Annonse
ARBEIDSSØKER: Når du får arbeidsavklaringspenger, regner Nav deg som arbeidssøker selv om du har en jobb å gå tilbake til. Foto: Tore Meek/NTB scanpix
Leder

Leder​La syke mennesker få fred til å bli friske

HVIS DU HAR en jobb og blir syk, sikrer den norske velferdsstaten at du kan få full lønn under sykdom i ett år. Er du ikke frisk nok til å jobbe etter dette året, er arbeidsavklaringspenger (AAP) alternativet for de fleste.

Går du over på AAP, mister du en tredel av inntekten. Samtidig definerer Nav deg som arbeidssøker og innrullerer deg i et system der du hver 14. dag må sende inn meldekort for å fortelle hvor mye du har jobbet de siste to ukene.

For alvorlig syke mennesker fungerer dette systemet dårlig. Aftenposten fortalte mandag om den kreftsyke tobarnsmoren Marianne Lied som har opplevd overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger som en stor belastning.

DET HANDLER IKKE bare om at inntekten er redusert, men også om byråkratiet knyttet til å søke om AAP og å forholde seg til regelverket for denne ordningen.

Lied var fortsatt under behandling for kreftsykdommen da sykepengene tok slutt. Hun forteller at hun er blitt dårligere av møtet med Nav og av stresset ved å skulle være tilgjengelig og meldepliktig til Nav.

– Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal måtte sende søknader og meldekort som arbeidssøker når jeg har fast jobb og er syk, sier hun til Aftenposten.

Nå er alle innlemmet i det samme, rigide oppfølgingsregimet.

HISTORIEN TIL MARIANNE Lied avdekker svakheter i det norske velferdssystemet, og spesielt i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Ordningen ble innført i 2010 ved å slå sammen de tre ytelsene rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring og tidsbegrenset uførestønad.

Rehabiliteringspenger var typisk en ordning for dem som var under medisinsk behandling, yrkesrettet attføring var beregnet på dem som på grunn av nedsatt arbeidsevne trengte oppfølging for å komme i jobb, mens tidsbegrenset uførestønad gjerne var en mellomstasjon på vei til varig uførestønad.

Det er åpenbart behov for å reformere systemet.

TANKEN MED Å slå sammen de tre ytelsene var at grensene ofte var flytende og at folk skulle slippe å bli skyflet fra en ordning til en annen. En god tanke, men den innebar at nå er alle innlemmet i det samme, rigide oppfølgingsregimet.

Mens folk som før gikk på rehabiliteringspenger, stort sett fikk være i fred mens de var til medisinsk behandling, kategoriseres de i AAP-ordningen som arbeidssøkere og må fylle ut meldekort hver 14. dag. Det er en ganske meningsløs og slitsom øvelse for folk som har mer enn nok med å takle sin sykdom og som faktisk har en jobb de skal tilbake til når de blir friske nok til å arbeide.

Det er åpenbart behov for å reformere systemet. Å forlenge sykepengeperioden med hundre prosent dekning for utvalgte grupper, som kreftpasienter under behandling, er neppe veien å gå.

For det første vil det neppe være mulig å få politisk gjennomslag for forlenget sykepengeperiode, og for det andre vil det være svært vanskelig å avgjøre hvem som fortjener å hundre prosent lønnsdekning i en lengre periode, og hvem som må finne seg i å få inntekten redusert med en tredel.

Det man definitivt kan og bør få til, er en reform som gjør møtet med Nav mindre belastende.

Det bør imidlertid være mulig å se på justeringer. I dag er det slik at sykepengene varer et år enten du er halvt sykmeldt eller helt sykmeldt, men det bør vurderes om en som er delvis sykmeldt, kan få sykepenger over en lengre periode.

En slik endring vil ikke bety noe for dem som er helt ute av stand til å jobbe mens de gjennomgår langvarig medisinsk behandling, men for mange andre vil det ha en positiv betydning.

DET MAN DEFINITIVT kan og bør få til, er en reform som gjør møtet med Nav mindre belastende. Det må være mulig å få til en mer sømløs overgang fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger for mennesker som er så syke at bare det å skulle sende en søknad til Nav kan være krevende å få til.

Politikerne har bestemt at Nav ikke har lov til å flytte noen automatisk over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger, men at man må søke om det. Dermed er det et politisk ansvar å gjøre systemet enklere.

DET ER OGSÅ et politisk ansvar å gjøre noe med det meningsløse i at folk registreres som arbeidssøkere når de ikke er det, og at alvorlig syke mennesker hver 14. dag må rapportere om sin arbeidsinnsats når de overhodet ikke er i stand i å arbeide.

På Navs nettsider står det at er arbeidsavklaringspenger er en ordning for mennesker som på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Men mennesker som Marianne Lied trenger ikke hjelp til å komme i jobb, de har en jobb. Det de trenger, er ro til å konsentrere seg om å bli friske nok til å vende tilbake til den jobben.

Annonse
Annonse
Annonse