Annonse
INKLUDERINGSDUGNAD: Siv Jensen, Erna Solberg og Trine Skei Grande lanserte planene for en inkluderingsdugnad på en pressekonferanse på Jeløya 4. januar i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
Leder
Leder

Regjeringen sliter med dugnaden

UNDER REGJERINGSFORHANDLINGENE PÅ Jeløya for halvannet år siden sto Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande side om side og lanserte det som skulle være regjeringens nye, store prestisjeprosjekt: Inkluderingsdugnaden.

Etter mange års mislykket innsats for å få flere funksjonshemmede i arbeid gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), varslet de tre partilederne at nå skulle det bli vei i vellinga. Arbeidslivet skulle åpnes for dem som til nå hadde møtte stengte dører.

Og staten skulle gå foran.

STATLIGE VIRKSOMHETER FIKK beskjed om at heretter skulle fem prosent av alle nyansatte være mennesker med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

Så langt har imidlertid resultatene vært magre, viser en status for hva de ulike departementene oppnådde i 2018. Bare Arbeids- og sosialdepartementet kan si seg rimelig fornøyd, med 4,5 prosent av de nyansatte (30 personer) i målgruppen for dugnaden.

Blant de beste i klassen for øvrig er Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, som begge så vidt har kommet over to prosent. Resten av departementene ligger under én prosent.

De magre resultatene er lite flatterende for regjeringen og dens prestisjeprosjekt.

PÅ BÅNN FINNER vi Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Ingen av dem kan rapportere om en eneste ny medarbeider med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. For Finansdepartementet finnes det ikke tall i rapporten som er framlagt.

De magre resultatene er lite flatterende for regjeringen og dens prestisjeprosjekt. Og spesielt pinlig må det være at de tre partilederne som lanserte dugnaden på Jeløya, kommer dårligst ut.

At verken Statsministerens kontor eller Kulturdepartementet til Trine Skei Grande kan rapportere om en eneste nyansettelse i målgruppen for dugnaden, og at det ikke finnes opplysninger om hva som har skjedd i Finansdepartementet til Siv Jensen, er dårlig reklame for dugnadens frontkvinner.

Les også: Nesten umulig å få fast jobb etter arbeidstrening i det offentlige

EN NY RAPPORT fra SINTEF bekrefter at staten sliter med å leve opp til ambisjonen å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Rapporten «Arbeidsinkludering – Med arbeidsgiverne på laget» gjør et dypdykk i arbeidsgiveres innsats for å inkludere mennesker som av helsemessige eller andre grunner befinner seg utenfor arbeidslivet.

Forskerne fant at både private og offentlige arbeidsgivere er positive til å ta inn folk på arbeidstrening. Men de fant at arbeidspraksis i det offentlige sjelden førte til fast jobb.

Ansettelsesreglene i offentlig sektor gjør det nesten umulig å få ansettelse når praksisperioden er over, konkluderer forskerne.

«I realiteten betyr det at ansettelsesansvaret først og fremst veltes over på private virksomheter», konstaterer de.

DE MAGRE RESULTATENE så langt for inkluderingsdugnaden, har ført til at regjeringen nå har lagt fram forslag som skal gjøre det enklere for statlige virksomheter å inkludere flere i arbeidslivet. Ifølge forslagene, som nå er på høring, skal arbeidssøkere med hull i CV-en behandles på samme måte som søkere med nedsatt funksjonsevne behandles i dag.

– Resultatene kommer ikke av seg selv, og derfor gjennomfører vi endringer slik at statlige virksomheter enklere kan rekruttere bredere og inkludere flere, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland da hun sendte forslagene ut på høring i juli.

FORSLAGENE INNEBÆRER BLANT annet at minst én kvalifisert søker med hull i CV-en skal innkalles til intervju når en stilling skal besettes. Regjeringen foreslår også moderat kvotering, som innebærer at en søker med hull i CV-en kan ansettes dersom han eller hun er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren.

At forslagene til nye, mer inkluderende regler for ansettelser i staten kommer først nå, mer enn ett år siden dugnaden ble lansert med brask og bram, tyder på at regjeringen tok for lett på oppgaven da dugnaden ble planlagt.

Politiske festtaler og oppfordringer til statlige virksomheter om å vise god dugnadsånd er ikke nok til å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Skal staten gå fra sinke til å bli en spydspiss, må hele regjeringen og det statlige apparatet ta inn over seg den erkjennelsen Monica Mæland har kommet fram til:

«Resultatene kommer ikke av seg selv.»

Annonse
Annonse
Annonse