Slik har pandemien endret toppledernes prioriteringer

Toppledere staker ut ny kurs og setter fart på initiativer knyttet til digitalisering, transformasjon og bærekraft – områder hvor de nordiske toppsjefene er helt i front. Det viser KPMGs globale CEO Outlook 2020.

Lederne har nå blitt enda viktigere som kulturbærere og rollemodeller i en virtuell verden.

9 av 10 nordiske topplederne sier de planlegger å nedskalere kontorlokaler (69 prosent) globalt), og det forventes at rundt 40 prosent av arbeidsstyrken vil fortsette å jobbe hjemmefra eller fra andre lokasjoner enn kontoret de neste par årene.

Med det øker forventningene til god lederkommunikasjon, transparens og tettere oppfølging.

Kommuniserer bedre med ansatte

9 av 10 oppgir også at kommunikasjonen de har med sine medarbeidere har blitt bedre under krisen (68 prosent globalt), og 75 prosent sier de vil bygge videre på måten de nå samhandler og kommuniserer digitalt (77 prosent globalt). 88 prosent mener at jobbing fra distanse har gitt bedre tilgang til talenter (73 prosent globalt).

– Pandemien har gitt toppledere en klar oppfatning av mulighetene for fremtidens arbeidsstyrke. De forstår at det trengs en solid strategi, som ikke bare fokuserer på digital kommunikasjonsteknologi, men også hvordan bygge tillit, lede med empati og styrke relasjoner i en ny normal og forvalte en mangfoldig arbeidsstyrke, støttet av en tydelig visjon og verdier som gjør at ansatte er motiverte og ønsker å være med på endringsreisen, sier Lars Inge Pettersen, administrerende direktør i KPMG Norge i en melding.

CEO Outlook er KPMGs årlige globale undersøkelse rettet mot toppledere i verdens største selskaper.

Årets undersøkelse ble gjennomført i to faser, i begynnelsen av 2020 og noen måneder etter at pandemien brøt ut, og gir innblikk i hvordan toppledernes prioriteringer og kurs har forandret seg under pandemien.

I 2020 deltok mer enn 1700 toppledere i undersøkelsen, og resultatene fra Norge, Sverige, Danmark og Finland er samlet i en egen rapport.

Mindre berørt enn globale ledere

2020 er året hvor det i stor grad handler om virksomhetenes samfunnsbidrag, misjon og verdier, og hvordan selskapene kan ta ansvar for samfunn og medarbeidere i krisetid.

Hele 96 prosent av de nordiske topplederne sier at selskapets «misjon» har gitt dem klare rammer for å ta raske og effektive COVID-19-relaterte beslutninger, sammenlignet med 77 prosent av topplederne globalt.

Til tross for at færre nordiske enn globale toppledere sier de har blitt personlig berørt av pandemien (29 % mot 39 % globalt), har deres reaksjon tilsynelatende vært sterkere og mer empatisk.

Deler den økonomiske byrden

Nordiske toppledere er blant annet mer villige til å dele på den økonomiske byrden. Mer enn 70 prosent har endret sin egen kompensasjon som et resultat av krisen.

Samtidig planlegger 41 prosent å ofre egen bonus for 2020, sammenlignet med 18 prosent av de globale topplederne og bare 6 prosent i USA.

– Nordiske toppledere er sitt ansvar bevisst. Å kutte lederlønninger og bonuser er ikke bare en strategi for å påvirke bunnlinja, men også en måte å vise solidaritet og dele byrden med ansatte som har blitt berørt av krisen. Når verdier og samfunnsansvar ligger i bunnen er det enklere for ledere å prioritere innsatsen der det betyr aller mest.

– Måten selskapet møter egne ansatte, kunder og samfunnet i en krevende tid, er avgjørende for fremtidig lønnsomhet og vekst samt hvordan selskapet oppfattes, sier Pettersen.

Tvangsdigitalisert

COVID-19 har satt fart på bruken og utviklingen av digitale løsninger hos ansatte, partnere og kunder.

Undersøkelsen viser at dette taktskiftet vært betydelig høyere i de nordiske landene.

Over halvparten av de nordiske topplederne sier at de nå har tatt flere års byks fremover når det kommer til digitalisering og utvikling av neste generasjons driftsmodell (54 prosent mot 30 prosent globalt), samt utvikling av nye digitale forretningsmodeller og inntektsstrømmer (29 %prosent mot 17 prosent globalt).

– Under pandemien har det vært et stort handlingsrom for å initiere og akselerere digitaliseringsprosjekter og innovasjon. Dette har gitt toppledere en unik mulighet til å ruste selskapene for fremtiden og behovet for mer bærekraftige og fleksible drifts- og forretningsmodeller.

– Nå er utfordringen å styre innsats og investeringer mot områder som gir oss mulighet for fremtidig vekst samtidig som cybersikkerhet og beredskap opprettholdes, sier Rune Skjelvan, partner og leder for KPMGs rådgivningsvirksomhet.

Pandemien avdekker svakheter

Toppledernes oppfatning av de største risikoområdene når det kommer til videre vekst har også endret seg fundamentalt de siste månedene.

Mens forsynings- og leveransekjeder knapt ble nevnt som risikoområde i starten av 2020 (kun 2 prosent), trekkes det nå frem som den aller største risikoen fremover (21 prosent), etterfulgt av cybersikkerhet (opp fra 9 prosent til 17 prosent de siste månedene).

Over halvparten av de nordiske topplederne (54 prosent, sammenlignet med 67 prosent globalt), sier de som følge av pandemien må se på selskapets leveransekjeder med nye øyne.

– Pandemien avdekket store svakheter i de lange og komplekse forsynings- og leveransekjedene. Ledelsen har innsett at de ikke evner å håndtere disruptive og uforutsette hendelser, og derfor må ta grep for å redusere kompleksitet og usikkerhet.

– Videre digitalisering, med økt transparens og bruk av prediktive løsninger, avansert analyse og kunstig intelligens, vil bli helt sentralt i arbeidet med sikre forsynings- og leveransekjedene – og med det også videre vekst og lønnsomhet, forklarer Skjelvan.

Bærekraft kritisk for topplederrollen

Undersøkelsen viser at nordiske toppledere betrakter bærekraft som en større og viktigere del av jobben sin enn før pandemien, og ser på evnen til å kontrollere klimarisiko som en viktig suksessfaktor for topplederrollen fremover.

– Undersøkelsen viser at 71 prosent av de nordiske topplederne sier de ønsker å opprettholde klimagevinstene som har blitt realisert under pandemien, mens 75 prosent tror at de for å beholde jobben de neste fem årene må klare å håndtere klimarelatert risiko på en god måte, forteller Pettersen.