Konstitusjonell forvirring

Regjeringen har intensivert arbeidet med å avsløre flyktninger som har løyet om sin bakgrunn for å få asyl. Det er snakk om at det kan være opptil 500 personer som har lurt norske myndigheter og som dermed kan fratas sitt norske statsborgerskap. Det har kommet sterke reaksjoner på at Mahad Abib Mahamud fratas statsborgerskapet etter at han for 17 år siden, som 14 åring, løy om at han var fra Somalia. Venstre, Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne mener det må være domstolene, ikke utlendingsmyndighetene, som fratar noen statsborgerskapet. KrF skal bestemme seg i dag for om de skal mene det samme.

Det betyr fint lite.

De som blir fratatt statsborgerskapet har anledning til på bringe sin sak inn for domstolene. Muhamuds sak skal behandles i februar. Så lenge loven er som den er, vil Muhamud kunne miste statsborgerskapet. Det opposisjonen legger opp til, er at en rekke opplagte saker må bringes inn for domstolene som allerede har alt for mange saker de skal behandle. Det er urimelig at Muhamud sendes ut etter 17 år. Hvis politikerne mener det samme, må de vedta en foreldelsesfrist slik vi har det i mange kriminalsaker. Å overlate alle statsborgerskaps-saker til domstolene, er sløsing med ressursene. Rettssikkerheten er ivaretatt gjennom retten til å anke en beslutning forvaltningen fatter.

På ville veier

Når det gjelder hvor mange ulv vi skal tillate, er det ikke bare opposisjonen som er på ville veier. Langt inn i Høyre blander de kortene når det gjelder hva som er regjeringen og Stortingets oppgave. Stortinget skal vedta lover. Forvaltningen skal følge lovene i praksis. Når det gjelder tolkning av lover, har ikke Stortinget instruksjonsmyndighet. Det er domstolene som er øverste myndighet når det gjelder å tolke en lov Stortinget har vedtatt.

Miljøminister Vidar Helgesen fortalte Stortinget i går at Naturmangfoldloven ikke tillater at det kan startes lisensjakt på 32 ulver i år. Etter redegjørelsen uttalte Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum at han er åpen for å instruere regjeringen. Han mener Helgesen har gjort alt han kan for å undergrave muligheten for å gjennomføre Stortingets vedtak.

Knut Storberget (Ap) legger seg på samme linje. «I Hedmark er vi i ferd med å få en ulvebestand som nærmest vokser oss over hodet», sier han til NTB. Storberget er selv jurist, men han frykter ikke at en domstol vil stanse en slik instruks fra Stortinget. Hva Storberget frykter, teller ikke i denne saken. Her handler det om konstitusjonelle spilleregler.

Om Stortinget skal gi seg i kast med å tolke lover stikk i strid med tolkningen som lovavdelingen i Justisdepartementet og regjeringen står inne for, innfører vi en ny parlamentarisk praksis. Et flertall på Stortinget skal ikke overprøve regjeringens lovtolkning. Hvis de mener en lov i praksis får uheldige konsekvenser, er det Stortingets oppgave å endre loven. Det åpner Helgesen for. I Sverige har de langt flere ulv enn i Norge, men de har en lov som gir myndighetene større handlingsrom til å skyte ulv om begrunnelsen er god nok.

Erna Solberg bør sette foten ned for å bli instruert av Stortinget. Dette er ikke en sak noen vil felle regjeringen på. Ved at Solberg opptrer klart og tydelig, vil hun spare Stortinget for å demonstrere sin egen maktesløshet.

Skulle det bli gitt tillatelse til lisensfelling av 32 ulv, ville miljøorganisasjonene bringe saken inn for domstolene umiddelbart. Domstolene ville nedlegge forbud mot lisensjakt inntil det foreligger en rettskraftig dom i saken. Da vil det kunne gå vinter og vår.

Framfor at Knut Storberget løper rundt og vifter med «instruksjonsflagget» sitt, bør han sette seg ned med Helgesen og finne ut av hvordan en forsiktig presisering i Naturmangfoldsloven kan gjøre det mulig å redusere ulvestammen

Helgesen har fått med seg at Stortinget vil redusere antallet ulv. Det kan man gjerne mene, men loven gir ikke tillatelse til å skyte ulv uten at de gjør vesentlig skade.

– Vi er i en situasjon der jussen står i veien for politikken. Men jussen og loven må vi forholde oss til, sier Helgesen til Dagsavisen. Det er presist det det handler om.

Politisk spill

Trygve Slagsvold Vedum og Knut Storberget bør slutte med det politiske spillet og forholde seg til den lovtolkning og de mulighetene Vidar Helgesen skisserer. Når de tenker seg om, og det bør de gjøre snarest, bør de innse at Stortinget ikke kan instruere en statsråd til å utføre noe som oppfattes som et lovbrudd.

Stortinget har vedtatt et forlik om et bestandsmål for ulv. Det er greit nok, men det er altså loven som gjelder. Høyre må regne med å gjøre et katastrofalt dårlig valg i Hedmark om man skal følge Helgesens linje i denne saken. Erna Solberg må derfor gå inn for å endre Naturmangfoldloven slik at det er mulig å komme nærmere det bestandsmålet for ulv som forliket i Stortinget baserer seg på.

Naturmangfoldloven er en del av avtalen samarbeidet med regjeringen bygger på. – Vi vil selvfølgelig ikke gå inn for en svekkelse av den loven, sier Ola Elvestuen til NTB.

I denne saken må Venstre vike. Vi trenger en lov som er i samsvar med det forliket om ulv som Stortinget har vedtatt. Framfor at Knut Storberget løper rundt og vifter med «instruksjonsflagget» sitt, bør han sette seg ned med Helgesen og finne ut av hvordan en forsiktig presisering i Naturmangfoldsloven kan gjøre det mulig å redusere ulvestammen når det fører til frykt i befolkningen i de aktuelle områdene og det kan påvises at ulven blir nærgående.