Annonse
BARNETRYGD OG PRIVATISERING: Kristelig Folkepartis nestleder Kjell Ingolf Ropstad (t.h.) kan glede seg over økt barnetrygd, men risikerer kritikk for en politikk for mer konkurranseutsetting og privatisering. Bildet viser Robstad sammen med statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande under regjeringsforhandlingene på Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Leder

Leder​Blandet velferdsbudskap fra ny regjering

REGJERINGEN VIL SKAPE et bærekraftig velferdssamfunn.» Det er sentralt budskap i den politiske plattformen til den nye fireparti-regjeringen, som ble framforhandlet på Granavolden på Hadeland.

En vel så dekkende, men ikke like fengende oppsummering av Granavolden-plattformen, kunne være: «Regjeringen vil utrede mulighetene for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.»

Dokumentet bærer bud om at de som lever av å lage utredninger, strategier og stortingsmeldinger, vil ha gode tider framover.

IFØLGE EN OPPTELLING Dagens Perspektiv har foretatt, viser regjeringserklæringen til 36 strategier som skal utarbeides eller videreutvikles, 34 utredninger som skal gjennomføres og 27 stortingsmeldinger som skal utarbeides, gjennomføres eller følges opp.

I tillegg er det en rekke andre tiltak som regjeringen vil vurdere. Blant de 119 gangene ordet «vurdere» dukker opp i erklæringen, finner vi blant annet at regjeringen vil «fortløpende vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet», «vurdere tiltak for harmonisering og forenkling av trygdesystemet», «vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid» og «vurdere og eventuelt følge opp anbefalingene fra sysselsettingsutvalget».

Og så videre.

RETT SKAL VÆRE rett: Regjeringsplattformen inneholder også mer konkrete punkter på velferdsfeltet. Blant de mest konkrete er punktet om at barnetrygden skal økes 7 200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år. Dette, og løftet om at kontantstøtten skal opprettholdes, er utvilsomt populært hos den nye regjeringspartneren Kristelig Folkeparti.

Partiets kjernetropper vil trolig være mer delt i synet på løftet om at regjeringen vil «legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig».

Selv med forbeholdet «der det et er fornuftig», vil dette skape debatt. For meningene om hva som er fornuftig konkurranseutsetting og privatisering vil ikke bare være delte mellom regjering og i opposisjon, men trolig også innad i regjeringen. Hva tenker for eksempel Kristelig Folkeparti hvis konkurranseutsetting fører til at kommersielle aktører vinner fram, mens ideelle aktører taper i konkurransen?

I TILKNYTNING TIL dette er det verdt å merke seg punktet i regjeringserklæringen, der det står at regjeringen vil «stille strengere krav til Navs tiltaksleverandører og sørge for at oppnådde resultater tillegges vekt ved tildeling av oppdrag.»

Dette punktet peker står i strid med det som skjedde da Nav-tiltakene avklaring og oppfølging ble lagt ut på anbud i 2015. Da ble det i anbudsrundene slått fast at erfaring og oppnådde resultater ikke skulle tillegges vekt.

Resultat ble den gang blant annet at kommersielle aktører uten dokumenterte resultater vant store kontrakter, mens ideelle aktører som hadde lang erfaring og gode resultater å vise til, ikke nådde opp.

TIDEN VIL VISE om Granavolden-plattformen innebærer en endring til anbudspraksisen, eller om privatisering fortsatt først og fremst vil gagne de kommersielle aktørene. Men uansett er det lave odds på en spådom om at privatisering og konkurranseutsetting på velferdsområdet vil skape strid i årene som kommer.

Annonse
Annonse