Annonse
BPA-UTVALG: Eldre- og folkeminister Sylvi Listhaug vil sette ned et utvalg for å gjennomgå BPA-ordningen. Bildet er fra statsrådens besøk på Løkentunet sykehjem i Askim i vår. Foto: Berit Roald/NTB scanpix
Leder
Leder

Lite handlekraftig reaksjon på BPA-kritikk

ONSDAG DENNE UKA sendte NRK Brennpunkt en dokumentar om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en tjeneste som skal gi funksjonshemmede mulighet til å styre sin egen hverdag og delta i samfunnet på linje med andre borgere.

Siden 2015 har BPA vært en lovfestet rettighet, men rettigheten som finnes på papiret, er ikke nødvendigvis så mye verdt i praksis.

Det er nesten seks ganger flere klager på BPA enn på andre helse og omsorgstjenester

OM DU SOM funksjonshemmet får BPA, og hvor mange timer assistanse du eventuelt får i uka, avhenger av hvilken kommune eller bydel du bor i. Kommunens eller bydelens økonomi og prioriteringer kan telle mer enn behovet for assistanse.

Kommunene har fått hundrevis av millioner kroner for å betale for BPA. Likevel er det bare 3.500 av de anslagsvis 14.500 som trenger denne assistansen som får den, ifølge Brennpunkt-dokumentaren.

BRENNPUNKT KUNNE OGSÅ fortelle at det er nesten seks ganger flere klager på BPA enn på andre helse og omsorgstjenester. Antallet klager på BPA-vedtak har dessuten økt etter at ordningen ble lovfestet, og flere får medhold enn før.

Mer enn fire av ti klagere får nå medhold hos fylkesmannen. Det er et tydelig tegn på at økonomiske vurderinger i mange tilfeller veier tyngre enn funksjonshemmedes behov og rettigheter når kommunene behandler søknader om BPA.

Dokumentasjonen på at BPA-ordningen ikke fungerer som den skal, burde få alarmklokkene til å ringe i regjeringen.

KRITIKKEN AV DEN ulike BPA-praksisen i kommunene er ikke ny. Brennpunkt-dokumentaren bekrefter det blant andre likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm tidligere har påpekt: At BPA-ordningen ikke fungerer som den skal.

Bjurstrøm har tatt til orde for å flytte hele ordningen ut av helse- og omsorgssektoren.

– Det var jo denne regjeringen som fastsatte BPA som en rettighet. Problemet er at det viser seg at BPA-ordningen ikke fungerer etter intensjonen, sa Bjurstrøm til Dagens Perspektiv i fjor.

DOKUMENTASJONEN PÅ AT BPA-ordningen ikke fungerer som den skal, burde få alarmklokkene til å ringe i regjeringen.

Men reaksjonen fra den ansvarlige statsråden, eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug, gir ikke inntrykk av at regjeringen mener det haster å gjøre noe med problemet.

I Brennpunkt-dokumentaren erkjente statsråden riktignok at dagens situasjon ikke er bra.

– Det blir veldig urettferdig for de enkelte personene det gjelder at det er bostedsadressa di som bestemmer om du får dette tilbudet eller ikke. Det er klart vi ønsker et samfunn der du skal ha like rettigheter over hele landet, sa hun.

LISTHAUG AVVISTE IMIDLERTID at det er aktuelt med sanksjoner mot kommuner som ikke følger loven. I stedet skal det nedsettes et utvalg som skal gjennomgå BPA-ordningen.

– Jeg mener det viktigste nå er at dette utvalget får jobbe og se på eventuelle behov for lovendringer, sa hun.

«Vi setter ned et utvalg! Lik og del!» blir neppe en hit på Facebook.

BRENNPUNKT-DOKUMENTAREN TOK også opp FNs kritikk av Norges behandling av funksjonshemmede. FN har både kritisert de store forskjellene i kommunenes tilbud til funksjonshemmede og at Norge ikke har innarbeidet FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CPRD) i norsk lov.

På spørsmål om hvorfor Fremskrittspartiet i Stortinget har stemt mot å innarbeide konvensjonen i norsk lov, kom Listhaug med følgende svar til Brennpunkt:

– I og med at vi mener det er ivaretatt i dagens lovverk, så stemte man ikke for det. For det var overflødig, så lenge vi tar hensyn til det allerede i norsk lov.

SVARER VIRKER PÅFALLENDE defensivt, spesielt når det kommer i en dokumentar som viser at kommunene ikke følger loven. Da kunne det vært nærliggende å tenke at det ville være gunstig med en ytterligere styrking av rettighetene til funksjonshemmede gjennom å gi FN-konvensjonen større vekt.

I årets valgkamp har Sylvi Listhaug kommet med flere hardtslående, offensive og provoserende utspill. Det har blant annet handlet om at Norge ikke skal ta imot båtflyktninger og –migranter og at folk må få lov til å fortsette å kjøre forurensende fossilbiler.

Dette er saker som ligger utenfor hennes ansvarsområde i regjeringen og som dermed neppe får noen betydning for regjeringens praktiske politikk.

NÅR DET AVDEKKES kritikkverdige forhold innenfor det som er hennes eget ansvarsområde som statsråd, kunne man forventet at hun også der ga en prøve på sin hardtslående retorikk og demonstrerte vilje til rask og resolutt handling.

Det har ikke skjedd når det gjelder kritikken mot at funksjonshemmede ikke får oppfylt sin rett til brukerstyrt personlig assistanse

«Vi setter ned et utvalg! Lik og del!» blir neppe en hit på Facebook.

DET ER IKKE noe galt med å sette ned et utvalg, og med tid og stunder kan det kanskje komme noe positivt ut av det. I mellomtiden ser det imidlertid ut til at landets funksjonshemmede må finne seg i at deres rettigheter til å bestemme over sin egen hverdag og delta i samfunnet ikke blir innfridd.

Annonse
Annonse
Annonse