Utleverte liv

Det er mange som har kastet seg på blogge-bølgen. Mange har gitt opp, fordi de ikke blir lest, men noen slo igjennom. De fikk tusenvis av følgere og blir mer lest enn vanlige aviskommentarer. Avisene begynte å interessere seg for bloggerne og skrev om dem. TV-selskapene begynte å invitere bloggere som deltagere i ulike programkonsepter, «Farmen» og «Skal vi danse» inkludert. En rekke bloggere er rett og slett blitt A-kjendiser, og i løpet av denne bokhøsten har de også for alvor inntatt en arena som der nåløyet er trangt: forlagene.

Noen bloggere har riktignok gitt ut bøker tidligere, men i høst er de mange. Alle disse virtuelle navnene, som i seg selv er blitt unike merkenavn, har i år gitt ut bøker: Annijor. Anna Ramussen (tidligere Mamma til Michelle), Funkygine, Sophie Elise, Sraad, Camilla Phil, Funkygine, Martinehalvs og Pilotfrue.

Ung trend

Med unntak av Camilla Phil, er alle disse bloggerforfatterne under 30 år. Fem av dem har ikke en gang rukket å bli 25. At så mange unge forfattere fra bloggsfæren slipper til hos forlagene, er en ny trend.

Tre av de unge blogger-forfatterne har til og med sluppet til med historier om seg selv og sitt liv på de store og virkelig tradisjonstunge forlagene. Sophie Elises bok «Elsk meg» er gitt ut av Cappelen Damm, Gyldendal gir ut Anne Rasmussens bok «Naken» og Aschehoug står bak «Drømmen om en baby» av «Pilotfrue» Julianne Nygård.

Kommersiell logikk

Bloggerne har en god stund dominert den lett diffuse internett-verdenen, men bak toalettmappen fra Louis Vuitton, de falske øyevippene og et ønske om å fremheve det man selv ønsker at skal være gjenstand for oppmerksomhet, finnes det noe mer og bøkene har gitt bloggerne en arena der de kan snakke om flere sider av sin egen virkelighet.

Forlagene er en publiseringskanal der man ikke kan ta for gitt at man kommer til. Mange blir refusert. Elisabeth Eide, medieforsker og professor ved journalistikkutdanningen ved Oslomet, synes imidlertid ikke det er så underlig at forlagene nå satser på bloggerne:

– Alle vil ha et publikum og for tiden er det de sosiale mediene som trekker mest oppmerksomhet. Det er klart at forlag, som skal tjene penger, kapitaliserer på dette. Det er en, ikke så ikke veldig finurlig, kommersiell logikk i dette som blir fruktbar for begge parter, sier Eide.

Selger på navn

Den av bloggerne som har fått mest oppmerksomhet etter å ha gitt ut bok denne høsten, er nok Anniken Jørgensen, eller Annijor. Hennes selvbiografiske «Bare en natt til», som er utgitt på forlaget Panta, ble gjenstand for debatt ettersom hun utleverte personlige detaljer ikke bare om seg selv og eks-kjæresten, men også om eks-kjærestens bestekompis Simen Auke, som utgjør den ene halvparten av duoen Broiler. En annen debatt handler om tematikken i bøkene. I Dagsavisen skriver debattredaktør Bente Rognan Gravklev at forlagene skylder ungdommen mer enn personlige historier om angst og depresjon servert via en bloggbokfest.

– Vi kan ikke forvente at den litterære offentligheten skal være upåvirket av den digitale utviklingen og sosiale medier, men det som kanskje har skjedd særlig de siste 20 årene, er at festivaler og andre litterære arrangementer selger mer på navn enn innhold, sier Elisabeth Eide.

– Det er vel kanskje en trend i tiden som har med kommersialisert individualisme å gjøre.

Savner stemmene utenfra

En fellesnevner for blogger-bøkene er at de byr på engasjerende og personlige historier fortalt av individer som over ganske lang tid har utøvd den kunsten det er å skape oppmerksomhet rundt seg selv i offentligheten.

– Populære bloggere har en unik kontakt med leserne sine og deres kraft ligger nettopp i denne personlige kontakten med leserne, skriver Mona Ek, kommunikasjonssjef i Aschehoug i en e-post til Plot.

– Det er naturlig for forlag å følge med på hva som skjer i bloggverdenen, og det har endret seg mye på få år.

Medieprofessor Elisabeth Eide påpeker på sin side at det sterke fokuset på denne type bøker går på bekostning av andre typer historier som kunne beriket den litterære offentligheten.

– For eksempel har vi i Norge etter hvert mange friby-forfattere (forfulgte forfattere som er blitt tilbudt et fristed, red.anm.) som har blitt forfulgt for å bruke ytringsfriheten sin i andre land, og som har problemer med å utgi sine litterære verk i Norge. På tross av suksess i hjemlandet.

Selv ble Eide nylig kontaktet av en forfatter som lever som flyktning i Norge, og som har flere utgivelser bak seg i eget hjemland.

– Personen fikk oppmuntrende ord fra forlaget, med beskjed om å prøve et annet forlag.

Overskygger andre

Prioriteringer hos forlagene, vil alltid føre til at noe vil falle i skyggen, men Eide stiller spørsmål ved om forlagene er villige til å legge inn den samme energien for å få andre type personlige historier opp og frem i offentligheten.

– Jeg skal ikke si at forlagene prioriterer dårlig, men jeg kan si at det særlig går utover forfattere med utenlandsk bakgrunn som bringer perspektiver fra den store verden der de selv har opplevd for eksempel undertrykking og lidelse. De har problemer med å komme til.

Eide ønsker ikke å uttale seg om kvaliteten på de nye bloggbøkene, siden hun ikke har lest noen av dem.

– Men du kan jo si at denne kommersielle driven kan ha en tendens til å overskygge andre kvalitativt gode prosjekter.

Kvalitet står alltid på listen når man bedømmer et bokprosjekt, argumenterer imidlertid markedssjef i Gyldendal, Harald Ofstad Fougner.

– Både forlag og forfatter har et ansvar når det gjelder å vurdere kvalitet og etiske hensyn, sier han, og legger til at bøker skrevet av bloggere varierer ganske mye i form.

– For eksempel skriver Linnéa Myhre også skjønnlitteratur.

Utleverte liv

Når det gjelder debatten om utlevering av andres privatliv, så er det ikke bare bloggere som står i den type debatter. To av de største debattene om dette de siste årene, har handlet om utlevering av nær familie, først i forfatter Karl Ove Knausgårds Min Kamp»-bøker og nå nylig i Hjort-søstrenes bøker.

Elisabeth Eide minner også om at det var stor oppstandelse da Agnar Mykle slapp «Sangen om den røde rubin» i 1956, der flere nøkkelpersoner i romanen var lette å identifisere.

Samtidig må det settes et skille mellom selvbiografi og virkelighetslitteratur, mener hun. Ifølge henne er det positivt at den etiske debatten fortsetter.

– Vi vet for lite om hvordan et litterært utlevert liv påvirker livet til den som blir utlevert.

Tar styringen

Mange har ment og mener mye om unge kvinner som blogger om sine egne liv, men fordi de selv tar hånd om det mediet de eksponeres i, bloggen, så har de unge kvinnene i stor grad selv tatt styringen.

– Det har mange positive trekk ved seg. Man går ut av objektsposisjonen og gjør seg selv til et subjekt, påpeker Elisabeth Eide.

Mange viktige temaer blir dessuten belyst gjennom utlevering av egne liv. Tabuer blir omtalt og andre kan kjenne seg igjen i historier som det tradisjonelt har vært «forbudt» å snakke om.

– Flere av bloggerne har vært opptatt av viktige spørsmål som spiseforstyrrelser, trakassering og problemer i kjærlighetslivet. Man skal ikke undervurdere det. Denne trenden har nok kanskje også blitt båret frem og styrket av Metoo-bevegelsen, sier Eide.