Annonse
KRAV TIL ARBEIDSGIVERE: Statsminister varslet en inkluderingsdugnad under regjeringsforhandlingene på Jeløya. Men dugnaden må kanskje erstattes av en tøff linje med like klare aktivitetskrav til arbeidsgivere som regjeringen stiller til trygdemottakere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Leder

Leder​Jern-Erna mot jernlov

– BRORPARTEN AV ARBEIDSGIVERE i Norge ønsker å gi folk med utfordringer en sjanse. Men de private virksomhetene opererer i konkurranse med andre private virksomheter. Jernloven i arbeidsmarkedet er at en bedrift ikke kan ha ansatte som ikke forsvarer lønna si.

Slik lød kommentaren NHOs sjeføkonom Øystein Dørum ga til nyhetsbyrået ANB da Statistisk sentralbyrå (SSB) denne uka offentliggjorde nye tall fra sin arbeidskraftundersøkelse.

«De som ikke klarer produktivitetsnivået har vi råd til å ha på trygd i Norge.»

Tallene viser at andelen yrkesaktive i befolkningen går nedover, og mest nedover går det for aldersgruppen 25-29 år. Vi må helt tilbake til 1994 for å finne lavere yrkesdeltakelse for denne aldergruppen, fortalte SSB.

– DETTE ER EN utvikling i feil retning, fastslo NHO-økonom Dørum. Samtidig ga han uttrykk for at arbeidsgiverne må overlate til velferdsstaten å ta seg av folk som ikke lever opp til arbeidslivets produktivitetskrav.

– De som ikke klarer produktivitetsnivået har vi råd til å ha på trygd i Norge, sa Dørum til ANB.

Jernloven Øystein Dørum viser til, er en av utfordringene regjeringen står overfor når den skal gjennomføre sin planlagte dugnad for å få flere inn i arbeidslivet. Inkluderingsdugnaden ble varslet i regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya 14. januar, og statsminister Erna Solberg har gjort det klart at hun vil ha arbeidsgiverne med på dugnaden.

SPØRSMÅLET ER IMIDLERTID om det holder med en dugnad for å hindre at sysselsettingen i Norge fortsetter å falle.

Ifølge Store norske leksikon er dugnad en «frivillig felles innsats, uten betaling». Og selv om det skulle medføre riktighet at brorparten av arbeidsgivere i Norge ønsker å gi folk med utfordringer en sjanse, er det ikke dermed sagt at de er villig til å yte en frivillig, ubetalt innsats for å få dette til.

«Erfaringer med IA-avtalen viser at gode intensjoner ikke er nok.»

Vi har hatt en inkluderingsdugnad i Norge siden 2001. Den henter Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Denne dugnaden er et samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og regjeringen, og innebærer blant annet at NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner har forpliktet seg til å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne skal komme i arbeid.

Status for denne dugnaden er imidlertid at arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt funksjonsevne er like lav som da den første IA-avtalen ble undertegnet for 16 år siden.

HVA REGJERINGENS NYE inkluderingsdugnad skal inneholde, er ikke klart. Men erfaringer med IA-avtalen viser at gode intensjoner ikke er nok. De ulike gulrøttene regjeringen har lokket med, blant annet Nav-ordninger for bedrifter med IA-avtale, har heller ikke gitt de ønskede resultater.

Det kan hende at det ikke holder med gulrøtter, men at man også må vurdere å ta i bruk pisken. Kanskje må det stilles krav til arbeidsgivere om at de ansetter folk som sliter med å få innpass i arbeidslivet.

Myndighetene kan for eksempel stille krav om inkludering av funksjonshemmede i bedrifter som vil selge varer og tjenester til det offentlige, slik forskere har foreslått.

DA ERNA SOLBERG på begynnelsen av 2000-tallet var kommunalminister med ansvar for innvandringspolitikken, fikk hun tilnavnet Jern-Erna. Som regjeringssjef har hun blitt kvitt dette kallenavnet og har bygd opp et image som en omsorgsfull landsmoder.

Det er imidlertid tvilsomt om en omsorgsfull invitasjon til frivillig dugnad er nok til å løse inkluderingsutfordringene i dagens Norge.

Aktivitetskrav til trygdemottakere har vært et mantra for regjeringen de siste årene. Muligens er tiden moden for en tilsvarende politikk rettet mot arbeidsgivere.

FOR Å OVERVINNE næringslivets jernlov, kan det hende at Erna Solberg må hente fram jernkvinnen i seg igjen. Kanskje inkluderingsdugnaden må erstattes av en tøff linje med like klare aktivitetskrav til arbeidsgivere som regjeringen stiller til trygdemottakere.

Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd

 

Annonse
Annonse