Oslos nye eiendoms­dronning

Eli Grimsby og Oslobygg har fått jobben med å bygge fram­tidens hovedstad.

Det er dag 19 i hennes nye jobb i et helt nytt foretak da Eli Grimsby tar mot Dagens Perspektiv i lokalene på Helsfyr i Oslo, der det nye eiendomsforetaket Oslobygg foreløpig holder til.

Oslobygg er en diger konstruksjon som fortsatt er under etablering. Bystyret i Oslo har vedtatt å samle byens tre ulike eiendomsforetak og utbyggervirksomheten fra Boligbygg under ett tak: De kommunale foretakene Kultur- og idrettsbygg, Omsorgsbygg og Undervisningsbygg skal fusjonere og bli til hovedstadens nye eiendomsgigant Oslobygg. Av kommunal eiendomsmasse i hovedstaden blir det kun forvaltning av kommunale boliger som blir stående utenfor Oslobygg.

1. august startet Eli Grimsby i jobben som administrerende direktør for den nye bygningsmastodonten Oslobygg KF.

– Selve fusjoneringen vil skje i løpet av et års tid. Innen den tid skal den nye organisasjonen være oppe å stå og klar for operativ drift, sier Grimsby. Men selv om hun er ny i jobben som sjef for en helt ny virksomhet, har hun lang erfaring med bygg i Oslo. Eli Grimsby kommer fra stillingen som direktør for en av de tre foretakene som nå slås sammen, nemlig Kultur- og idrettsbygg. Det har hun vært med på de prosessene som har ført til etableringen av Oslobygg. Dessuten har hun jobbet med prosjekter av en viss størrelse og prestisje tidligere. Både Deichmann og Munch-museet var Grimsbys portefølje i Kultur- og idrettsbygg.

Stor konstruksjon

– Oslobygg blir veldig svært? Større enn Statsbygg, sies det?

– Vi blir kjempesvære, ja. Vi blir nok omtrent på samme størrelse som Statsbygg både når det gjelder eiendomsmasse og investeringer. Men Statsbygg har jo Regjeringskvartalet … Vi kommer nok til å ha investeringer på størrelse med Statsbygg og betydelig større enn Forsvarsbygg de neste årene, forteller Grimsby.

Og det er ikke småtterier hun har fått ansvaret for. 2,5 millioner kvadratmeter eiendom i Oslo skal Oslobygg forvalte. Og de regner med å investere omkring 35 milliarder kroner i byggeprosjekter de neste fire årene. 600 ansatte skal sørge for at det hele går pent for seg. Uten verken kostnadsoverskridelser, klaging på arkitektur eller strid om lokalisering …

Eli Grimsby og Oslobygg får ansvar for alle de såkalte formålsbyggene i Oslo kommune. Det vil si alt fra barnehager, skoler, klubbhus, idrettsanlegg og kulturbygg. Fra den nye barnehagen i bydel Grorud til nye Deichmann bibliotek i Bjørvika.

– Jeg er ydmyk i forhold til at alle innbyggerne i Oslo vil være brukere av minst ett av våre bygg.

– Å være en liten virksomhet har sine fordeler. Å være stor gir andre pluss. Ved sammenslåing av alle eiendomsforetakene i Oslo får vi mulighet til å planlegge bedre og på et tidligere tidspunkt vurdere hvordan ulike behov og ulike hensyn kan utvikles på en mer fleksibel og arealeffektiv måte. Vi vil bygge enda sterkere kompetansemiljøer, det er viktig for meg å beholde våre gode fagfolk og samtidig være attraktiv for nye flinke medarbeidere.

– Dessuten har vi en unik fordel med å være samlet på ett sted. I Oslo. Det gjør at vi enklere kan opprettholde smidighet og handlekraft i organisasjonen, selv om vi blir store, sier Grimsby.

Den nye eiendomssjefen har allerede satt i gang arbeid med hvordan Oslobygg skal organisere og lokalisere seg. Det er allerede klart at ingen fra de tre fusjonerte virksomhetene vil miste jobben. De aller fleste får beholde den jobben de har i dag, mens noen få funksjoner skal slås sammen. Men alle skal få tilbud om å bli med videre.

Grønn innkjøpsmakt

Fra politisk hold i byrådet er det et krav om at Oslo kommune skal bli grønnere. Dessuten vil byrådet at alle som jobber for Oslo kommune skal ha «anstendige arbeidsforhold». Dette er fastlagt i egne krav til entreprenører som jobber for kommunen gjennom den såkalte «Oslomodellen».

Dessuten har Oslo sterk innkjøpsmakt. Kommunen gjør anskaffelser for nærmere 30 milliarder kroner hvert år. Bare staten handler for mer penger. Det gir en enorm innkjøps makt. Også den vil politikerne bruke – blant annet for å gjøre byen grønnere.

Dette er politiske føringer som Eli Grimsby og hennes folk må følge opp. Det tror hun skal gå greit. Bygg- og anleggsbransjen liker tydelige krav, påpeker hun.

Forutsigbarhet er viktig for byggebransjen. Dessuten er det ifølge Grimsby velkjent i bransjen at Oslo kommune er en tydelig innkjøper med klare krav til bærekraftige løsninger og anstendige arbeidsforhold.

– Vi må utvikle detaljene i kontraktskravene og følge opp kravene fra politiske føringer. Oslobygg vil være en pådriver for bærekraftige løsninger innen bygg og anlegg. Og det tror jeg vil få ringvirkninger også nasjonalt, sier hun.

Oslobygg vil bli et kraftsenter for endring i bygg-og anlegg. Vi kommer til å bli en sterk bestiller. Ambisjonen er å være i front på det grønne og på det seriøse og anstendige arbeidslivet.

– Å si det, er en ting. Men gjøre det og …? Det kan fort bli veldig dyrt å være veldig grønn, eller?

– Det vil selvsagt dukke opp dilemmaer i forhold til krav og muligheter innenfor dette området. Men vi må forholde oss til politiske føringer. Dessuten er det mitt klare inntrykk at den seriøse delen av byggebransjen ønsker å være i front innenfor det grønne skiftet og når det gjelder anstendige arbeidsvilkår. Bransjen selv etterlyser tydelige krav og føringer, framhever Eli Grimsby. Men hun erkjenner at noen prosjekter på kort sikt kan bli noe blir dyrere med tydelige klimakrav for eksempel. Men på lang sikt vil samfunnet tjene på det i form av et renere klima og billigere drift. Hun bruker et nokså ferskt eksempel fra da hun i kraft av sin stilling som leder for Kultur og idrettsbygg fikk ansvar for å gjennomføre landets aller første byggeprosjekt uten bruk av fossil energi. Det vil si at alle maskiner og lastebiler og gravemaskiner skulle gå på karbonfritt drivstoff.

– Vi fryktet at dette ville bli dyrt. Men når regnskapet ble gjort opp, viste det seg at det ikke ble noe dyrere enn en tradisjonell byggeplass med betydelig mer forurensning. Dessuten, når nye løsninger blir industrialisert og masseprodusert, så går også prisene ned.

Mini-CV: Eli Grimsby

Foto

(Foto: Lars Myhren Holand)

• Født: 1963 i Flekkefjord.

• Utdanning: Sivilingeniør, bygg- og anlegg ved NTH i Trondheim.

• Yrkeskarriere: 25 års ledererfaring fra ulike etater i Oslo kommune. Sist som administrerende direktør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF. Har vært administrerende direktør for Oslo2022, samt direktør i Bymiljøetaten og i Vann- og Avløpsetaten for å nevne noe.

• Sivil: Bor på Godlia i Oslo sammen med ektemannen Lars og den portugisiske vannhunden Albus. Har to voksne jenter og to kommende svigersønner.

• Fritid: Mye tur. Barna har løpt orientering. Veldig glad i skogen. Og fått hytte på fjellet. Liker å lage store familiemiddager og kunne ta et glass vin med barna (ja, de er som sagt voksne…) Elsker å lese. Vokst opp på Flekkefjord bibliotek der mor var bibliotekar.

Ingeniøren og arkitekten

– Du jobber med eiendomsforvaltning og byggeprosjekter. Burde ikke du vært arkitekt?

– Det holdt jeg også på å bli ... – Det stod mellom bygg og anlegg og arkitektur .... Jeg fulgte faktisk noen av forelesningene på arkitektur i studietiden.

– Du irriterer deg ikke over arkitekter som klager over for lite tid og for lite penger?

– Jeg er veldig interessert i arkitektur. Jeg mener at gode arkitekter klarer å kombinere god design og god funksjon med både effektiv fremdrift og riktig kostnadsnivå. Jeg ser jo at det kan oppstå dilemmaer mellom arkitektdrevene og kostnadsdrevene prosjekter. Men min opplevelse er at arkitekter flest er bevisste på dette. Se bare på skatehallen på Voldsløkka. Den er et godt eksempel på at noe kan være både pent og vakkert og funksjonelt og «ikke så dyrt».

Areal, formål og forbruk

Eli Grimsby får ikke bare ansvaret for store eiendomsmasser og kostbare byggeprosjekter. Hun må også klare å bidra til at vi bygger annerledes. Begrepet bærekraft har i seg mer enn smarte energiløsninger.

– Det handler om arealutnyttelse, formål og forbruk. Vi må lære oss å bevare et bygg over lengre tid. Vi må også evne å bygge for fleksibilitet og endre et byggs formål gjennom sin levetid. Vi må utnytte brukstiden i byggene og arealene bedre. Hvorfor må et næringsbygg eller en barnehage stå tomt om kvelden? Vi må utnytte byggene bedre.

– Dette er fine tanker. Men har du noen eksempler «fra virkeligheten»?

– Ja. Se på Grorud flerbrukshus. Der bygger vi nå idrettsannlegg og klubbhus for idretten. Og barnehage. I samme bygg. Det er et eksempel på noe vi vil se mye mer av framover. Det er både miljø- og kostnadseffektivt. Men ikke minst positivt for brukerne. Det gir en sosial gevinst også.

– Jeg tror vi bare ha sett starten på hva dette vil føre med seg. Og for å få til en slik utvikling til dette trenger vi gode arkitekter, gode ingeniører og gode eiendomsforvaltere.

Et annet utviklingstrekk som har kommet ned fra plansjer og powerpointpresentasjoner den siste tiden er gjenbruk.

– Gjenbruk av det meste. Det kommer nå, konstaterer Oslobygg-sjefen.

Stål og betong brukes ofte på nytt allerede. Men en del gamle byggematerialer vil ikke tilfredsstille dagens miljøkrav, forteller Grimsby. Så også her vil det oppstå dilemmaer. Skal det kastes, eller brukes om igjen?

– Også her har vi bare sett starten på en utvikling vi vil se mer og mer av. Særlig i byene. Her vil Oslobygg være en pådriver, lover Grimsby.

Norske lokaliseringsdebatter

Som sjefen for det hele når det kommer til eiendom og byggeprosjekter i Oslo, kan Eli Grimsby regne med å få masse kjeft. Det meste av det som skal bygges i hovedstaden skaper debatt. Det være seg museum for Munch, barnehager eller alleer på Bygdøy.

– Er du klar for å stå i stormen og forsvare hvert eneste kommunale spikerslag i byen?

– Jeg har jo vært Oslos OL-direktør, så jeg har jo følt litt på blesten tidligere, smiler Grimsby. Hun var nemlig leder for prosjektet Oslo2022 – der kommunen og Idretts-Norge jobbet for å få vinter-OL til hovedstaden. Men den satsingen gikk i vasken da politikerne ikke vill gi noen statsgarantier og meningsmålinger viste at folket ikke var overvettes begeistret for planene.

– Jeg tror det var over 20.000 medieoppslag årlig i den perioden. Jeg ble likevel ikke ubehagelig kjent av den grunn, sier Grimsby, og fortsetter:

– Men det jeg lærte, var viktigheten av åpenhet. Vi må være åpne og transparente. Også når det er krevende for oss.

Et av prinsippene for Oslo2022 var å være åpne om både kostnader og krav fra blant andre IOC. Det var nok ikke IOC særlig forberedt på, og debatten gikk høylytt om hva OL-pampene ønsket seg av «ekstraservice».

– Åpenhet er ikke alltid behagelig. Kostnadsutfordringer er for eksempel ikke like gøy å svare for. Men tillit skapes best dersom man over tid kan vise til sannferdige svar og åpenhet også der det er gjort for dårlige vurderinger eller rett og slett feil.

– Jeg pleier å si at hvis vi aldri feiler, så gjør vi for lite. Da utfordrer vi oss selv for lite. Dessuten så vil en åpen kultur med åpne strukturer redusere risikoen for alvorlige feil. I det lukkede rom kan utviklingen rask ende opp med å gå i gal retning.

Det blide Sørland

Eli Grimsby er født og oppvokst på «det blide Sørland» – nærmere bestemt i Flekkefjord. Moren var lærer og senere bibliotekar, mens faren var politimann. Hun har to søstre.

Hun forteller at hun som barn var «glad i tall». Så da tiden var inne, flyttet hun til Trondheim for å studere til sivilingeniør ved det som den gang var NTH, men som nå er en del av NTNU. I Trondheim traff hun Lars, som må kunne betegnes som mannen i hennes liv, da de er gift den dag i dag.

– Lars er også sivilingeniør, forteller Grimsby.

– Sivilingeniør innen bygg og anlegg var vel et litt utradisjonelt valg for jenter på den tiden?

– Dessverre er det faktisk det i dag også, svarer Grimsby kontant.

Hun forteller at det på studiet gikk flere jenter, og at det var «først når jeg kom ut i bransjen at jeg opplevde å være bortimot eneste kvinne.

– Det er fortsatt kun 9 prosent kvinner i byggebransjen. Og kun 2 prosent kvinnelige lærlinger! Det er en utfordring som må tas tak i, sier Oslobygg-direktøren.

Og hun har selv tatt tak. Grimsby forteller at hun fikk seg en aha-opplevelse da hun besøkte en byggeplass i fjor. Der traff hun en kvinnelig lærling på 22 år. Hun fortalte at det ikke var noen garderobe til henne.

– Hver morgen og ettermiddag måtte hun sitte å vente på at alle gutta var ferdig før hun kunne skifte. Jeg fikk sjokk! forteller Grimsby.

Etter møtet med den unge lærlingen tok hun et initiativ overfor politikerne i kommunen, som raskt utarbeidet krav om at det skal være tilgang til garderober også for kvinner på byggeplassene i kommunen.

– Sånn kan vi ikke ha det. Dette skal ikke unge kvinner måtte stå i. Det er krav om garderobe ved byggeplasser i regi av Oslo kommune nå. Jeg føler litt «shame on me» over at vi som sitter i ledende stillinger ikke hadde oppfattet dette problemet.

Tydelig og veldig interessert

– Hvordan tror du folka dine oppfatter deg som leder?

– Det ordet jeg ofte hører er at jeg er en tydelig leder. Og så er jeg verdidrevet.

– Verdidrevet?

– Jeg vil at vi skal hilse på hverandre, dele kompetansen vår med kollegene, være rause. Men dette kan ikke nedtegnes i noen «regelbok». Dette må innarbeides i kulturen, i kjennetegnene til en organisasjon. Og som leder må du starte med deg selv.

– Så er jeg interessert i folk. I hva de driver med og hva de kan. Jeg er faktisk veldig interessert. Ja, jeg kan kanskje bli litt vel interessert og nærme meg masete …

Eli Grimsby framstår som interessert, men også som interessant. Hun er rolig, men engasjert. Til stede i samtalen.

– Jeg er nok en ganske rolig person, som ikke hisser meg fort opp. Men jeg er engasjert! – Og jeg kan bli nokså streng på dette med oppførsel overfor hverandre. Nedlatenhet, slengbemerkninger og nedsettende snakk i lunsjen om folk som ikke er tilstede. Sånt finner jeg meg ikke i. Akkurat på dette er jeg nok veldig tydelig.

– Kanskje er det Sørlandet i meg som gjør meg litt streng inneimellom? spør hun smilende.

Men uenighet tåler hun. Det skal være rom til å si fra om man er uenig.

– Men man må være ferdig med diskusjonene når en beslutning er fattet. Da vil jeg ha oppslutning. – Hvis ikke mister man styringsfarten.

Munch og Picasso

Så til et par spørsmål oslofolk er opptatt av …

– Er Munchmuseet et pent bygg?

– Jeg er veldig glad i Munchmuseet! For meg er det et slags «statement smykke» som er med på å definere Oslo som en internasjonal kulturby. Det passer godt til Munchs kunst. Jeg er blitt veldig glad i det bygget. Det har vokst på meg, og jeg er sikker på at det vil vokse på Oslos innbyggere også, sier Eli Grimsby.

– At det debatteres, er et kvalitetskjennetegn, påpeker hun.

– Hva med Y-blokka? Burde den ha fått stå, eller er det greit at den rives?

– Jeg har ikke vært så engasjert i den debatten …

Eli Grimsby tenker seg litt om. – Men hvis jeg hadde fått bestemme, så tror jeg at jeg ville bevart den. Ja, det ville jeg. Jeg er veldig begeistret for Nesjar og Picasso.