Annonse
Foto: Motortion/Dreamstime
Leder

Leder​Slaget om sykelønna

I 1978 FIKK norske arbeidstakere rett til full lønn ved sykdom. Store arbeidstakergrupper hadde allerede forhandlet seg fram til dette; det nye var at det ble en lovfestet rettighet for alle lønnsmottakere.

40-årsjubileet for denne velferdsreformen feires ikke med fanfarer og jubelrop. Tvert imot preges jubileumsåret av heftig debatt om hvorvidt vi har råd til å beholde ordningen vi har hatt siden 1978.

Frontene er steile mellom dem som vil innføre en egenandel ved sykdom og dem som kjemper for å beholde full lønnskompensasjon.

TILHENGERNE AV SYKELØNNSKUTT argumenterer med at Norge både har en rausere sykelønnsordning og et høyere sykefravær enn andre land, og at dette henger sammen. De støtter seg på forskning som viser at innføring av en egenandel ved sykdom er et effektivt tiltak for å få ned fraværet. Det vil gi en innsparing i offentlige velferdsbudsjetter og redusert økonomisk belastning på arbeidsgiverne.

De som vil ha en egenandel, har ikke klart å komme med et fullgodt motsvar til argumentet om at kutt vil ramme skjevt.

Det vektigste argumentet fra motstanderne av sykelønnskutt er at innføring av en egenandel vil skape nye klasseskiller. Med støtte fra forskere spår de at sterke arbeidstakergrupper da vil forhandle seg fram til full dekning ved sykdom eller unngå kutt fordi de kan ta seg en dag eller tre på hjemmekontoret om de ikke føler seg helt i form.

Les også: – Kutt i sykelønna vil føre til et todelt arbeidsmarked

DE SOM VIL ha en egenandel, har ikke klart å komme med et fullgodt motsvar til argumentet om at kutt vil ramme skjevt. Forsikringer om at man vil ta hensyn til sårbare grupper og gjøre unntak for eksempel ved kronisk sykdom rokker ikke ved innvendingen om ressurssterke grupper trolig vil slippe unna en egenandel ved å forhandle seg til bedre ordninger enn andre.

Til syvende og sist er det politikerne som vil avgjøre sykelønnsordningens videre skjebne. Politikerne strides, men signalene fra statsminister Erna Solberg under Arendalsuka tyder ikke på at sykelønnskutt står høyt på regjeringens dagsorden.

«Vi har vært veldig klare på at vi ikke vil gjøre noen endringer i utbetalingen til folk», sa Solberg på direkte spørsmål om hun vil stramme inn på i sykelønnsordningen. Samtidig slo hun fast at hun ønsker endringer som vil gjøre ordningen mer aktiviserende slik at folk kommer raskere tilbake til jobb.

KANSKJE KAN SOLBERG innlegg gi støtet til en mer fruktbar sykelønnsdebatt som handler mindre om kompensasjonsgrad og mer om hvilke andre endringer som kan gjøres for å få ned sykefraværet og få sykemeldte raskere tilbake i jobb.

I slik debatt kan arbeidstakerorganisasjonene få anledning til å vise at de tar det høye sykefraværet på alvor og ikke har nei til kutt som eneste budskap når sykelønn og sykefravær er på dagsordenen.

For Inger Lise Blyverket i Virke har utvilsomt et poeng når hun sier følgende i hovedsaken i dette nummeret av Velferd:

«Det hjelper ikke å få hundre prosent dekning fra første dag hvis man blir varig utstøtt fra arbeidslivet.»

Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd

Velferd + DP

Annonse

Velferd + DP

Annonse