Annonse
INNSPILLSMØTE: Statsminister Erna Solberg, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Nav-direktør direktør Sigrun Vågeng var blant innlederne da regjeringen inviterte til innspillsmøte om inkluderingsdugnaden. Foto: Øivind Fjeldstad
Leder
Leder

Inkludering - et spørsmål om vilje?

Viljen til å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en var det ikke noe å si på da regjeringen mandag inviterte til innspillsmøte om et av sine store prestisjeprosjekter: Inkluderingsdugnaden.

Under lysekronene i regjeringens representasjonsbolig rett bak slottet i Oslo møtte flere statsråder representanter for organisasjonsliv og arbeidsliv for å diskutere hva som skal til for å få flere av dem som står uten jobb inn i arbeidslivet.

«I dette innspillsmøtet blir det fokusert på hvordan flere store bedrifter kan åpne for personer med ‘hull i CV’-en eller nedsatt funksjonsevne, samt å diskutere dagens tiltak og behovet for andre grep», het det i invitasjonen til møtet.

Representerer inkluderingsdugnaden en reell, politisk nyorientering, eller er det bare gammel vin på nye flasker?

I SPISSEN FOR møtet sto statsminister Erna Solberg, og med seg hadde hun arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Med på laget var også Nav-direktør direktør Sigrun Vågeng.

– Inkluderingsdugnaden er et av regjeringens viktigste prosjekter. Det bør også være et av landets viktigste prosjekter, fastslo Solberg da hun talte til forsamlingen.

Statsrådene og Nav-direktøren lovet at nå skulle regelverket forenkles og samarbeidet med næringslivet styrkes. Og innledere fra lakseoppdrettselskapet SalMar, hotellkjeden Clarion og sportsforhandlerkjeden XXL fortalte om sine vellykkede inkluderingsprosjekter.

Vi har hatt en inkluderingsdugnad før.

SKAL MAN DØMME etter møtet, er motivasjonen og viljen på topp både blant politikere og næringslivsrepresentanter når det gjelder å finne plass til dem som sliter med å få innpass i arbeidslivet. Det er imidlertid et åpent spørsmål hva den gode viljen vil føre til av konkrete resultater.

Representerer inkluderingsdugnaden en reell, politisk nyorientering, eller er det bare gammel vin på nye flasker?

VI HAR HATT en inkluderingsdugnad før. Den heter intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, bedre kjent som IA-avtalen, og er et samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet.

Gjennom IA-avtalen har en stor andel av norske virksomheter hatt status som IA-bedrifter, med samarbeidsavtaler med Nav om å jobbe for inkludering.

Fra 2001 til 2018 har et av målene for IA-avtalen vært å få flere funksjonshemmede i arbeid. Og underveis har avtalen blitt supplert med diverse tiltak og strategier, som for eksempel en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne fra 2011.

IA-avtalen og inkluderingsdugnaden henger sammen.

Tross den gode viljen som har ligget til grunn for IA-avtalen, og tiltakene som har vært lansert for å realisere avtalens mål, har resultatene vært magre når det gjelder å inkludere dem som står utenfor arbeidslivet. Siden den første IA-avtalen ble inngått i 2001, har det ikke vært noen økning i sysselsettingen blant funksjonshemmede.

Statistikken viser at til tross for IA-avtalen, er det lavere arbeidsdeltakelse blant funksjonshemmede i Norge enn for eksempel i Sverige.

DE MAGRE RESULTATENE av 17 års IA-arbeid resulterte i at man skar igjennom da IA-avtalen skulle reforhandles i fjor. I den nye IA-avtalen, som gjelder for perioden 2019-2022 har man ganske enkelt fjernet målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid.

Fra i år har IA-avtalen blitt en rendyrket sykefraværsavtale, der alt handler om å få ned fraværet og hindre at de som er i jobb, faller ut.

NÅ ER DET inkluderingsdugnaden som skal sørge for det man ikke har klart gjennom IA-avtalen.

– IA-avtalen og inkluderingsdugnaden henger sammen, fastslo statsminister Erna Solberg i sitt innlegg på innspillsmøtet om dugnaden på mandag.

Selv om møtet denne gangen handlet om hva næringslivet kan gjøre, vil spørsmålet om dugnaden blir en suksess avhenge mye av hva som skjer i det offentlige.

Det eneste konkrete målet som er satt for inkluderingsdugnaden er at fem prosent av alle nyansatte i staten skal ha hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne. Og nå har alle departementer og underliggende etater fått beskjed om å lage planer for hvordan de skal nå dette målet i praksis.

ERNA SOLBERG HAR selv erkjent at staten har lyktes dårligere enn næringslivet med å inkludere mennesker som står utenfor arbeidslivet. Men ved å sette et konkret mål for nyansettelser i staten har hun varslet en snuoperasjon der regjeringen skal gå foran med et godt eksempel.

Med den store prestisjen regjeringen har investert i inkluderingsdugnaden, vil det ha stor betydning hva som skjer i statlige ansettelsesprosesser i tiden som kommer. Skal regjeringen ha troverdighet når den inkluderer til dugnad, må den vise at den selv er i stand å omsette god vilje til handling som gir resultater.

Annonse
Annonse
Annonse