Grunnskolen er bakpå

Publisert: 1. april 2016 kl 11.56
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Det er klart at basisfagene norsk, matematikk og engelsk er viktige i grunnskolen, men dette er ikke nok. Barn er en heterogen gruppe med ulike preferanser og interesser. Med en smal faglig bredde i timeplanen, vil det være mange som ikke finner sitt fag eller sitt interesseområde gjennom grunnskoleopplæringen.



Selv om grunnskolen etter opplæringsloven skal gi likeverdig og tilpasset opplæring for alle barn og unge, tas det ikke hensyn til at barn har ulike faglige preferanser. Alle foreldre vet at barn er ulike, og at de engasjerer seg i varierende grad i ulike tema ut ifra personlighet, interesse og det de ellers har tilegnet seg av kunnskap i enhver alder.



Koding som nytt valgfag!

Saken fortsetter under annonsen


En gladnyhet, i alle fall rundt vårt middagsbord, var at koding blir nytt valgfag i ungdomsskolen. Elevene skal gjennom valgfaget få lære hvordan datamaskiner og programmer virker, og de skal få opplæring i ulike programmeringsspråk og deres bruksområder. Målet er å øke interessen for teknologi og realfag. I første omgang er dette et pilotprosjekt i 30 kommuner fra høsten. Kommunene hadde frist til 1. mars for å søke om å få delta. Vi krysser fingrene for at vår kommune har søkt og får delta.



Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at elevene vil kunne erfare at realfagene er kreative og spennende gjennom å lære koding. Dette stemmer godt med våre erfaringer. Koding er kjempeinteressant for barn. Våre barn har fått delta på kodeklubben for barn på NTNU. De starter med Scratch (et blokkbasert programmeringsspråk der de lærer å lage enkle spill), fortsetter med Python (et tekstbasert programmeringsspråk), Java (objektsorientert programmering) og ikke minst programmering av plugins til Minecraft!


Saken fortsetter under annonsen

Norge henger etter



Frem til nå har det vært foreldrenes oppgave å introdusere barna for koding eller finne frem til passende tilbud. At flere barn får denne muligheten, kan trolig bidra til at flere oppnår mestringsfølelse i grunnskolen fordi det kreves noe annet enn i de andre fagene. Dette kan handle om egenskaper som eksperimentell kreativitet, selvstendighet og sterk vilje, sans for logisk problemløsning og evne til å bli dypt oppslukt av noe.



Saken fortsetter under annonsen

Flere med grunnleggende interesse for koding vil være et viktig bidrag til Norges tredje største sektor, IT-sektoren. Andre land som Finland, Estland, Australia, Storbritannia og Frankrike ligger langt foran Norge med programmeringsfag i grunnskolen, så nå haster det om vi skal henge med.



Kan innføres i barneskolen



Mange som ikke fullfører videregående opplæring, mister mestringsfølelsen allerede i barneskolen. På NTNU-klubben kan de delta fra 4. klasse, og kanskje bør enkel koding som fag innføres for alle elevene allerede på dette trinnet. Kanskje også enda tidligere.

Saken fortsetter under annonsen


Dersom politikerne mener alvor med at Norge skal bli sterk på teknologi og innovasjon, må fremtidens arbeidskraft tidlig introduseres for de spennende fagene slik at de får lyst til å lære mer. Kanskje bør basisfagene endres? Kanskje kan det brukes mindre tid for eksempel på engelsk? Mange 14-åringer er i dag bedre i engelsk enn sine lærere og foreldre. Mange 10-åringer kan mer om praktisk bruk av PC og feilsøking enn voksne.



Dette er ikke en utvikling som vil stoppe, den neste generasjonen vil trolig alltid være mer global og teknologisk kompetent enn den forrige. Dette må også reflekteres i grunnskolen. Dagens barn har helt andre muligheter for effektiv trening på rettskriving og matematikk gjennom godt tilpasset undervisningsteknologi enn tidligere generasjoner. Men det er i dag i stor grad opp til foreldrene å finne frem til gode undervisningsspill som erstatter noe av tiden som ellers brukes på underholdningsspill. Vi opplever dessverre sjelden at det kommer gode tips fra skolen. 


Saken fortsetter under annonsen

Å innføre koding som valgfag i ungdomsskolen er en start, men seleksjonseffektene vil være sterke – sannsynligvis i favør av guttene. IT-sektoren trenger flere jenter. Vår erfaring er at interessen for koding i ung alder ikke handler om kjønn, men om hvilke muligheter de får til å lære.



Spennende fag introduseres for sent



Kanskje bør også andre fag introduseres mye tidligere enn i dag. Introduksjon i kjemi, mekanikk, elektronikk og fysikk ville gitt mange større muligheter til å «finne sin greie» og få tilstrekkelig interesse for skolen selv om de foreløpig skulle mangle mestring i andre fag.



Om grunnskolen skal bli mer spennende og mer i tråd med ambisjonene politikerne har for Norge som kunnskapsnasjon, må tidlige tapsopplevelser erstattes med at hvert enkelt barn finner noe de fatter interesse for. For mange kommer de spennende fagene for sent i opplæringen, og de mister tidlig interessen for utdanning og studier.



For å opprettholde skoleinteressen blant flere unge, bør grunnskoleopplæringen inkludere nye og/eller spennende fag som kanskje også gir et større læringspotensial. Koding kan for eksempel bidra til større interesse og forståelse for anvendelsen av matematikk. Samtidig bidrar dette til en sterkere kobling mellom grunnskoleopplæringen og behovene i arbeidsmarkedet.



Denne Velferdkommentaren står på trykk i magasinet Velferd nr. 1-2016. Klikk her for elektronisk utgave.