbeidstilsynet pekte på at miljøet på arbeidsplassen var preget av «polarisering og klikkdannelser».

• LES OGSÅ: Norske ledere sliter med å være «boss»

Til Dagens Perspektiv forteller hun over telefon at «kvinner ofte anklages for å drive tankespill, være illojal og sinte, og ikke ha impulskontroll, mens menn blir sett på som handlekraftige, tydelige og tøffe med den samme oppførselen».

• LES OGSÅ: Er lederen boss eller buddy?

– Det som skjedde i 2003 ville aldri skjedd dersom det hadde vært en mann som ledet skuta den gang og om vi hadde vært en blanding av mannlige og kvinnelige ansatte. Det er jeg helt sikker på, sier Fardal.

Hadde ikke overlevd

I boken «Helt sjef» som Fardal har skrevet sammen med Line Uppard forteller hun i detalj om sjokket som bredte seg i kroppen da hun så lekkasjer fra den interne HMS-undersøkelsen på fremsiden av VG i 2007 – fire år etter arbeidslivskonflikten i Elle.

– Jeg tror ikke jeg ville holdt i magasinet i 12 år etter denne hendelsen, for så å gå frivillig av i 2019, hvis jeg var så håpløs som jeg ble fremstilt på den tiden. For de fleste som har jobbet med meg, er ikke denne beskrivelsen av meg riktig, sier hun.

Fardal syns det er vanskelig å svare på om karakteristikker tegnet av andre er riktige eller ikke. Disse karakteristikkene har forfulgt den mangeårige redaktøren i 17 år, og hun opplever det som «vanskelig» å kjempe mot dem.

– Jeg har følt meg veldig trygg i lederrollen og følt at jeg har vært på lag med medarbeiderne mine hele veien.

Venninne med sjefen

Er det noen erfaringer fra arbeidskonflikten i 2003 du tar med deg i dag?

– Slike situasjoner oppstår i kvinnedominerte miljøer hvor man krysser grensen mellom det å være sjef og det å være venner på arbeidsplassen.

I tillegg til å være sjef, ønsket Fardal å være venninne med kollegaene sine og klarte ikke helt å skille de rollene.

– Det er en viktig utfordring å skille mellom rollen man har som leder, som kollega og som venn. Når du er leder kan du ikke være bestevenn med de ansatte. Det vil skape trøbbel og det var det som førte til arbeidskonflikten i 2003.

Hele situasjonen lærte Fardal å være mer bevist på sin rolle som leder og bevisstgjorde relasjonene hennes til kollegaene.

– Den dag i dag ser jeg på alle mine medarbeidere som mine bestevenner og jeg har mye kontakt med de jeg jobbet sammen med. Arbeidsmiljøet blir mye hyggeligere når man har en god tone med de man jobber sammen med.

Likevel forklarer hun at det er noe med grensen mellom det personlige og det private som blir vanskelig når du plutselig må inn å ta upopulære avgjørelser.

– Min tanke er at man kan være litt sjef og litt kompis. For å få gjort jobben og unngå potensiell friksjon med medarbeiderne, gjør man seg selv en bjørnetjeneste ved å være for mye kompis.

Hun legger til at som sjef opplever man ikke bare glansdager, det er alltid tider hvor man må ta upopulære avgjørelser.

– Disse avgjørelsene svir mer for medarbeiderne hvis de føler at du er deres venn.

Aldri skjedd i DN

I årene før hun ble sjefsredaktør i Elle, jobbet Fardal som redaksjonssjef for næringslivsredaksjonen i Dagens Næringsliv. Det hun opplevde senere opplevde i Elle, erfarte hun aldri i næringslivsavisen.

– Jeg var ikke så mange år i DN som jeg var i Elle, så det er ikke helt sammenlignbart. Men det var aldri konflikter av samme karater i DN som det var i Elle.

Fardal forteller om en episode i Elle hvor hun mente at en artikkel ikke var god nok til å stå på trykk i magasinet. Redaksjonssjefen hennes var da redd for at journalisten kom til å bli lei seg om saken hennes ikke kom på trykk.

– Denne historien sier litt om utfordringene jeg hadde i Elle.

Fra DN var Fardal vandt til at medarbeiderne godtok tilbakemeldingene de fikk. Hun var mildt sagt sjokkert da hun befant seg på en arbeidsplass hvor redaktørene var redde for å redigere artikler i frykt for å såre skribenten.

– Det var en kjempeovergang.

Kvinner blir mindre likt

Noen av kapitlene i boken kan ved første øyenkast virke provoserende, spesielt for kvinner. De lyder som følger boken «Kvinner har dårligere selvtillit enn menn», «Kvinner blir ikke likt», «Kvinner trekker opp stigen etter seg» og «Kvinner liker ikke makt».

– Selvfølgelig er det litt provoserende, men påstandene er basert på flere studier.

Fardal viser til at det har blitt gjort flere blindstudier som viser at hverken menn eller kvinner liker kvinnelige sjefer.

– Det er ikke noe vi skriver for å provosere, det er et faktum. Kvinner blir lettere mislikt og vi misliker hverandre lettere enn det menn gjør. Kvinnelige ledere blir dårligere likt, ikke minst av kvinner. Mannlige sjefer slipper unna med mye av det kvinner blir kritisert for. Dette har jeg erfart selv, sier hun.

Skaper egne barrierer

Mange eksperter har opp gjennom tidene pekt på systemfeil som en av årsakene til at de er så få kvinnelige næringslivsledere i Norge. Mye av dette handler om at inngrodde holdninger, menn og systemet stenger kvinner ute. Fardal og Uppard hevder derimot at kvinner selv skaper egne barrierer.

– Det er mange systembarrierer for kvinner som vil opp og fram. Men det snakkes aldri om de barrierene vi kvinner lager for oss selv. Mange kvinner sier at de ikke vil bli ledere. Det er kanskje sant, men da er også det er problem.

Boken handler om det kvinner selv kan gjøre noe med for å bli ledere.

– Kvinner må ta seg selv litt i nakken. Vi kan ikke sitte rolig i et hjørne og håpe at dette vil ordne seg. Vi må velge å engasjere oss i kampen. Vi kan ikke vente på å bli oppdaget, vi må sørge for å bli sett.

Fardal understreker at det ikke slik at de to forfatterne mener at alle kvinnelige ledere er bra sjefer og at alle menn er dårligere sjefer.

– Det er mange som ikke burde vært sjefer og mange som burde vært ledere av begge kjønn. Vi har sett flere tilfeller i den offentlige debatten i Norge som har fått en annen slagside når kvinner er involvert enn når det er menn.

Må ansatte tåle at de ikke alltid får det som de vil?

– Selvfølgelig må medarbeidere tåle det. Kanskje må de tåle det i litt større grad enn de gjør i dag.

Å slå i bordet og si nei mener hun kan være mer utfordrende som kvinnelig sjef.

– Ansattes medbestemmelsesrett, demokrati på arbeidsplassen og det å være på samme lag er kjempeviktig. Men man kommer til et punkt hvor noen må ta en beslutning. Det bør være lederens oppgave.

Hun tror dette er et «norsk problem» fordi vi alle er veldig like, vandt til flate organisasjoner og vi har litt problemer med at noen skal styre.

– Da blir det utfordrende å ta rollen som den som skal skjære gjennom.

Sa hun ville bli sjef

For mange år siden jobbet Fardal som journalist i Dagens Næringsliv. I en sen nattetime irriterte hun og en annen kvinnelig kollega seg over at det bare var gutta som fikk lederjobbene.

De følte begge at de også fortjente å bli sjefer. De to kvinnene ble enige om å trampe opp på da daværende sjefsredaktøren Kåre Valebrokks kontor dagen derpå for å spørre om muligheten for å bli ledere. Fardal fulgte opp. Det gjorde ikke kollegaen hennes.

– Jeg tenkte at Kåre mest sannsynlig aldri kom til å komme bort til meg å spørre om jeg ville lede næringslivsredaksjonen. Da jeg gikk og sa at jeg ville bli sjef, svarte han «Interessant, det må vi gjøre noe med.»

Fardal opplevde ikke situasjonen som skummel. Det verste som kunne skjedd var at Valebrokk hadde sagt at «det ikke passer helt nå, men kanskje senere».

– Det er forhåpentligvis ingen ledere som skamler ansatte opp i ansiktet for å vise at de har ambisjoner. Det er klart det ikke er gøy å bli ledd av, man hadde jeg bare måtte funnet meg en annen jobb. Å vise at man har lederambisjoner Det er bare en styrke. Vi kan ikke la frykten for avvisning vinne.

Er du alltid like selvsikker?

– Det er mange områder jeg er kjempeusikker på, hvor jeg føler at jeg ikke strekker til og situasjoner hvor jeg føler meg liten og redd. føle seg liten og redd. Det å være selvsikker handler om at man har vokst opp i trygge kår.

Fardal vokse opp på Vestlandet med to eldre brødre, en lillebror og en far som utfordret henne hele tiden. Politikk ble alltid diskutert rundt middagsbordet. Da Fardal var på utveksling i USA ringte faren hennes og sa at hun måtte komme hjem fordi han trengte noen å diskutere demonstrasjonene i Alta med.

– Oppveksten min har nok gjort meg litt tøff. Det å ha troen på seg selv og være trygg er noe man må jobbe med. Det er ferskvare. Man må opp igjen på beina neste dag dersom man går på en smell og man må prøve å se framover og ikke bakover.

Store lederambisjoner

Selv om ikke alle av oss går rundt med lederambisjoner, mener Fardal at dette er en drøm flere jenter burde ha. Flere kvinnelige næringslivsledere vil påvirke hvilket samfunn vi får og hvilke produkter og tjenester som skapes.

– Å være leder er kjempegøy. Du får mer eller mindre full oversikt og full kontroll over ditt eget virke og din egen arbeidsdag. Det er en unik rolle hvor man får mulighet til å sette sammen sitt eget team. Du er ikke en av brikkene, men du er den som skal få alt til å flyte sammen.

Det er skrevet mye om kvinner som ikke søker på jobber som de ikke er 100 prosent kvalifiserte for, mens men søker selv om de kun tikker av noen av kvalifikasjonene som er etterspurt.

– Det er svært sjeldent arbeidsgiver tenker at de skal ha en medarbeider som tikker alle boksene. Menn søker på jobbene selv om de kan mye mindre enn det arbeidsgiver er på jakt etter og det er de som får jobben. Kvinner må ta mer sjanser.

Hvis selvtilliten ikke er på plass, anbefaler Fardal å øve seg på å ta ordet i mindre grupper. Når man behersker en ferdighet, blir man tøffere.

– Du blir tøffere i neste omgang når du har testet ut noe et par ganger og ser at det går bra. Jenter må utfordre seg selv og ikke vente på at noen skal legge merke til dem. Folk er som oftest mer opptatt av seg selv. Du må fortelle verden det du er god til.

En av de største feilene Fardal ser at kvinner gjør, er å la andre ta æren for det de har utrettet.

– Sørg for å gjøre deg selv synlig, men ikke på bekostning av din egen troverdighet. Du må ha en grunn for å stikke deg fram. Du skal ikke være synlig for synlighethetens skyld. Sørg for at omverden blir klar over at du har noe å bidra med.

Hets i kommentarfeltene

Signy Fardal er ikke redd for å si hva hun mener offentlig. Hun vet selv hvor vanskelig det kan være å få kvinner til å uttale seg offentlig og føler at det er hennes plikt å svare når hun blir spurt. Noen ganger tenker hun derimot «skal jeg orke å stå i dette?».

– Det er noen ganger litt slitsomt og jeg blir så oppgitt over hva som står i kommentarfeltene at jeg slutter å lese dem. Det er underlig å lese hva folk jeg aldri har møtt har skrevet om meg. Mange har ikke noe grunnlag for å mene så sterkt om meg som de gjør.

Det er sånt den erfarne redaktøren har blitt lei meg over mange ganger. Men hun prøver å ikke bry seg om det uansett hvem som stikker frem hodet.

Fardal har flere ganger sett ord på trykk som omhandler henne som har satt henne helt ut. I et langt intervju sa en gang en norsk kunstner om Fardal at «den røya der vil jeg aldri ha hoppet på. Er hun lesbisk?».

– Man må være forsiktig med hvem man lar seg fornærme av. Jeg syns ikke det er noe galt i å bli anklaget for å være lesbisk, men jeg forstår ikke hvorfor vedkommende kunne si sånt om meg? Personen hadde jo aldri møtt meg.

Til alle døgnets tider sitter det nett-troll rundt omkring i landet og spyr edder og galIe over alle kommentarfelt som eksisterer. Fardals råd er å ikke bruke tankekraft på slike uttalelser.

– Det er godt å ha venner, familie og en partner som vil deg vel når det røyner på som verst. Jeg har en veldig fin samboer som jeg har hatt i 30 år og en sønn som er veldig oppegående. Det å ha et stødig nettverk kan hjelpe deg med å fokusere på det positive.

Bedømmes for utseende

I norsk politikk er kvinner representert i noen av landets viktigste maktposisjonene. Vi har en regjering med mange kvinnelige statsråder og er vandt med kvinnelige statsminister og at partier har kvinnelige ledere.

En av teoriene for hvorfor det er flere kvinnelige ledere i politikken enn i næringslivet går ut på at i politikken søker man makt på vegne av en ide og et fellesskap, mens man i næringslivet søker makt for seg selv.

– Det siste vil ikke kvinner identifisere seg med, sier Fardal.

Hun tror dette er en av grunnene til at kvinner skyr ledende posisjoner i næringslivet. En annen årsak tror hun handler om hvordan du blir bedømt av offentligheten.

– Kvinner dømmes ut i fra hvilken kropp de har, hva de har på seg, hvordan frisyren ser ut, om de har en skjærende stemme og om de blir sinte. Menn blir bedømt ut ifra hva de sier.

Statsminister Erna Solberg har opplevd mye hets og negative tilbakemeldinger for hvordan hun ser ut, heldigvis tror Fardal at samfunnet har såpass mye respekt for henne nå at man har sluttet å bruke hvordan hun ser ut mot henne.

Solberg har også blitt intervjuet til boka «Helt sjef». Her sier hun at «Kvinner må være mye mer hardhudet enn menn».

– Det er mange mannlige politikere man gjerne kunne kommentert klesstilen til og hvordan de ser ut, men det er ingen som gjør det. Denne holdningen gjør at kvinner vegrer seg for å innta maktposisjoner. Det må vi som samfunn ta tak i.