Leder

Reform viser vei

Når Ap kommer til sans og samling etter en eventuell valgseier, vil de oppdage de står milevis fra Sp i synet på hvordan forvaltningen skal organiseres. På bakrommene i Ap er det nok de som snakker om å gjøre minst mulige endringer i kommunereformen, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Er det noen som mener vi bør få større og færre kommuner her i landet, så er det Arbeiderpartiet. I forrige periode sa de klart fra om at de også er rede til å bruke tvang. Det ville ikke landsmøtet ha noe av. Siden den tid har Ap prioritert politiske spill framfor å få gjennomført det de egentlig mener. Sp har såpass stor framgang på meningsmålingene for tiden at Ap ikke våger noe annet enn å slå følge med dem på veien. Det samme vil skje i årets jordbruksoppgjør.

Ap måtte legge bort regionsreformen som de hadde programfestet fordi de ikke klarte å bli enige med Senterpartiet. Sp insiterer på at staten ikke skal lede an i hvordan den offentlige forvaltningen skal organiseres. Det skal skje frivillig. Staten kan komme med forslag, ikke mer enn det. I de åtte årene de rødgrønne styrte, skjedde det ingenting. Det var status quo over hele linja.

Fra 19 til 10

I går vedtok Stortinget at antallet fylkeskommuner skal reduseres fra 10 til 19 og 428 kommuner blir til 354. Sammenliknet med hva de rødgrønne klarte på åtte år, er dette intet mindre enn en prestasjon. Jan Tore Sanner gjør det klart at de på ingen måte er i mål. Det er flere svakheter og mange forbedringsmuligheter. Men det er tatt flere skritt i riktig retning.

Ap vil ha færre kommuner og vil ønske å stimulere til det. Sp vil gjøre forholdene best mulig for de svake kommunene.

Sp og Ap har ikke noe mer fornuftig å si enn at de kommunene og fylkene som ikke vil gjennomføre det Stortinget har bestemt, kan stille seg i kø. Så skal en ny rødgrønn regjering løse dem fra den tvangstrøya de er blitt påført. Når kommunene og fylkene får tenkt seg om, kan det være de vil akseptere det vedtaket Stortinget har fattet. Av de 15 kommunene som er slått sammen med tvang, er det to som har bestemt seg for at de vil leve med vedtaket, to vil ut av sammenslåingene og resten er avventende.

Grunnen til at de er avventende har sammenheng med at de vil se hvilken politikk en ny regjering vil føre overfor kommunene. Her blir det harde tak mellom Ap og Sp. Ap vil ha færre kommuner og vil ønske å stimulere til det. Sp vil gjøre forholdene best mulig for de svake kommunene.

Ap og Sp må også bli enige om hva de skal gjøre med kommuner som åpenbart ikke klarer seg selv. I Steigen kommune ble det nei til sammenslåing i folkeavstemningen. Et flertall i kommunestyret har vedtatt at de vil slå seg sammen med Bodø. I Bodø sier et flertall i kommunestyret at de ikke vil ta ansvar for Steigen og viser blant annet til folkeavstemningen. Hvordan vil Ap og Sp løse flokene? Øke bevilgningene til Steigan slik at de kan klare å stå på egne bein? Gi beskjed til befolkningen at de får klare seg med dårligere skole og helsetilbud? Løsningen er åpenbar: Stortinget bør vedta at Steigen legges inn under Bodø kommune.

Samfunnet endrer seg

Det vil oppstå mange slike situasjoner. Kommunalminister Jan Tore Sanner har rett når han peker på at kommunereformen ikke handler om å endre samfunnet. Den handler om å at samfunnet er endret. Jonas Gahr Støre kunne ikke sagt det bedre. Det er derfor Ap vil ha færre og større kommuner.

Noen steder kan en ta raske store skritt. Andre steder er det så mange hensyn å ta at en får nøye seg med museskritt. Det er bedre enn å stå stille.

Kommunereformen bør rulle videre. Det er Ap tjent med. De må for all del ikke stanse reformen før de har klart for seg hva de vil endre. Det kan ta lang tid å bli enig med Sp.

På regionsnivå bør en nå se nærmere på den regioninndelingen vi har på andre forvaltningsområder. Helga Pedersen (Ap) sier til Klassekampen at staten bør organiseres mer enhetlig og at en bør tilstrebe å følge regionsgrensene. Det er fornuftig. Hovedregelen bør være at de regionale inndelingene innen helse og politi, for eksempel, må følge det folkevalgte regionale nivået. Det tar tid å komme dit, men retningen er riktig. Noen steder kan en ta raske store skritt. Andre steder er det så mange hensyn å ta at en får nøye seg med museskritt. Det er bedre enn å stå stille.

Powered by Labrador CMS