Annonse
FELLESSKAP: For mange kan fellesskapet i et arbeidsmiljø være viktig for å oppleve en meningsfylt tilværelse. (Illustrasjon Jrcasas/Dreamstime)
Leder

Leder​Borgerjobb er bedre enn borgerlønn

ARBEIDSLIVSPOLITIKK ER ET viktig tema når Arbeiderpartiet er samlet til årsmøte i folket Hus i Oslo denne helgen. På dagsordenen står blant annet innstillingen fra partiets arbeidslivsutvalg og votering over et arbeidslivsmanifest.

«Arbeiderpartiets politikk for arbeidslivet skal sørge for at de som står utenfor arbeidslivet, og som Norge trenger for å bygge landet kommer i jobb», heter det i innstillingen fra arbeidsutvalget, som fastslår at «I vårt arbeidsliv trenger vi alle».

PÅ ET ANNET sted i Oslo arrangerer tilhengere av borgerlønn en denne helgen en stor konferanse: Basic Income – Visions for a Brighter Future. Vertskap er organisasjonen BIEN Norge.

BIEN ønsker en ordning der alle nordmenn skal få grunninntekt. Her skal det ikke gjøres forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, eller – for å holde oss til norske forhold – mellom Kjell Inge Røkke og en arbeidsledig, enslig mor. Borgerlønnen skal være en universell ordning, som barnetrygden, men i en helt annen størrelsesorden.

Borgerlønnen bør være på 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs. om lag 240 000 kroner, sa leder for BIEN Norge, Anja Askeland, til Dagsavisen tidligere denne uka.

Til sammenligning er ordinær minstepensjon på om lag 200 000 kroner.

DE POLITISKE REAKSJONENE på ideen om borgerlønn tyder ikke på at det vil bli gjennomført med det første. Skepsisen er stor, og en av dem som har gitt klart uttrykk for sin motstand, er Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik.

Tajik har klart og tydelig slått fast at hun er prinsipielt imot ideen om å gi folk penger uten at det er en forventning knyttet til pengene.

– Arbeiderpartiets ambisjon er både at du skal ha en jobb å gå til og at det skal oppleves som meningsfylt å gå på jobb. Både fordi du har kolleger rundt deg som tilfører livet noe og fordi arbeidet i seg selv gir mening, sa hun i et intervju med Velferd i høst.

ET AV ARGUMENTENE for borgerlønn er at digitalisering og andre utviklingstrekk vil gjøre stadig flere arbeidstakere overflødige.

Vi står på randen av en teknologisk revolusjon innen automatisering, som vil føre til at store deler av dagens jobber vil forsvinne i løpet av de neste par tiårene», skriver BIEN på sine nettsider.

MOT DETTE STÅR politikere som kjemper for at flere folk skal komme i arbeid, og som ønsker at flere skal gå fra heltid til deltid.

Så langt har dommedagsprofetiene om omfattende jobb-død ikke slått til, i hvert fall ikke i vår del av verden.

«Påstandene om at arbeidsmarkedene i Norden skulle raseres av roboter og andre massive endringer har ikke holdt stikk», skrev forskningsstiftelsen Fafo i en pressemelding denne uka.

TILHENGERE AV BORGERLØNN trekker blant annet fram de positive resultatene fra et forsøksprosjekt i Finland som argument for sitt syn.

Forsøket som pågikk i to år og ble avsluttet i desember i fjor, har fått stor internasjonal oppmerksomhet.

«Borgerlønn har ikke ført til at arbeidsdeltakelsen har sunket i Finland, men snarere til bedre helse, mindre stress og bedre livskvalitet i tillegg til å skape trygghet, håp og et positivt syn på fremtiden», skriver BIEN på sin blogg.

Det finske forsøket ligger imidlertid langt unna den ordningen BIEN ser for seg i Norge.

Mens BIEN vil ha en ordning der alle nordmenn får borgerlønn – uansett inntekt og arbeidssituasjon – var deltakerne i forsøket i Finland begrenset til en liten gruppe som allerede mottok offentlige velferdsytelser. Der ble borgerlønn dermed en alternativ velferdsytelse og ikke en allmenn ordning.

Beløpet de finske deltakerne fikk var også beskjedent sammenlignet med det BIEN anbefaler. Deltakerne i det finske forsøket fikk et månedlig beløp 560 euro (om lag 5 400 norske kroner etter dagens kurs). Det er under en fjerdedel av det BIEN mener er et passende beløp.

TILHENGERE OG MOTSTANDERE av borgerlønn synes også å være delt i synet på hvor meningsfylt arbeidslivet er.

«De fleste arbeidstakere opplever å ha en meningsfull arbeidshverdag med arbeidsgivere som gir rom for selvstendighet og utvikling», skriver Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg.

BIEN og andre tilhengere av borgerlønn trekker på sin side fram at mange jobber er meningsløse, slik det blant annet er beskrevet i boka Bullshit jobs. Ifølge BIEN-leder Askeland vil borgerlønn utløse kreativitet og fremme gründervirksomhet og lokale initiativer, samtidig som folk får bedre tid til frivillig aktivitet og omsorgsoppgaver.

Undersøkelser som er gjort, viser at det utvilsomt er mange som har behov for tid til omsorgsoppgaver, og mange opplever et krysspress mellom forventninger i arbeidslivet og forventninger i privatlivet.

BORGERLØNN ER IMIDLERTID ikke nødvendigvis det rette svaret på disse utfordringene. For de fleste er deltakelse i arbeidslivet meningsfylt og helsebringende. Selv for dem som har det noen vil kalle bullshit jobs, kan fellesskapet i et arbeidsmiljø være viktig for å ha en meningsfylt hverdag. For svært mange er det andre ting enn lønna som motiverer dem til å gå på jobb.

Sysselsettingsutvalget, som la fram sin innstilling for noen dager siden, tar til orde for en mer arbeidsorientert uføretrygd. Utvalget foreslår å innføre en helsejustert lønn, som skal gjøre det lettere å delta i arbeidslivet selv om man har nedsatt arbeidsevne.

En slik reform er krevende, men i motsetning til borgerlønn tar en helsejustert lønn utgangspunkt i den positive verdien av å delta i arbeidslivet.

KANSKJE IDEEN OM borgerlønn er bedre enn ideen om borgerjobb, slik med det sosionom Silvana Soce framholdt i en kronikk på Velferd.no i fjor:

«Borgerlønn er en dårlig idé. Derimot er det på tide å innføre en ordning med borgerjobb, der staten ikke bare sørger for passive ytelser, men gir alle mulighet til å jobbe og bidra til fellesskapet.»

Annonse
Annonse
Annonse