De søkkrikes triumf

Antallet milliardærer økte med 13 prosent i fjor, og den samlede rikdommen til de 2000 rikeste i verden økte med 18 prosent. Det kommer fram av 2017-listen som finanstidsskriftet Forbes presenterte i går. I 31 år har Forbes laget denne listen. Aldri har veksten i de rikes formue vært større enn i år. Tidligere har hjelpeorganisasjonen Oxfam pekt på at verdens åtte rikeste personer nå eier like store verdier ­ som verdens 3,6 milliarder fattigste, altså halve klodens befolkning.

Det er tre amerikanere som topper Forbes-listen. Øverst ligger Bill Gates, deretter Warren Buffett og på tredjeplass Jeff Bezos. Det er fire andre amerikanere på listen. USA bekrefter posisjonen som et eldorado for verdens kapitalister. USA er samtidig landet som holder på å gå opp i limingen på grunn av sterke spenninger som er knyttet til det økende antallet fattige. Donald Trump har leverte en diagnose for det amerikanske samfunnet som har noe for seg.

Sjansen er imidlertid stor for at den politikken Trump vil føre, vil øke forskjellene i samfunnet og driver de fattige enda lenger inn i elendigheten. Forslaget om å droppe helseforsikringsordningen «Obamacare» tyder på det. Trump er overbevist om at skattelettelse er veien å gå for å oppnå økt økonomisk vekst. Det vil i alle fall føre til at kapitalistene blir enda rikere. Det kan tenkes at en mer proteksjonistisk handelspolitikk på kort sikt vil føre til flere arbeidsplasser i USA og slik sett bedre situasjonen noe. På sikt vil amerikanske selskaper møte tollhindringer som vil føre til lavere eksportinntekter. Vinningen kan fort på opp i spinningen.

Øke skattene

Det som hjelper for å redusere forskjellene mellom rik og fattig i et land, er å øke skattene. Det gir staten inntekter som kan sikre et minimum av velferd til alle og som setter staten i stand til å løse oppgaver bedre og mer effektivt enn om det skal overlates til det privat initiativ. Dette har ikke Donald Trump forstått noe av.

Det internasjonale pengefondet (IMF), OECD og Verdens økonomiske forum i Davos peker på at høy ulikhet hemmer den økonomiske veksten. Den best betalte tiendedelen tjente i snitt 9,6 ganger mer enn den fattigste tiendedelen. På 80 tallet var det 7,1 ganger mer på 1980-tallet og 9,1 ganger mer på 2000-tallet. OECD regner med at denne utviklingen vil fortsette.

«De siste tiårene har så mye som 40 prosent av befolkningen i den nedre delen av befolkningen ikke dratt fordeler av den økonomiske veksten i mange land, og i noen tilfeller har de som tjener minst til og med hatt et reelt fall i inntekten», heter det i OECD- rapporten.

Politikerne er ikke i stand til å ta konsekvensen av utviklingen. Det er markedet som styrer utviklingen, og det er ikke flertall for å drive en storstilet omfordeling gjennom skattepolitikken. Derfor fortsetter utviklingen i samme spor år etter år, de rike blir rikere og de fattige forblir like fattige.

I land som Spania, Hellas og Italia for eksempel, der arbeidsledigheten blant unge er rundt 50 prosent, vokser den svarte økonomien. De fattige blir henvist til å klare seg selv, og myndigheten er ikke i stand til å drive inn skatter og avgifter.

Rike og fattige i Norge

Forskjellene mellom rik og fattig øker også i Norge. Vi er ennå ikke der at dette bremser den økonomiske veksten, slik som i flere europeiske land. For oss handler det om at vi har sett på likhet som en sentral verdi i det norske samfunnet.

I 2015 ble det 5000 flere fattige barn, ifølge Statistisk sentralbyrå. Vi så den samme utviklingen også da de rødgrønne styrte. Forskjellene har økt under nåværende regjering, som har gitt de største skattelettelsene til de som tjener mest. Regjeringen begrunnelse er at såkalte «dynamiske skattelettelser» vil øke den samlede verdiskaping. Det kan ikke belegges ved å henvise til at det er enighet mellom økonomer om det. Det er primært et trosprosjekt.

SV varslet på landsmøtet i helgen at de vil gå til kamp mot de økte forskjellene. Det er mulig å øke skattene noe for de som tjener mest. Det er verre å få folk ut av fattigdom. Veien ut av fattigdom går gjennom å skaffe seg arbeid. Det er etter hvert adskillige tusen unge som ikke har fullført videregående skole. Det er ikke nok jobber til dem som ikke har kvalifisert seg for en jobb. Tusenvis av innvandrere er i samme situasjon. De blir gående arbeidsledige og ender til slutt opp som trygdede. Norge har skaffet seg et fattigdomsproblem som ikke lett lar seg løse.