Byråkratiet vokser selvsagt

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall sysselsatte i kommunebyråkratiet økte med over 5000 mellom 2015 og 2019, fra i overkant av 58.000 til over 63.500. Dette er en vekst på over 9 prosent.

Heidi Greni, kommunalpolitisk talsperson i Senterpartiet, sier til Klassekampen at dette skyldes pålegg fra regjeringen. Det er isolert sett riktig, for det er regjeringen som iverksetter det Stortinget vedtar.

Det er mer treffende å si at antallet byråkrater øker som følge av de vedtak Stortinget fatter. Og det er ikke slik at Sp eller andre partier tar dissens i saker de mener vil føre til økning i byråkratiet.

Byråkratiet øker som følge av at politikerne deler ut flere rettigheter til befolkningen, vedtar nye lover og retningslinjer for forvaltningen, fører mer tilsyn, ber om flere utredninger og pålegger forvaltningen nye oppgaver.

Politikerne vil ha mer demokrati, flere høringer, større åpenhet, økt sikkerhet, skjerpet beredskap og flere tiltak som de forventer vil gi positive resultater. Derfor trenger en flere byråkrater.

Det skjer knapt at partier stemmer imot en ide eller tiltak med henvisning til at det vil føre til en for stor økning i antallet byråkrater.

Endringene i bioteknologiloven som Stortinget vedtok i juni, vil øke kostandene innen helsefeltet og føre til at det må ansettes flere byråkrater til å følge med på at det som er vedtatt blir iverksatt. Dette skjer på område etter område.

Innføringen av de nye GDPR-personvernreglene har økt antallet byråkrater. Hvor mange årsverk som gå med til å følge opp Offentlighetsloven og Arkivloven, er det ingen som vet. Og det hjelper ikke om noen får vite det. For det er ingen som har planer om å stille spørsmål ved om vi kan leve med noe mindre ubegrenset innsynsrett fordi det koster for mye i form av byråkrati.

Siden kommunereformen ble vedtatt i 2014 har antallet kommuner blitt redusert fra 428 til 356. Nye tall for 2019 viser at det var antallet byråkrater i kommunene fortsatt øker.

Sammenslåingskommunene hadde i perioden 2015 til 2019 en vekst på 12,5 prosent i kommunebyråkratiet, mens andre kommuner hadde 7,8 prosents økning.

Motstand mot kommunereformen er en spesialøvelse for Sp.

– Vi har hele tida sagt at denne tvangsreformen vil føre til et økt byråkrati. Det er ikke noen tvil om at byråkratiet øker og at tjenesteproduksjonen blir lidende, sier Greni til Klassekampen.

Påstanden om redusert tjenesteproduksjon som følge av kommunesammenslåinger ligger nærmere eventyr enn dokumentert faktum.

Denne undersøkelsen kan ikke brukes som en evaluering av kommunereformen. Antallet byråkrater vi nødvendigvis øke i en sammenslått kommune. Spørsmålet er om det samlet sett blir færre byråkrater i den sammenslåtte kommunen enn i kommunene før sammenslåingen.

– Skal du ha nye, store administrative enheter, kommer det automatisk også nye mellomlederledd og prosjektorganisasjoner og så videre, sier Grini. Det har hun rett i.

Hun har også rett i at en kan miste en del smådriftsfordeler i kommuner ved sammenslåinger og at troen på at det er store administrative kostander å spare ved kommunesammenslåinger er overdrevet.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup skriver i en e-post til Klassekampen at det ikke er overraskende å se en økning når tjenestene i kommunene øker.

Å betrakte byråkrater som tjenere vil være en nyorientering på blå side. Byråkratene ser gjerne på seg selv som tjenere som utfører det politikerne vil ha gjennomført. Og det er som Astrup sier, primært tjenester det handler om.

Ved valget neste år bør ikke Høyre og Frp gå til valg på å bekjempe økningen i byråkratiet. Det er grenser for å møte seg selv i døren.