Annonse
URETT: «Lov, sanded, ret» står det på fasaden til Norges Høyesterett på Høyesteretts plass 1 i Oslo. I Nav-skandalen har Høyesterett bidratt til urett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Leder
Leder

Selv Høyesterett har sviktet i Nav-skandalen

48 MENNESKER ER feilaktig dømt for trygdesvindel. 36 av disse er dømt til ubetinget fengsel. Det var bomben arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie slapp på mandag.

Reaksjonene har vært sterke på at Navs feiltolkning av EUs trygderegler har ført til at uskyldige har havnet i fengsel. Og kritikken rammer ikke bare Nav. Også rettssystemet, som ikke har stilt spørsmål ved Navs regeltolkning, har fått velfortjent kritikk.

De 48 justismordene som er avdekket, ble avsagt i tingretter i ulike deler av landet. Sakene stoppet stort sett der. Bare én sak gikk videre til Høyesterett.

Behandlingen i Høyesterett endte med at straffen ble skjerpet for mannen som var tiltalt.

SELV HØYESTERETT UNNLOT å undersøke om Nav hadde vært på trygg juridisk grunn da de gikk til anmeldelse for svindel med trygdeytelser.  Det går fram av dommen i Høyesterett, som Velferd.no har fått tilgang til.

Behandlingen i Høyesterett endte med at straffen ble skjerpet for mannen som var tiltalt.

Rettsprosessen i saken som gikk til Høyesterett, går tilbake til 18. februar 2016. Da tok politimesteren i Sør-Øst politidistrikt ut tiltale mot en mann født i 1951 for forsettlig, grovt trygdebedrageri.

IFØLGE TILTALEN SKULLE mannen fra 19. mai 2010 til 31. oktober 2012 ha forledet Nav-ansatte til å utbetale 309.458 kroner i arbeidsavklaringspenger ved at han unnlot å opplyse om at han i denne perioden oppholdt seg i perioder i utlandet, uten at dette var godkjent av Nav.

Tiltalen slår fast at han ikke hadde krav på arbeidsavklaringspenger mens han var i utlandet, noe vi nå vet er feil. Men Nedre Telemark tingrett, som først behandlet saken, stilte ikke spørsmål ved Navs tolkning av regelverket.

Saken ble raskt behandlet i tingretten, som 6. mars 2016 dømte mannen til fengsel i 75 dager for grovt uaktsomt, grovt trygdebedrageri.

Lagmannsretten mente at mannen muligens kunne ha fått tillatelse fra Nav til å reise utenlands.

MANNEN MENTE STRAFFEN var for hard og anket over straffutmålingen til lagmannsretten. Heller ikke Agder lagmannsrett stilte spørsmål ved Navs tolkning av regelverket, men retten fant visse formildende omstendigheter.

Lagmannsretten mente at mannen muligens kunne ha fått tillatelse fra Nav til å reise utenlands, hvis han hadde søkt om det, og at statens tap dermed kunne være mindre enn det faktiske beløpet mannen var tiltalt for å ha svindlet til seg.

Lagmannsretten reduserte derfor straffen til 45 timer samfunnsstraff, subsidiært 45 dager i fengsel.

DEN DOMMEN SYNTES staten var for mild, og påtalemyndigheten anket saken videre til Høyesterett. Også denne anken gjaldt straffutmålingen.

Heller ikke i landets øverste rettsinstans ble det stilt spørsmål ved Navs regelfortolkning. I dommen som ble avsagt 15. mars 2017, skriver Høyesterett blant annet dette:

«Retten til arbeidsavklaringspenger er blant annet betinget av at søkeren har nedsatt arbeidsevne og behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid, jf. § 11-5 og § 11-6. Det er dessuten et vilkår at vedkommende har opphold i Norge, jf. § 11-3 første ledd.»

Paragrafene det vises til står i Folketrygdloven, men som det har kommet fram denne uka, er kravet til opphold i Norge i strid med EU-regelverket Norge er bundet av.

HØYESTERETT VISER TIL at lagmannsretten hadde redusert straffen fordi mannen, dersom han hadde søkt, kunne ha fått Navs tillatelse til å oppholde seg i utlandet. Denne vurderingen er imidlertid Høyesterett kritisk til.

Riktignok skriver Høyesterett i dommen at saken «skiller seg fra de vanligste trygdebedrageriene, der trygdemyndighetene er forledet til å utbetale ytelser som søkeren ikke under noen omstendighet har hatt krav på». Høyesterett kritiserer imidlertid lagmannsretten for å gjøre vurderinger som hører hjemme i Nav.

«Ikke bare gjør grensen mellom forvaltningsvirksomhet og dømmende virksomhet dette til en nokså fremmed fremgangsmåte. Domstolene har dessuten dårlige forutsetninger for å foreta – i første instans, og som en del av straffutmålingen i en bedragerisak – vurderinger av den typen det her er tale om», heter det i Høyesterettsdommen.

Resultatet ble at Høyesterett opphevet dommen i lagmannsretten og stadfestet den første dommen i tingretten. Det innebar at den endelige straffen for mannen ble på 75 dagers fengsel.

Med denne dommen satte Høyesterett dermed i realiteten sitt godkjenningsstempel på et av de 48 justismordene som har sjokkert Norge denne uka.

Annonse
Annonse
Annonse