Annonse
DEBATT OM VELFERD: Spørsmålet om profitt i velferden var et viktig tema under partilederdebatten i Arendal mandag kveld.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Leder

Klare fronter i debatt om velferdsprofitt

VELFERDSPROFITØRER OG PRIVATISERING av offentlige velferdstjenester ser ut til å seile opp som et viktig tema i valgkampen, skal vi dømme etter partilederdebatten på første dag av Arendalsuka.

NRK hadde lagd en vri med fire politikerdueller, der seerne fikk være med på å bestemme hvilke temaer som skulle diskuteres.

Ap-leder Jonas Gahr Støre ble tildelt temaet «profittfrie omsorgs- og velferdstjenester», og han utfordret Frp-leder Siv Jensen til duell. 

STØRE GIKK HARDT ut og anklaget Jensen for ikke å se forskjell på  demensomsorg og en hvilken som helst annen vare. Han konstaterte at store kommersielle kjeder og internasjonale oppkjøpsfond viser økende interesse for å kjøpe seg inn på det norske, statsfinansierte velferdsmarkedet.

«Vi skal heie på de kvinnelige gründerne», svarte Siv Jensen. Svaret bør neppe tolkes som at hun mener det er flust med kvinnelige gründere i internasjonale oppkjøpsfond, men snarere som et forsøk på å bringe debatten over på et annet spor enn det Støre la opp til.

Hvorfor er det greit å tjene penger på en fem-åring i barnehagen, men ikke på en seks-åring i skolen?

TEMAET RØDTS BJØRNAR Moxnes fikk tildelt for sin duell var «velferdsprofitører», og han valgte å duellere med statsminister Erna Solberg.

Rødt-lederen ville gjerne ha svar på hvorfor Høyre er mot profitt i skolen, men for profitt i barnehagen.

– Hvorfor er det greit å tjene penger på en fem-åring i barnehagen, men ikke på en seks-åring i skolen? spurte han.

Det spørsmålet fikk han aldri svar på. I stedet for profitt, valgte Solberg å snakke om kvalitet:

– Vi skal være mest fokusert på kvalitet, på innholdet i tjenesten, ikke på hvilken logo de ansatte har på brystet, sa statsministeren.

DEBATTEN OM VELFERDSPROFITT ble springende, som resten av debatten, og den bar preg av at begge sider valgte å framføre sine innøvde budskap framfor å svare på utfordringene de fikk. Debatten viste imidlertid at det i spørsmålet om velferdsprofitt avtegner seg klare forskjeller mellom de de borgerlige partiene og opposisjonen.

 I lengden holder det ikke å gjenta en hyllest til kvinnelige barnehagegründere.

Foreløpig ser det ut til at opposisjonen er mest på offensiven i dette spørsmålet og at regjeringspartiene må skjerpe sin argumentasjon dersom de skal vinne debatten.

Når Siv Jensen og Erna Solberg snakker varmt om at privatisering gir mangfold og innovasjon, har de sikkert mange med seg. Men i lengden holder det ikke å gjenta en hyllest til kvinnelige barnehagegründere, når det viser seg at store konsern blir stadig mer dominerende i denne sektoren. Når mediene forteller om barnehager som selges til utlandet for hundrevis av millioner kroner, vil mange forvente at regjeringen gir et klart å tydelig svar på hva den mener om dette.

Hvis ikke vil kanskje velgerne heller lytte til Jonas Gahr Støre, som i partilederdebatten konstaterte at et oppkjøpsfond på Malta vet mye om Malta, men lite om norske barnehager og norsk eldreomsorg.

Når selv administrerende direktør Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund i et innlegg i Dagens Næringsliv skriver at hun «har full forståelse for at det vekker oppsikt og bekymring når store summer skifter eiere ved kjøp og salg av virksomheter i barnehagesektoren», bør regjeringen kunne svare på om de deler denne bekymringen.

Ideen om at en velferdsmiks er løsningen på framtidens velferdsutfordringer, kan sikkert vinne gjenklang hos mange velgere.

DEBATTEN OM PRIVATISERING av velferdstjenester er også en kamp om ord. Rødt og andre har hatt en viss suksess med å etablere «velferdsprofitør» som et sentralt begrep i debatten. Som motsvar til dette kjører borgerlige politikere fram begrepet «velferdsmiks», som en bekrivelse på samarbeidet mellom offentlige, kommersielle og ideelle aktører.

Foreløpig ser det ikke ut til at «velferdsmiks» har fått samme gjennomslag som «velferdsprofitør», selv om arbeidsgiverforeningen Spekter og NHO Service og Handel har lagt mye krefter i å selge inn begrepet, blant annet gjennom nettsiden velferdsmiks.no.

Ideen om at en velferdsmiks er løsningen på framtidens velferdsutfordringer, kan sikkert vinne gjenklang hos mange velgere. Men et springende punkt er hvordan tilhengerne av denne miksen ville sørge for at man får en passe blanding av ulike aktører.

NÅR KRF-LEDER Kjell Ingolf Ropstad snakker varmt om ideelle aktører, og blir konfrontert med at de ideelle taper terreng i forhold til de kommersielle, bør han ha et godt svar på hvordan han vil sikre de ideelles posisjon i velferdstilbudet.

Og Ropstad og Siv Jensen må gjerne fortsette å hylle de kvinnelige gründerne, slik de gjorde under partilederdebatten i Arendal. Men da bør de også kunne svare på hvordan de skal sikre at det er disse gründerne og ikke oppkjøpsfond på Malta eller andre kommersielle storselskaper om skal dominere velferdsmiksen i framtiden.

Annonse
Annonse
Annonse