Problemer innad i Arbeiderpartiet

Helt siden «Giske-saken» ble kjent i 2016, har Arbeiderpartiet slitt med sterke brytninger internt i sin egen organisasjon. Heller ikke da Trond Giske trakk seg fra lederkampen i Trøndelag arbeiderparti ble det ro. Trønderne fortsatte å krangle seg imellom.

Og representanter fra andre fylkespartier «slang seg på» i ordkrigen.

Uansett hva man måtte mene om Trond Giske eller den nye lederen i Trøndelag Ap, Ingvild Kjerkol, så må det kunne slås fast at det er «problemer innad i Arbeiderpartiet».

Høyre «reiste seg»

Ja, den setningen om «problemer innad i», har lenge vært forbeholdt Høyre.

For nettopp i Høyre hadde de lenge en «tradisjon» for stygge interne maktkamper. Det har ikke minst dagens suverene partileder Erna Solberg følt på flere ganger i etter at hun ble valgt til partileder i 2006. Både i forkant av kommunevalget i 2007 og vinteren før stortingsvalget i 2009 var det «problemer innad i Høyre», som det heter i sangen til skøyerockebandet Black Debbath – der for øvrig Lars Inge Lønning synger om at «fattern sikler etter mer sentrale verv» … («fattern» er daværende Høyre-topp Inge Lønning).

Vel, begge gangene var Erna Solberg hardt presset internt, og det var sterke krefter i partiorganisasjonen som ville at hun skulle trekke seg som partileder.

Men i dag er det ikke en kjeft i Høyre som kunne tenke seg å si et stygt ord om Erna Solberg. Hun og Høyre reiste seg fra asken, og partiet har aldri sittet lenger ved makten i moderne tid.

Tre grunnpilarer

Hva så med Arbeiderpartiet?

– Det som ser ut til å ha skjedd i Arbeiderpartiet er en konsekvens av at prosesser lenge har fungert veldig dårlig. Da oppstår det «følgefeil», sier professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo, Roald Bjørklund.

Ifølge Bjørklund er det tre hovedelementer, grunnpilarer, som må fungere i store organisasjoner:

• Informasjon. Informasjon må bringes ut i organisasjonen. Det er det som skaper forutsetninger for å ta valg. Psykologisk sett er det veldig viktig.

• Drøfting. Man må stimulere til drøfting av den informasjonen som foreligger. Det dreier seg om medvirkning. Folk må få være med når avgjørelser tas.

• Forhandlinger. Så må man kunne få delta i forhandlinger om det som foreslås. Ting som har betydning skal ikke dyttes på folk

– Dette er ryggraden i den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Og her ser det ikke ut som om Arbeiderpartiet har vært flinke nok de seneste årene, sier professor Roald Bjørklund.

– Går disse prosessene galt, så skaper man mistillit, sier han.

Han viser til et sentralt eksempel som ikke bare har truffet Arbeiderpartiet de siste årene – #metoo.

– Hva er egentlig seksuell trakassering? Et slik begrep har både et subjektivt og et objektivt innhold. Men en organisasjon må definere det objektive innholdet. Dette har de tilsynelatende ikke klart i Ap.

Langsiktig reparering

– Er de mulig å bygge opp igjen en sunn organisasjonskultur og skape ny tillit internt?

– Det er veldig vanskelig. Og vil ta lang tid. Se på Midtøsten. Fra Oslo-avtalen og videre. Alt arbeidet som er lagt ned for å skap fred og tillit. Det har ikke gått bra. Eller i nære relasjoner. Et ekteskap med utroskap er nesten klin umulig å reparere igjen.

– Det er i alle fall behov for langvarige prosesser. Det holder ikke med å vedta at «nå skal vi rydde opp».

Bjørklund framhever at man i privat sektor ofte bytter ut ledelsen når ukulturen blir et problem i organisasjonen.

– Det er ofte enklere enn å reparere organisasjonen, sier han.

Han understreker at han ikke har noen formening om at det er «nødvendig» i Arbeiderpartiet. I Høyre klarte jo Erna Solberg etter hvert å skape en ny og bedre partikultur i sin tid.

– På meg virker det som om mange av de vedtakene som er gjort på landsmøtene i Ap de seneste årene ikke har hatt bred nok forankring i organisasjonen. Så da er vi tilbake til de tre grunnpilarene for organisasjoner, informasjon, drøfting og forhandlinger, sier professor Roald Bjørklund.