Annonse
APPELL: «Norge trenger flere barn! Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres», sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
Leder

Leder​Å føde for staten

STATSMINISTER ERNA SOLBERGS oppfordring i nyttårstalen om at norske par bør gjøre en innsats i senga for å berge velferdsstaten, har ført til stort engasjement og livlig debatt ved starten på det nye året.

Muligens var Solbergs bønn om økt fruktbarhet mer tenkt som et frieri til Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide enn som en appell til norske kvinner. Og kanskje slo budskapet bedre an i Kristelig Folkeparti enn blant norske kvinner i fruktbar alder.

KVINNERS REAKSJONER PÅ nyttårstalen gir i hvert fall liten grunn til å forvente en fødselsboom om ni måneder. De ser rett og slett ikke ut til å være klare til å ta det ansvaret for velferdsstatens framtid som statsministeren ber dem om.

«Norge trenger flere barn!», fastslo Solberg. Debatten etter nyttårstalen har imidlertid vist at meningene er delte om hvorvidt flere barn er det som skal til for å berge velferdsstaten. Forsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå har for eksempel benyttet anledningen til å minne om at nordmenn flest er et tapsprosjekt.

HOLMØY HAR BEREGNET at gjennomsnittsnordmann i løpet av livet vil bidra klart mer til offentlige utgifter enn til skatteinntekter. Spesielt kvinner er en tyngende utgiftspost, ifølge forskerens beregninger.

– Det er mange gode grunner til å få barn, men jeg tror de fleste selv kjenner til disse. Varig styrking av offentlige finanser er ikke blant disse grunnene, sier Holmøy til Dagens Næringsliv.

Omsorg for velferdsstaten har trolig begrenset påvirkning på nordmenns sex-vaner.

TIL TROSS FOR slik dokumentasjon på at hver og en av oss er en utgiftspost i samfunnsregnskapet, er det foreløpig ingen som har lansert nullbarns-familien som en løsning på velferdsstatens utfordringer. Men flere har påpekt at det er andre måter å styrke velferdsstaten på enn å sette flere barn til verden.

«De som kan redde velferdsstaten er allerede født», fastslår direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (SSP). Dersom vi greier å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen i Norge med ett år, betyr det en samfunnsøkonomisk gevinst på 40 milliarder kroner i året, viser beregninger SSP har gjort.

– Hvorfor snakker ikke statsministeren om det? spør Østerud.

FORKLARINGENE PÅ AT fødselstallene synker, spriker også. Noen har forklart det med at velferdsordningene for barnefamilier er for dårlige. Men det er en sannhet med modifikasjoner.

I perioden 1996 til 2017 økte overføringene til barnefamiliene med godt over 40 milliarder 2017-kroner, ifølge beregninger som Aftenposten har gjort.

Avisen påpeker at lengden på foreldrepermisjonen har økt, at kontantstøtte er innført og at det er blitt flere og billigere barnehager. Barnefamiliene har også hatt en kraftig inntektsøkning de siste 20 årene.

BLANT DET VI kan utlede av debatten etter statsministerens nyttårstale, er at det er ikke snevre økonomiske regnestykker som avgjør kvinners (og menns) valg om å få barn eller ikke. Og omsorg for velferdsstaten har trolig begrenset innflytelse på nordmenns sex-vaner.

Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd

Annonse
Annonse