Annonse
Sykelønnsordningen er en buffer i vanskelige liv som kan bety at folk kan fortsette i arbeidslivet etter en nødvendig pause med sykmelding. Foto: Illustrasjon: JrCasas/Dreamstime

Velferdkommentaren​Verdighet i velferdsordningene

Alle land i Europa har systemer for inntektssikring ved sykdom, og de fleste land har ordninger som gir ansatte rett til sykepenger i kortere eller lengre perioder. Det er stor variasjon i hvem som har rettigheter i ordningen, varigheten på rettighetene og kompensasjonsgraden.

Hvem som finansierer ordningen er også ulikt. En kort arbeidsgiverperiode fører for eksempel til at arbeidsgiverne blir viktige portvakter for de offentlige ordningene, og staten stiller derfor typisk strengere krav til oppfølging av sykmeldte, og gir arbeidsgiverne et større ansvar for å få folk tilbake i arbeid.

Svekket ordning i Sverige

«Se til Sverige», sier mange. Det synes å være en utbredt misforståelse at sykefraværet i Sverige gikk ned i perioden 2002-2011 som følge av innføring av karensdag og redusert kompensasjon. Dette er ikke riktig. Sverige fikk karensdagen og gikk fra 100 prosent til 80 prosent lønnskompensasjon i 1993. Dette gav en kortvarig nedgang i sykefraværet, før det igjen økte frem til 2002.

Det skaper store utfordringer for syke mennesker å få arbeidsevnen vurdert opp mot et fiktivt eller teoretisk arbeidsmarked.

I 2008 ble den såkalte «rehabiliteringskedjan» innført. «Rehabiliteringskedjan» innebærer at det skal gjøres vurderinger av arbeidsevnen på faste tidspunkt. For de første 90 dagene vurderes arbeidsevnen i forhold til den jobben som den sykmeldte har, i perioden 91-180 dager skal arbeidsevnen vurderes også mot annet arbeid hos den samme arbeidsgiveren. Etter dag 180 skal arbeidsevnen vurderes i forhold til om man kan ta et normalt forekommende arbeid på arbeidsmarkedet.

Økt utrygghet

Det skaper store utfordringer for syke mennesker å få arbeidsevnen vurdert opp mot et fiktivt eller teoretisk arbeidsmarked, og mot jobber de ikke har. Syke folk forventes altså å klare å skaffe seg nytt arbeid.

LO i Sverige advarer sterkt partene og politikerne i Norge mot å herme etter svenskene når strukturen i sykelønnsordningen eventuelt skal endres.

Den danske modellen

I Danmark er arbeidsgiverperioden 30 dager, og de fleste ansatte har kontrakter som sikrer full lønn ved sykdom i maksimalt 22 uker i løpet av 9 måneder. Men en del ansatte har bare rettigheter i den offentlige ordningen, og i denne er sykepengene 4300 kroner per uke før skatt for en fulltidsansatt.

Fagforeningene i Danmark erfarer at presset for å få ned sykefraværet fører til at alvorlig syke mennesker blir jagd ut i arbeidsutprøvinger og meningsløse ressursforløp, og at alvorlig syke mennesker står uten rettigheter. De opplever at den minste utsikt til bedret arbeidsevne brukes som argument for å avslå tidlig pensjon, og fagforeningene har sammen med en rekke brukerorganisasjoner startet en stor kampanje for å få verdigheten tilbake i landets velferdsordninger.

At folk går på jobb når de er syke (sykenærvær), er et tema som får økende oppmerksomhet av forskere.

Karensdager er ikke en god løsning

I Norge ble den siste karensdagen fjernet i 1978. Hyppige korttidsfravær gjør at mange arbeidsgivere i de nordiske landene ønsker seg karensdager, slik at terskelen for korttidsfravær blir høyere. Dette er forståelig, men vil gi utilsiktede konsekvenser. I omsorgssektoren vil for eksempel mange velge å gå på jobb selv om de er syke, fordi de ikke har råd til å ta inntektstapet karensdager medfører. Dette vil i neste runde føre til at pasienter og brukere blir smittet, og dermed høyere kostnader for kommuner, helsetjenester og samfunnet.

At folk går på jobb når de er syke (sykenærvær), er et tema som får økende oppmerksomhet av forskere, og årsaken er sannsynligvis at sykelønnsordningen strammes inn i mange land. Et annet argument mot karensdager er at mange arbeidstakere i gode jobber vil forhandle seg frem til full lønn ved sykdom, noe som fører til økte forskjeller mellom folk.

Er det forskjell på arbeidere og funksjonærer i rettigheter, vil dette signalisere at rettferdighet og likhet ikke prioriteres.

Sykelønnsordningen er mer enn sykelønn

Det er folk med lav utdanning i tunge og lite fleksible jobber som oftest har behov for sykmelding, og ordningen bidrar derfor til å jevne ut sosiale forskjeller i befolkningen. Men den norske sykelønnsordningen benyttes til mer enn inntektssikring ved sykdom. Det kan være ulike livskriser eller situasjoner på arbeidsplassen som ligger bak behovet for en sykmelding, ikke nødvendigvis en klar sykdom. Legen gjør en totalvurdering av situasjonen og skriver ut en sykmelding om det vurderes som den beste løsningen.

Sykelønnsordningen er derfor en buffer i vanskelige liv som kan bety at folk kan fortsette i arbeidslivet etter en nødvendig pause med sykmelding. Dermed bidrar den norske sykelønnsordningen og legenes sykmeldingspraksis til høyere sysselsetting. Og de fleste er enige i at høy sysselsetting er det viktigste.

Økt arbeidsgiveransvar kan gi lavere sysselsetting

Om arbeidsgivere skal betale mer av langtidsfraværet, vil arbeidsgivere få enda sterkere insentiver til å ikke ansette folk de tror vil kunne komme til å bli sykmeldt, og risikoen er at dette trekker i retning av lavere sysselsetting og et mindre inkluderende arbeidsliv.

Hvor riktige arbeidsgivernes forventninger om fremtidig sykefravær vil være, varierer etter hvor godt de som ansetter kjenner statistikk og årsaksmekanismene bak sykefraværet. Kvinner, eldre og personer med helseproblemer vil være naturlig å unngå å ansette om en bruker sykefraværsstatistikken.

Sier mye om landet som har den

Sykelønnsordningen i et land sier mye om landet som har den. Er det forskjell på arbeidere og funksjonærer i rettigheter, vil dette signalisere at rettferdighet og likhet ikke prioriteres. Danmark er et eksempel på dette.

Et land som velger å la den syke betale første fraværsdag og gi lavere kompensasjonsgrad, signaliserer mistenksomhet og frykt for at ordningen misbrukes. Slik er det i Sverige.

Et land der arbeidsgiverne tar store deler av regningen, viser at de offentlige finansene ikke er robuste nok til å bære ordningen, eller at de velger å bruke skatteinntektene på en annen måte. Dette er tilfelle i Nederland.

Slik sett kan vi si at den norske ordningen er rettferdig, tillitsbasert og signaliserer at landets finansielle situasjon er god.

Av Solveig Osborg Ose, dr.polit i samfunnsøkonomi, seniorforsker i SINTEF

Møt Solveig Osborg Ose på Velferdkonferansen

Forfatteren av denne Velferdkommentaren, Solveig Osborg Ose, er en av Norges ledende forskere på velferdsfeltet. Ose skal holde hovedinnlegget på Velferdkonferansen 2018, som Velferd arrangerer 15. og 16. november.

Her finner du informasjon om konferansen, som har tema "Hele folket i arbeid!":
www.velferdkonferansen.no

 

 

 

Annonse
Annonse