Ordene som går i glemmeboka

Medieviter og forfatter Jens Barland sier på mildt og høflig, men bestemt vis at kaffen skal være «vanlig, helt svart, ikke noe i» før han strener opp i annen etasje for å finne et ledig bord. Det passer fint å innta det hvite Samson-huset midt på Bekkestua torg for en kopp kaffe en regntung høstdag. Her møtes yngre og eldre for samtaler som kan gjøre en oppdatert på nær og fjern fortid. Nøste opp i ting som ikke skal gå i glemmeboka.

Klasseforstander, båndsalat, nabolokaltakst.

«Er dette gamle ord som dør ut?»

Dette spør Jens Barland sine virtuelle venner om i en Facebook-post fra den 18. januar 2018. Ironisk nok poster han mens han er i sin egen fars bursdagsselskap. Og gamle, forglemte ord viste seg å tikke inn i alle kanaler.

– Folk ringte, skrev på Facebook, sendte mail, noen sendte meg til og med noe i posten. Responsen jeg fikk var helt enorm. Det var en tsunami av svar - det man i gamledager ville kalt en flodbølge, forteller han.

Gjennom en slags crowdsourcing (det tjueførste århundrets ord for ‘hele hurven bidrar’) av ord som har fått ut på dato, mobiliserte Barland på medievitenskaplig vis et engasjement gjennom sosiale medier. Jens Barland selv er medieforsker og tidligere journalist, som har jobbet i både Dagbladet og Aftenposten. Han har vært ansvarlig redaktør for Stavanger Aftenblad, og har gitt ut diverse faglitteratur om medier og digital utvikling. Og i høst ga han altså ut «Glemmeboka», som handler om ord som forsvinner fra språket. Ispedd diverse anekdoter.

Ord som forsvinner

«Glemmeboka» består av hverdagslig sjargong fra 70- og 80-tallet med kategorier alle kan kjenne seg igjen i. For eksempel skole-ordene.

– Overhead og frøken og fyllepenn. Et kart over Palestina på Jesu tid som alle som har vært i et gammelt klasserom har sett, ramser Barland opp.

Ettersom innsamlingen av ord stadig ble mer utfyllende, kryssjekket han ordene med en gruppe ungdommer i alderen 15-26 år for å se om ordene faktisk hadde forsvunnet ut av språket eller ikke. Enkelte ord han selv trodde var gammeldagse, viste det seg at ungdomspanelet faktisk brukte.

– For eksempel blokkfløyte. Den brukes jo faktisk i skolen ennå, sier Barland.

– Og Spynorsk Mordliste. Det tok jeg med i boka, men det lå akkurat på grensa. Noen av ungdommene sa de brukte det fremdeles, men for de aller fleste var det et ukjent begrep.

Spynorsk Mordliste ble gjerne skrevet med kulepenn på omslaget til nynorsk-ordlistene. Om dagens barn og ungdom i skolealder fremdeles vet hva det er, handler kanskje om når skolen sist kjøpte inn nynorsk-ordlister. Digitale søkefunksjoner har jo nå så godt som utkonkurrert de gamle papirordlistene for de fleste av oss.

Etter å ha luket vekk en god del av de ordene han hadde funnet og fått, satt Barland igjen med den nette summen av 1400 ord.

– På et tidspunkt tenkte jeg at alle disse ordene er jo ikke bare mine og mine fortellinger, men min generasjon, pluss minus. Det er jo på en måte vårt felles minne, og da tenker jeg at jeg må gi dette tilbake til folk.

Har du brusoppdragelse?

Ordene ble til en bok der hvert tema introduseres med en anekdote; som denne: «Kom akkurat hjem på rokken. Det var så bra nedpå klubben nå, for på skolen hadde de gjort bomberommet til hobbyrom. Jeg sparket av meg pælene i bislaget. Det var svalt her. På denne årstiden var det som et ekstra kjøleskap. Kanskje det var noen godsaker oppi i mammas kaketine her?»

På 70-tallet luktet hjemmet av ATA skurepulver, og var gjerne utstyrt med en teppetrille av merket Pernille. Nå er kaffekjelen byttet ut med Mocca Master og espresso-maskin. Blenderen som skal stå for smoothies, energy balls og hjemmelaget hummus, har tatt miksmasterens plass på kjøkkenbenken. Humoren oppstår ofte i kontrastene mellom nytt og gammelt, mener Barland og forteller at han ofte tuller med barna sine.

– Har du oppdragelse?, spør han meg.

– Ja, det vil jeg si.

– Har du brusoppdragelse?

– Brusoppdragelse?!

– Ja, men da mener jeg – kan du sende meg brusoppdragelsen? Det er en så gammel, dårlig og forslitt vits, sier Barland, men han ler likevel – og forklarer:

– Du sitter ved bordet og spør har du brusoppdragelse? Og så er det meningen at du skal sende meg brusopptrekkeren, da.

Tilværelsen forandres

Både religionsord og ord om landbruk illustrerer godt hvordan tidene forandrer seg. Konsepter fra bondelivet og kristendommen som før la føringer for de flestes liv, har gått fra å være kilder til ord og språklige bilder for folk flest til å ende opp som et minoritetsspråk.

– I min foreldregenerasjon hadde jo alle en relasjon til landbruket. Den gangen var hver fjerde jobb i landbruket. Hvis du ikke drev med landbruk selv, så hadde du slektninger som du dro på ferie til. Dette var i tiden før man begynte å dra på ferie til andre land og andre steder, sier Barland, som selv er oppvokst på landet.

Og mens vi i dag diskuterer hvor stor prosentandel kristendommen skal ha i religionsundervisning, var ikke dette et spørsmål før i tiden. Barland minner om at for en generasjon eller to siden så het det ikke faget KRLE eller KRL, det het Kristendomskunnskap eller KR, punktum, DOM. Det stod det på timeplanene. Kristendommen har for øvrig gitt mange språklige bilder som i dag brukes i sammenhenger blottet for religiøsitet. Man snakker gjerne om lange prosesser som ørkenvandring og peker ut en syndebukk.

– Syndebukk er når feil person blir straffet og får skylda, sier Jens Barland, og viser til at begrepet stammer fra Israelfolket som overførte alle sin synder på den fineste bukken før de sendte den til ofring i ørkenen. I dag bruker imidlertid mange begrepet for å beskrive en person som faktisk er skyldig i sin synd.

– Når man ikke kjenner opprinnelsesfortellingene, så tillegger folk ordene mening og dikter opp sine egne historier. Bibelens fortellinger er opprinnelsen til mye i språket vårt, og det går tapt med mindre bibielkunnskap. Nå er det så mange som bruker syndebukk feil at det blir godtatt som riktig. Det er som lyden på schylling, ler Barland, etter å ha uttalt ordet ‘kylling’ med en kraftig påtatt ‘sh’-lyd.

Likevel understreker han at han ikke ønsker å gjøre seg selv til en forkjemper for fordums tid.

– Jeg er ikke i mot at gamle ord blir borte, men kunnskapen om dem er verdifull, sier han.

Likpinner og røkejakker

«Røyker de en Tidemand, gleder De Dem selv og en sidemann.» Slik lød Tidemands røykereklame på 30-tallet. Røyking er et symbolsk eksempel på hvordan ting kan forandre seg i samfunnet, mener Barland. Røykeloven fyller 15 år i 2019, langt færre enn før røyker og det er også ganske vanlig at folk bytter ut den klassiske sigaretten til fordel for vaping av e-sigaretter eller nikotin-tyggis.

– Nå er jo røykerne en pariakaste, et folk du vil utrydde, de er forfulgte. De skal ikke engang få røyke ute, og røykeloven skal utvides til å inkludere busstopp og perronger. Røykerne skal fortrenges.

Men så sent som på 90-tallet var røykernes status helt annerledes. Da Barland var ung journalist i Dagbladet innførte han en praksis på kontoret der maks to personer kunne røyke om gangen. Hvis ikke ble det så veldig røykfullt. I avisens røykerom kunne man finne ‘likpinner’ på ‘røkebordet’. Salem og Merit produserte mentol-sigaretter for kvinnene. Dessuten fantes det egne sigaretter som skulle hjelpe mot astma.

– I gamle dager skulle røykerne se ut som filmstjernene, sier Barland, og imiterer Hollywood-glamour fra en svunnen tid ved å løfte kokett på armen.

– Det var egne røykeseremonier for det sosiale samværet.

Etter at måltidet var spist i de fornemme hjem, gikk mennene til røykerommet med røkejakkene sine, de som hadde spesialdesignede lommer der utstyret passet nedi. I redaksjonen til Dagbladet på 90-tallet var røykerommet et sted for sosialisering.

– Jeg syntes jo røyking var helt forferdelig, men jeg stakk innom røykerommet for å være en del av det sosiale.

Børstraktor og mong

Jappetida. Årene på 1980-tallet da individualisme, ambisjoner om personlig gevinst og økonomien som sådan fikk et oppsving. Det var en tidsepoke som skapt for nye og kreative, språklige bilder.

– Et ord fra jappetida er børstraktor, i dag kaller vi det en SUV. En børstraktor var når noen tjente så mye penger på børsen at de skulle ha seg en stor, flott bil, men ikke kjøpte en racerbil, men kjøpte en svær firehjulstrekker. Det var tegn på at du var nyrik, og typisk fra jappetiden på 1980-tallet.

Litt harry, med andre ord.

Og da Statoil skulle bygge ut raffineri på Mongstad i det 80-tallet sneglet seg mot sin ende, gikk det ikke helt etter planen. Utbyggingen førte til enorme overskridelser og tvang den daværende Statoil-sjefen Arve Johnsen til å gå av.

– Dette var en av de store industriskandalene. Da hadde man brukt mer enn seks milliarder kroner mer enn budsjettert.

En mong ble deretter en benevnelse på seks milliarder kroner.

– Hvor stort er forsvarsbudsjettet? Det kan telles monger.

I dag høres en gammel milliard bare ut som et billig valgkampløfte, legger Barland til.

Sender laken via Vipps

Det er ikke bare røkebordet som har forsvunnet. Også telefonbenken har mistet sitt bruksområde og dermed også forduftet fra vokabularet. Før var det en «helt selvfølgelig gjenstand i heimen», men da Barland tok møbelet med på boklansering, kunne ikke 16-åringen på første rad forklare hva det var.

– Man trenger ikke lenger en egen plass til telefonkatalogen. Unge er kanskje ikke kjent med at Gule Sider faktisk var en gul bok, ikke bare et nettsted, sier Barland.

Kanskje ikke et hyppig brukt møbel i 2018, men et raskt søk på finn.no kan avsløre at retro telefonbenker i teak selges for over tusenlappen. Eller, for mer enn et laken, da.

– Hvis jeg skal sjekke med ungdommen om de forstår hvor raus jeg er med dem, så spør jeg et av barna mine: «skal jeg vippse deg et laken?» I dagens kontekst hadde man kanskje vært redd for at dette skulle bli en me too-sak.

– Et laken var en betegnelse på en tusenlapp. De gamle tusenlappene var tre ganger så store som de andre sedlene, så det var en ordentlig svær pengeseddel. Noen kalte den også trebretting fordi du måtte brette den tre ganger for å få den ned i lommeboka.

Verdiforandringer

Språk forandrer seg med teknologi. Det er ikke så mange som husker at man trengte en DOS-diskett for å laste inn operativsystemet i det man skrudde på en datamaskin. I dag er Windows og iOS en selvfølge. Et barn vet ikke hva som menes med telefonrør. Det er ikke noe rør som henger fast i en iPhone.

– Gjenstander som er knyttet til teknologi forandrer seg så fort at det tar veldig kort tid før det blir abstrakte begreper. Gjenstands- og teknologiutviklingen gjør at ting blir gammeldags og vi glemmer at det var der, sier Barland.

Tankene våre, følelsene våre og fenomener vi observerer må ha ord. Det er det som blir språket. I et moderne samfunn så forandrer tingene seg. Ergo, så forandrer språket seg.

Holdninger i samfunnet endrer seg i takt med ordene. Eller er det ordene som følger takten til holdningene? Når nye fenomener oppstår, trenger vi nye ord. Språket gjenspeiler nye verdier. Eller tapet av de gamle.

Å be om forlatelse

– Jeg har et favorittord i en sjanger som sier litt mer om verdier. I dagens samfunn har vi veldig lett for å beklage og kreve en unnskyldning hver gang noen har gjort noe gærent. Når du sier ‘sorry’ i dagens samfunn behøver det nødvendigvis ikke å bety noe som helst. Du dulter kanskje borti noen og sier ‘sorry’ selv om du gjorde det med vilje for å få personen til å flytte på seg. Beklager og unnskyld betyr heller ikke så mye. ‘Beklager at du følte noe’.

– Men hvis du ber ‘om forlatelse’ – det er den gamle måten, og det kommer vel dypere fra sjelen og er en ekte beklagelse, sier Barland.

Han mener at det kostet mye og stakk dypere i følelseslivet da han som rampete skolegutt var en spilloppmaker som gjorde ablegøyer, og frøken ba ham be om forlatelse.

– Det gjenspeiler også en verdiendring i samfunnet hvor den typen uttalelser faktisk hadde en mye større betydning i samfunnet enn i dag. Det sier også noe om hensynet til andre mennesker som var viktig før, sier han.

Eksosrype

Alle verdier som forsvinner er ikke et tap. For eksempel er det helt greit at vi har kvittet oss med en del av kjønnstitlene, mener Barland. Ekspeditrise, hallodame, frøken og barnepike er utdatert.

– Noe er det ennå, man sier jo fremdeles fylkesmann. Selv om Tora Haug kalte seg ‘fylkeskånå’ da hun var fylkesmann i Rogaland. Likestillingen er et eksempel på et område som har fått veldig store språkendringer, sier Barland.

– Eksosrype er et annet sånt eksempel. Det var hun som satt bakpå motorsykkelen.

Vi har blitt mer jevne på de fleste plan i språket, mener Barland.

– Før tiltalte du folk med De og Dem, det var en mye tydeligere underordning. Det var en større respekt for autoriteter. Sånn sett er det jo positivt at vi har blitt mer jevne, at vi har blitt mer dus med hverandre.

Ord som skal forstumme

De virkelige sosiale mediene var da hele søskenflokken krabbet sammen og la seg tett i tett foran radiokabinettet for å få med seg «Barnetimen for de minste», mener Barland. Fordi å eksperimentere med ord er å utforske språket, ønsker han at «Glemmeboka» skal inspirere til samtale om ordenes betydning.

Noe av det som går tapt med det gamle er nyanser, mener Barland, og viser til de allerede nevnte uttrykkene sorry, unnskyld, beklager, om forlatelse.

– Det er noen graderinger der som blir litt borte.

Ordsamlingen hans kan aldri bli komplett, men noen ord er også utelatt med vilje.

– Noen ord skal få lov til å bli glemt fordi de representerer negative verdier som var i samfunnet før, sier Jens Barland.

Dagens besteforeldre-generasjon syntes kanskje ikke det var så problematisk å omtale minoriteter med karakteristikker som nå blir ansett som svært negative. Ord er jo bare ord? Men ord er ikke noe uten en tillagt betydning, og betydningen forandrer seg. Språklige hersketeknikker har blitt brukt mot marginaliserte grupper, og en god utvikling i samfunnet er at slike ord lar seg forstumme. Skriver Barland på siste side i «Glemmeboka».